Fikk feriedrømmen knust: – Ubehagelig

Du har helt sikkert hørt om Bjørnstjerne Bjørnson. Men har du hørt om guvernøren Floyd Bjørnstjerne Olson?

Kanskje du har bodd på et Hilton-hotell eller slått et slag med en Ping-golfkølle?

Grunnleggerne av selskapene bak er fra Jessheim og Bergen. 

Det er disse menneskene  – og den norsk-amerikanske historien  – som hedres når sluppen «Restauration» forlater havna i Stavanger og kopierer ferden «den norske Mayflower» gjorde for nøyaktig 200 år siden. 

Slottet slår virkelig på stortromma: 

Hele den offisielle kongefamilien – kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ingrid Alexandra – tropper opp i Stavanger for å kaste glans over jubileumsferden. 

Liv Ullmann og Kaizers’ Jan Ove Ottesen står klare med hver sin champagneflaske når «Restauration»-kopien legger fra kai, og Dagbladet er selvsagt til stede for å følge begivenheten.

Etter at skuta har kastet loss, setter de seg i kongeskipet og følger etter et stykke. 

Primadonnaen i utvandrerjubileeet

Reisen i 1825 ble starten på den organiserte norske utvandringen til Amerika. 

800 000 håpefulle skulle reise, formere seg og produsere de snaue 5 millioner norsk-amerikanerne vi har i dag. 

«Modige eventyrere» har Barack Obama omtalt pionerene i Restauration som, ved flere anledninger. 

– Kan jeg si at jeg er sjøsyk allerede? sier lederen for dette kalaset, Ann Irene Sem-Henriksen, til Dagbladet.

Hun er styreleder i skutas venneforening, og har jobbet med reisen på fulltid de siste to åra. 

De skal nemlig arrangere merkeringer som hedrer norsk-amerikansk historie ved tolv havner på vei vestover.

– Restauration er primadonnaen i utvandrerjubileet!

– Ingen passkontroll

Da de religiøse flyktningene seilte forbi frihetsgudinnen, registrerte seg på Ellis Island og kom i land på Manhattan, fant de det de lette etter: 

Religionsfrihet og muligheten til å jakte et bedre liv.

Det står i sterk kontrast til Amerikaet Ann Irene og gjengen seiler mot:

– For det første var Amerika mye mindre, sier USA-ekspert Eirik Løkke til Dagbladet.

I 1825 hadde USA bare 24 delstater. Mexico strakk seg over nærmere halve kontinentet, og amerikanerne hadde ikke rukket å underkaste seg urbefolkningen. 

– For det andre var USAs betydning i verden veldig annerledes. De var ikke den stormakta de er i dag, sier Løkke. 

Løkke forteller at tilgangen på land var mye større enn den er i dag. 

– Så var det ikke akkurat noen passkontroll for innvandrere. Og ingen begrensninger. Det var bare å komme, sier Løkke. 

– Nå er det vel litt blanda, legger han til. 

Lang og stolt historie

Ole O. Moen har forsket på USA i omtrent 50 år. 

I 2010 fikk han Kongens fortjenstmedalje for hans betydning for den norske forståelsen for det amerikanske samfunnet.

– Nordmennene var en viktig del av utviklingen i blant annet Wisconsin, Minnesota og Dakotaene, sier han. 

– Hvordan så amerikanerne på nordmenn i 1825?

– Nordmenn ble sett på som enkle individer. Gudfryktige og arbeidsomme, men litt smådumme. Likevel til å stole på. De hadde et godt rykte som arbeidsfolk.

Norsk-dom!

Nordmennene flyttet gjerne vestover mot det som i dag omtales som Midtvesten. Der kan man den dag i dag finne steder som Norway og Stavanger. 

– De bygde sine bygdelag med norske navn. De hadde norske kirker og norske skoler, sier Moen. 

– Tror du denne gjengen fra 1825 lærte seg engelsk?

– Å nei! Det var «norsk-dom»! De var ivrige på utdanning, men med norsk grunnlag. De hadde jo bibler på norsk. Svenskene integrerte seg tidligere enn nordmennene, forteller han.

Mot slutten av 1800-tallet begynte amerikanere å bli mer negative til innvandring. Dette førte til at det tok 100 år før norsk-amerikanerne grunnla The Norwegian-American Historical Association (NAHA).

På den samme tida sa Franklin D. Roosevelt at han ikke ville ha 50 prosent amerikanere –  han ville ha 100 prosent amerikanere.

– Det var så mye antiimmigrasjons-følelse at man var redd for at nordmennene skulle lage en brunost-republikk i Minnesota, sier Moen.

«The Norwegian Mafia»

Etter hvert som nordmennene krøp ut av kirkene og gårdene sine, tok de mer plass i det amerikanske samfunnet.

I den norsk-amerikanske historien finner man nobelprisvinnere, oppfinnere, næringslivsbaroner og Hollywood-stjerner. I tillegg har vi hatt to visepresidenter. 

– Nordmennene utmerket seg i kontrast til svensker, dansker og finner ved å gå inn i politikken i bred front. De var liberale og framtidsrettede, forteller Moen.

Dette har dannet grobunn for det nære forholdet Norge og USA har i dag. Moen forteller at Norge har blitt sett på som en av de mest trofaste medlemmene i Nato, helt siden vi valgte det framfor et nordisk samarbeid i 1949. 

USA har bygget ut mye av forsvaret vårt og i starten var Natos kommandosentral for nordområdene på Kolsås. 

– Nordmennene har alltid hatt en sterk posisjon i kongressen, sier Moen. 

Kongressen har siden 1999 hatt en formell gruppering som heter «Friends of Norway Caucus». 

Moen forteller at de blir omtalt som «The Norwegian Mafia» i gode venners lag.

Han rakk selv å bli kjent med en av de norske visepresidentene, Hubert Humphrey, som også stilte som presidentkandidat mot Ronald Reagan i 1984.

 – Han var en god norgesvenn helt til sin død. Jeg har hatt middag med ham på Ekeberg. Han var en trivelig kar og en progressiv politiker, forteller han.

Torskeklubben venter

Da Restauration kom til lands i 1825 ble de møtt av Cleng Peerson, som hadde reist ned for å speide et par år i forkant. Også 2025-gjengen vil bli møtt av et vennlig smil på Manhattan. 

Når de kommer i land i oktober venter en rekke venneforeninger, torskeklubber og konsert av ambassadørene deres, Kaizers Orchestra. 

– Var det rykter om at Obama skulle komme?

– Det vet jeg ikke. Men om han ringer skal han få en prioritert billett, sier Ann Irene Sem-Henriksen med et smil.

Så må samtalen avsluttes:

– Men nå må jeg pakke. Jeg mønstrer på skuta i kveld. Takk for en fin pause fra stresset, sier Sem-Henriksen og slenger på røret.