Norge kalt inn på teppet i Moskva

Norges ambassadeutsending til Moskva er kalt inn på teppet i Russland. Den økte spenningen kan få alvorlige konsekvenser, mener ekspert.

VIKTIG SAMARBEID: Norge ønsker å fortsette samarbeidet med Russland om fiskeriforvaltning i Barentshavet, sier UD. Samtidig truer Russland med å innføre «nødvendige tiltak» mot Norge. Foto: Sputnik / Mikhail Metzel / Pool via Reuters

Norges chargé d’affaires ble tirsdag kalt inn på teppet hos det russiske utenriksdepartementet i Moskva. 

Årsaken er – ifølge det statskontrollerte nyhetsbyrået Tass – at Norge har innført restriksjoner mot russiske fiskerifartøy. UD bekrefter overfor Dagbladet at møtet fant sted og at Russland «uttrykte misnøye».

Denne misnøyen kan få flere følger for Norge, mener Jo Jakobsen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

– Et grovt brudd

Russisk UD skriver i et åpent brev at Norges restriksjoner utgjør «et grovt brudd på bilaterale avtaler når det gjelder fiskeri, som undergraver det lange og effektive samarbeidet om de felles fiskebestandene i Barents- og Norskehavet».

– Hvis ikke Oslo (regjeringen) er villig til å returnere til punktene i avtalen fra 1976, vil russisk side se seg nødt til å ta i bruk nødvendige virkemidler for å beskytte russiske fiskerier», står det på nettsidene deres.

Jakobsen mener Russland prøver å signalisere til Norge at det koster å være antirussisk.

– Norske myndigheter balanserer på en tynn line mellom å opprettholde forholdet til Russland og støtten til Ukraina, sier han til Dagbladet.

Den såkalte beroligelsespolitikken Norge lenge har ført overfor Russland, har i stor grad handlet om å provosere den mektige naboen i nord minst mulig. Særlig når det gjelder våre felles ressurser og interesser – spesielt fiskeri, mener professoren.

– Men siden fullskalainvasjonen i februar 2022, og kanskje noen år før det, har Norge og Russland definert hverandre som fiender. Samtidig har Norge knyttet enda sterkere bånd til Nato, USA og EU når det gjelder sikkerhet og forsvar. Det er en naturlig utvikling, men setter oss i et vanskelig dilemma, sier han.

«Fra norsk side ønsker vi å fortsette samarbeidet om fiskeriforvaltning i Barentshavet. Samtidig står vi sammen med våre allierte i Europa i reaksjonen mot Russlands angrepskrig mot Ukraina og oppførsel overfor Nato-land. Reglene for norske havner fastsettes av norske myndigheter», skrev UD pressetalsperson Andreas Bjørklund i en e-post til Dagbladet tirsdag.

Jakobsen mener det er viktig for norske myndigheter å signalisere at enkelte elementer i det norsk-russiske forholdet må forbli normalt, selv om de har tatt et tydelig standpunkt mot Russland i Ukraina-krigen. 

– Vi skal etter alle solemerker leve med Russland som nabo i uoverskuelig framtid. Jo mer fiendtlige de opplever oss, desto flere sabotasjeaksjoner, økt etterretningsvirksomhet og militær aktivitet kan vi vente oss i Norge. Det fører både til økte kostnader og usikkerhet, og gir en negativ psykologisk effekt, sier han.

«Lawfare»

Gunhild Hoogensen Gjørv er professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun mener tirsdagens utspill kan ses som en del av Russlands juridiske krigføring.

– Russland bruker folkerett og internasjonale avtaler slik det passer dem. Det å bruke taktikk som ny- eller omtolkning av normer og avtaler for å delegitimisere andre land, kalles ofte for «lawfare», og er en del av det sammensatte trusselbildet, sier Gjørv. 

Hun legger til:

– Jeg vet ikke hva Russland mener med å innføre tiltak som beskytter russiske fiskerier, men de har en interesse av å opprettholde et rolig, om ikke godt forhold til Norge.

Ifølge Jakobsen har likevel forholdet mellom norske og russiske myndigheter blitt stadig mer anspent.

– Siden slutten på den kalde krigen har Norge – og en rekke andre europeiske land – fokusert lite på geopolitikk og nasjonal sikkerhet. Men Russlands fullskalainvasjon av Ukraina endret situasjonen dramatisk, sier han. 

Derfor er tirsdagens advarsel fra det russiske utenriksdepartementet på ingen måte overraskende, mener professoren. Likevel kan den få store konsekvenser.

– Vi vet fra før at det ofte er snakk om diffuse trusler og diplomatisk spill fra russernes side. Samtidig vil det være fryktelig alvorlig for Norge dersom Russland opphever viktige traktater, for eksempel delelinjeavtalen i Barentshavet fra 2010. Og de er i posisjon til å gjøre det, sier Jakobsen.