Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse – les mer.
Studenten fra India er én av 688 studenter som valgte å investere i utdanning i Norge høsten 2024.
Khayal Devaka tar en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.
(Foto: Privat)
– Jeg har jobbet i åtte år, men
ønsket å utvikle meg faglig. Da konen min fikk en jobb i Norge, var det naturlig
at jeg søkte meg inn på et masterprogram her, sier Devaka.
Han tar en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.
Nedgang i nye studenter som
betaler studieavgift
Det er kun utenlandske
studenter fra såkalte tredjeland som må betale studieavgift i Norge.
Dette er
studenter som kommer fra land utenfor det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet (EØS) og Sveits. Dette ble innført høsten 2023.
– Selv om vi så en nedgang i studenter fra tredjeland etter innføringen av studieavgift, er det for tidlig å si noe om de langsiktige effektene, sier Jacobsen.
(Foto: HK-dir / Miriam Eid)
Det var nesten 700 studenter fra tredjeland som betalte studieavgift høsten 2024,
ifølge tall fra Database for
statistikk om høyere utdanning.
– Det var en nedgang i antall nye studenter som
betalte studieavgift høsten 2024. Antallet falt med 23 prosent fra høsten 2023
til høsten 2024, forteller Terje Jacobsen.
Han
jobber i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
For tidlig å si noe om langsiktige konsekvenser
Devaka søkte på masterprogrammer
i flere land i Europa. Han ble litt overasket når han fikk hva det koster å
studere i Norge.
Ved Universitetet i Oslo er studieavgiften på masternivå mellom
190 000 til 280 000 kroner per år.
– Hadde det ikke vært for at
konen min er her i Norge, så ville jeg kanskje valgt å studere i et annet land,
sier Devaka.
– Selv om vi så en nedgang i
studenter fra tredjeland etter innføringen av studieavgift, er det for tidlig å
si noe om de langsiktige effektene, sier Jacobsen.
Han påpeker at det fortsatt er
gratis for studenter fra EØS og Sveits å studere i Norge.
– Antall nye studenter fra EØS og
Sveits som tar en gradsutdanning har økt med 23 prosent. Det betyr en økning
fra rundt 2 000 i 2023 til nærmere 2 450 i 2024, sier Jacobsen.
Stipend gir nye muligheter
Nedgangen i studenter fra land
utenfor EØS og Sveits utjevnes noe gjennom en ny stipendordning for studenter
fra utvalgte partnerland – NORSTIP.
– Høsten 2024 mottok 56 studenter
stipend fra NORSTIP. Flest studenter kom fra Colombia, Etiopia, og Tanzania.
Til sammen kom 32 prosent av NORSTIP- studentene fra disse landene, sier
Jacobsen.
Det er forventet at ytterligere 160
studenter fra partnerland får stipend i 2025. Stipendordningen skal bidra til å
utdanne gode kandidater til arbeidslivet i hjemlandet til studentene.
Redd for mindre mangfold i klasserommet
På studieprogrammet til Devaka er
det kun nordmenn, i tillegg til en fra Mexico.
– Med så lite mangfold i
klasserommet kan vi gå glipp av viktig læring. Vi lærer om å jobbe i tverrkulturelle
grupper i teorien, men ikke i praksis. Men, på den andre siden er jeg heldig
fordi jeg blir godt kjent med den norske kulturen, sier han.
For Devaka handler det nå om å
klare seg gjennom de neste semestrene med skolepenger.
– Jeg må spare, så jeg må
prioritere vekk både sosiale og faglige aktiviteter utenfor klasserommet. Til
sommeren drar mange på studiet til USA for å delta på Gründerskolen, et
sommerprogram i entreprenørskap, men det har jeg ikke råd til, forklarer Devaka.
Devaka er åpen for hva fremtiden
vil bringe, men inntil videre satser han alt på studiene.
– Jeg har investert alle sparepengene mine i
dette, så jeg er motivert til å fullføre utdanningen, sier han med et lite
smil.