Vil ha NRK-program: – Veldig gøy

Ukraina og landets rikskringkaster Suspilne ønsker å lage en ukrainsk versjon av NRK-suksessen «Folkeopplysningen», og ber Norge om økonomisk støtte til å produsere TV-serien.

Det bekrefter ukrainske myndigheter overfor Dagbladet.

– Under fullskalainvasjonen kjemper ikke Russland bare med soldater, stridsvogner og missiler, men også med løgner. Vi kan ikke bekjempe alle løgnene, men vi kan gi det ukrainske folket en vaksine, sier Anna Nesterenko, prosjektleder i Filter, et statlig initiativ ledet av Ukrainas departement for kultur og strategisk kommunikasjon.

Og én av de potensielle bestanddelene i «vaksinen», kan nettopp være et TV-program som «Folkeopplysningen», mener ukrainske myndigheter.

– Vi håper virkelig vi får anledning til å gjøre dette, sier Nesterenko.

Programlederen: – Stor nytte

Det samme gjør Andreas Wahl, programleder for «Folkeopplysningen».

– Personlig hadde det vært veldig gøy, fordi det er et prosjekt som har engasjert meg i et tiår. Og jeg tror det ukrainske folk har vel så stor nytte av en slik serie som det norske folk, sier Wahl til Dagbladet.

Å potensielt kunne se en ukrainsk versjon av «Folkeopplysningen» rulle over TV-skjermer i Ukraina, beskriver han som «spesielt hyggelig og meningsfylt».

– I «Folkeopplysningen» har vi jo forsøkt å opplyse det norske folk og gjøre dem i litt bedre stand til å skille fakta fra desinformasjon, inkludert nyanser på den skalaen. Det er viktig i fredstid, for det setter oss i stand til å ta bedre valg i livene våre, det være seg om helse, økonomi, politikk eller demokrati, men det blir jo satt veldig på spissen i en krigssituasjon. Å kunne skille sant fra usant er nok enda viktigere i dag enn for bare 30 eller 50 år siden, sier Wahl.

Han peker på det samme som ukrainske Filter gjør: At moderne krigføring i enda større grad enn tidligere også benytter seg av informasjon.

– Å påvirke motstanderens folk, er veldig viktig. Dermed forstår jeg at kulturdepartementet i Ukraina ser verdien i å lage noe som bidrar til at folket i større grad er kildekritiske, klarer å skille ulike typer informasjon fra hverandre og identifisere avsenderne, sier Wahl.

Vil hjelpe

Dette legger også den ukrainske kulturministeren Mykola Totsjytskyj vekt på i brevet til Norges kultur- og likestillingsdepartement fra mai i år, som Dagbladet har fått innsyn i.

«Å tilpasse dette formatet for Ukraina, representerer en unik mulighet til å utstyre ukrainske publikum med avgjørende evner til kritisk tenkning gjennom en dynamisk og tilgjengelig tilnærming».

Filter – og ukrainske myndigheter – har tidligere fått tilskudd fra internasjonale organisasjoner for å gjennomføre mindre prosjekter. Disse har, ifølge Filter, vært suksessrike, men har hatt begrenset rekkevidde. 

– Ved å lage et informativt og seerverdig TV-program og sende det på flatene til Ukrainas allmennkringkaster, håper vi å nå bredere ut. Målet er å gå fra mange små prosjekter til noen få store, sier Nesterenko til Dagbladet.

I brevet fra ukrainske myndigheter heter det også at prosjektet har norske samarbeidspartnere. Produksjonsselskapet Teddy TV, ved Magnus Nome, bekrefter at de er i kontakt med ukrainske Filter.

– Vi har allerede hatt flere møter med Filter de siste månedene. Vi stiller veldig gjerne opp med vår ekspertise, men er da avhengig av finansiering. Vi håper politikerne i Norge ser at dette er et viktig prosjekt, sier Nome, en av skaperne av «Folkeopplysningen», til Dagbladet.

Han forteller at prosjektet er i en tidlig fase.

– Vi har snakket med de i Kyiv en stund, og håper vi får snakket med kulturdepartementet snart, sier Nome til Dagbladet.

Bekrefter: Kan være aktuelt

Norges kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffrey (Ap) bekrefter overfor Dagbladet at mulig økonomisk til støtte til prosjektet var et tema da hun møtte Ukrainas kulturminister i Helsinki tidligere i mai. 

– Vi vil undersøke muligheten for støtte gjennom eksisterende ordninger, skriver Jaffrey i en e-post til Dagbladet.

Hun viser til at Norge, gjennom Nansen-programmet, har forpliktet seg til å støtte Ukraina med minst 205 milliarder kroner fram til 2030, og at Nansen-programmet omfatter både militær og sivil støtte. 

– Bidrag til å opprettholde sterke sivilsamfunnsorganisasjoner og et mangfold av frie medier, er en viktig del av Norges støtte på sivil side, herunder gjennom UNESCO, skriver Jaffrey.

– Departementet er ikke kjent med at Norge har gitt støtte til prosjekter av den typen det her refereres til, som dreier seg om samarbeid mellom produksjonsselskaper, legger hun til.

«Folkeopplysningen»-programleder Wahl forteller at det ville ha vært en glede hvis norske myndigheter enten direkte, eller gjennom ulike støtteordninger, hadde funnet penger til å støtte prosjektet.

– Det hadde i så fall vært en interessant måte å drive bistand på, og et eksempel på at bistand kan være så mangt, sier Wahl.

Uklar prislapp

I brevet fra ukrainske myndigheter ber de først og fremst om hjelp til å tilrettelegge for finansiering av prosjektet, og ikke en spesifikk sum med penger.

Hvor mye det vil koste å lage en ukrainsk versjon av NRK-suksessen, er vanskelig å svare på, forteller ukrainske Filter.

– Det er helt avhengig av antall episoder og hvilke temaer man ønsker å belyse. Prosjektet er i en tidlig fase ennå, og vi jobber med å lage et utkast til budsjett, sier prosjektleder Nesterenko.

– Og hvis dere ikke får penger?

– Vi vil uansett gjøre vårt beste for å gjennomføre dette. Vi håper vi får støtte, men etter min oppfatning er ikke dette en idé vi kommer til å legge fra oss, svarer Nesterenko.