Debatt ● Kjetil Eide og Eleni Simeou Askim
Vi har egenberedskap med førti liter vann, primus, havregryn for sju dager og beredskapsvenn. Men fortsatt mangler vi beredskap for fysisk stenge skoler.
Fleksibel utdanning er ikke bare noe som er et godt alternativt for de som har det travelt i livet, skriver forfatterne. — Det kan gi utdanningssystemet kontinuitet i krisetider og må tas på alvor som en del av Norges beredskap.
Foto: FUN
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fleksibel utdanning er ikke bare en trend — det er en
nødvendighet for Norges totalberedskap. Samordna opptak 2025 viser en
tredobling i antall studenter som søker seg til fleksible og desentraliserte
utdanninger de siste ti årene. Tallene
viser etterspørselen fra studenter etter deres behov og dette er det mye
diskusjon om
Men hva med Norges behov for fleksibel og desentralisert
utdanning som beredskap, snakker vi nok om det?
I Totalberedskapsmeldingen
(Meld. St. 9 2024-2025) står det svært lite om hvordan vi skal være
forberedt på å håndtere kriser i utdanningssystemet. Meldingen tar opp behovet
for kunnskap, utdanning og forskning, innen cybersikkerhet, egenberedskap,
samfunnssikkerhet og totalforsvar. Det er også mange tiltak for å tette
kompetansegapet innen disse områdene.
Planen fokuserer på
skolenes/utdanningssektoren bidrag til å styrke kompetanse i kildekritikk,
sikkerhet og cybersikkerhet, forskning og kompetanse i forsvar og sikkerhet. Det
er ingen tvil om at dette er viktig, men vi stusser over en gapende hull i
meldingen når det gjelder utdanningssystemets funksjon og kontinuitet under
kriser.
Vi har egenberedskap med førti liter vann, primus, havregryn for sju
dager og beredskapsvenn, men vi mener at vi fortsatt mangler beredskap for
fysisk stenge skoler.
Når utdanningssystemet ikke fungerer som normalt, får dette
konsekvenser. For elever og studenter, for foreldre som har barn hjemme, og for
arbeidsgivere som vil ivareta ansattes behov, men samtidig må fortsette drift.
Skolenedstengningene
under covid-pandemien fikk negative følger i hele Norge. Ekstremvær med store
snøfall, flom, og rasstengte veier gjør skoler utilgjengelige i kortere
perioder, med konsekvenser for elever, studenter og lokalsamfunn.
La oss bruke fleksibilitet i utdanning til å sikre kontinuitet og kvalitet i utdanning for den enkelte, både under kriser vi kan tenke oss, og det vi ikke kan forestille oss ennå.
Eide og Askim, Fleksibel utdanning Norge
Vi vil også
trekke fram at vanskelige forhold rammer enkeltpersoner. Kronisk sykdom,
ulykker eller krevende hjemmesituasjoner kan gjøre det vanskelig å komme seg ut
av hjemmet i perioder. For voksne, men kanskje særlig unge, må vi ha et
utdanningstilbud som virker også i personlige kriser.
Dette er den nye virkeligheten og vi må ha en plan. Å styrke
fleksibel utdanning er en plan.
Fleksibel utdanning er ikke bare noe som er et
godt alternativt for de som har det travelt i livet. Det kan gi
utdanningssystemet kontinuitet i krisetider og må tas på alvor som en del av
Norges beredskap.
Debatt ● Kaia Brækken og Hege Ulveland
Dagens nettutdanning bør være mer enn å sette strøm på klasserommet
Og når vi snakker om fleksibel utdanning er det viktig å
understreke at vi ikke snakker om undervisning på Teams. Fleksibilitet i en
læringssituasjon krever mer av de som designer og leverer læringen.
Fleksibilitet må integreres i læringsdesignet, og undervisere må ha kompetanse i
nettundervisning og digital læringsdesign. Undervisere må ha rammebetingelser, tilgang
til verktøy og de må ha erfaring.
Vi i fagfeltet fleksibel utdanning understreker at det er
ekstra krevende å legge til rette for sosial læring på nett, men det er mulig.
Undervisere må får den rette digitale kompetansen. Noe som vi mener mangles i
utdanningssystemet i dag — det finnes ingen felles plan.
Debatt ● Klaus Mohn
Ny teknologi gir flukt til skjermbasert samhandling, men politikken kan demme opp
Norge har alle forutsetninger for å være godt forberedt til
å tilpasse undervisningen i alle deler av utdanningssystemet. Vi har en
velutviklet infrastruktur og vi sitter på mye kompetanse i nettverket Fleksibel
utdanning Norge som kan benyttes nasjonalt — men vi mangler en plan.
Undervisning
på Teams er ikke en plan, nedstenging av skoler er heller ikke en plan. Å
styrke fleksibel utdanning i Norge og sikre at vi har kompetansen som trengs, er
et godt bidrag til en plan.
Og hvordan gjør vi det? Ved å bygge mer kompetanse
på digital læringsdesign og nettbasert undervisning, og ved å øke kapasitet og
investering i innovasjon og utvikling i utdanningen. Dette krever langsiktig
politikk og prioritering fra myndighetenes side.
La oss komme videre fra å ha overskrifter om hvor mye
fleksibel utdanning har vokst. La oss bruke fleksibilitet i utdanning til å
sikre kontinuitet og kvalitet i utdanning for den enkelte, både under kriser vi
kan tenke oss, og det vi ikke kan forestille oss ennå.
Fleksibel utdanning er mer enn et valg for studenter — det
er en del av totalberedskapen. Vi må sikre at vi har det som trengs for å
håndtere fremtidige kriser. La oss starte diskusjonen nå!