– Jeg er et levende eksempel på volden mot dommere i USA, sier Esther Salas (56), føderal dommer i delstaten New Jersey, til VG.
En kveld i juli 2020 ringte det på døren hennes. Ektemannen og deres sønn Daniel Anderl (20) åpnet døren.
Der ble de møtt av en mann utkledd som pizzabud.
Salas, som var i kjellerstuen, hørte skudd.
– Jeg løp opp og så min vakre sønn som holdt seg til brystet. Og mannen min som krøp på verandaen.
Ektemannen overlevde etter flere måneder på sykehus. Sønnen døde.
– Han var mitt eneste barn. Så kjekk, og enda vakrere på innsiden. Min enestående Daniel.
Salas’ sønn Daniel. Foto: Privat
Daniel (t.v.) med en kompis. Foto: Privat
Esther Salas med sønnen Daniel og ektemannen Mark under Daniels avgangsseremoni. Foto: Privat
Familien på tre. Foto: PrivatDen dagen forandret Salas’ liv seg. Siden har hun ledet kampen for å øke sikkerheten for dommere over hele USA.
– Det er farlige tider i USA. Vi har aldri sett noe lignende som det som skjer nå, sier hun til VG da vi møter henne i rettssalen i Newark.
Trusselen mot føderale dommere i USA øker.
Trakassering og trusler om vold, desinformasjon og trossing av rettskjennelser har skutt i været det siste året, ifølge USAs høyesterettsjustitiarius.
Bare hittil i år er det registrert rekordhøye 408 trusler mot dommere.
Og de som er mest utsatt, er dommerne som går imot president Donald Trumps politikk.
Gjerningsmannen som drepte Salas’ sønn viste seg å være en advokat som hadde vært i en av rettssakene hun førte.
Han skal ha vært uenig med henne, og etterlot seg et antifeministisk manifest og en liste over andre dommere i bilen.
– Han hatet meg. Han kom etter meg og familien min bare fordi jeg er dommer, sier Salas.
Mannen tok sitt eget liv etter drapet.
Men angrepet fortsetter.
Det siste året er det blitt levert 103 pizzaer til dommeres bostedsadresser over hele USA, med en tydelig økning i februar i år. Også dommeres familiemedlemmer har fått tilsendt pizzaer.
Pizzaene kommer sent på kvelden eller midt på natten.
20 av dem er blitt bestilt i den avdøde sønnen til Salas’ navn.
Felles for mange av dommerne er at de leder søksmål som utfordrer Trump-administrasjonens politikk.
– Vi vet ikke hvem som gjør det. Men det er en strategisk plan for å skremme oss dommere. De sender pizzaene for å si «vi vet hvor du bor, vil du ende opp som Daniel?», sier Salas.
Hun kaller det «psykologisk krigføring».
Sakene er under etterforskning.
Salas er overbevist om at det alvorlige trusselbildet mot dommere skyldes det politiske klimaet i USA.
– President Trump har kalt dommere «monstre som hater USA» på Truth Social.
Trump-protester: – Facistisk
– Det spres så mye desinformasjon om dommere. Vi har kongressmedlemmer som hevder at vi ikke er nøytrale, at vi er ukontrollerte, korrupte og forstyrrede kjeltringer, sier Salas.
– Det kommer fra toppen, fra presidenten?
– Jeg velger mine ord med omhu. Men folk ser til lederne, og de kaller oss monstre, gale og venstrevridde, svarer hun.
Les også: Trumps krig mot akademia
Hun frykter at det provoserende språket fra Trump-administrasjonen kan gjøre at folk mister tillit til rettsvesenet. Og det som verre er:
– Retorikken kan oppfordre til vold mot dommere. Det gir folk grønt lys til å gå etter oss, og det skremmer meg. Det er bare et tidsspørsmål før flere blir angrepet.
Trump og andre republikanere har tatt til orde for at flere dommere skal stilles for riksrett, noe som har møtt sterk kritikk.
Justisdepartementet har også saksøkt samtlige føderale dommere i Maryland fordi de har stanset Trumps deportasjonsordre.
– Tror du dommere blir redde for å gå imot Trumps politikk?
– Vi har sverget på Bibelen at vi skal holde oss unna politikk. Dommere vil fortsette å gjøre jobben sin. Men vi er også mennesker. Det er krevende, svarer Salas.
– Er den amerikanske rettsstaten truet i dagens USA?
– Ja. Ettertrykkelig ja. Demokratiet i USA er i fare.
– Vil det overleve?
– Jeg har tro på det.
Esther Salas var det første distriktsdommerendistriktsdommerenEn amerikansk distriktsdommer leder saker i distriktsdomstolene i USA, som er de føderale rettsvesenets førsteinstanser. Disse dommerne håndterer sivile saker og straffesaker som involverer føderal lov. Distriktsdommere utnevnes av presidenten, bekreftes av Senatet og tjenestegjør på livstid. med latino-bakgrunn i New Jersey. Moren er fra Cuba, faren fra Mexico, og de levde på sosialstønad.
– Jeg lever den amerikanske drømmen, sier hun selv.
– Og jeg nekter å tie når vi blir angrepet. Vi gjør bare jobben vår.
Siden sønnens død har hun kjempet for dommeres sikkerhet. Hun fikk innført «Daniels lov» i New Jersey, som forbyr offentlig deling av dommeres bostedsadresser. Hun håper flere delstater vil følge etter.
– Vi må kunne gjøre jobben vår uten å frykte represalier og død.
