Sysselsettingen på vei mot toppen i Nord-Norge – Høyre og Arbeiderpartiet uenige om løsningen – NRK Troms og Finnmark

Mens resten av landet er elleve år unna toppen i sysselsettingen, vil antallet sysselsatte i Nord-Norge nå toppen allerede neste år.

Deretter peker pilene nedover, viser en prognose utarbeidet av Telemarksforsking for Kunnskapsbanken .

Det skaper bekymring.

– Det er den største utfordringen for å sikre både bosetting og vekst i Nord-Norge. Vi kan pøse på med det meste vi vil, men uten at vi har de folkene som trengs, så vil det fortsatt være en utfordring, sier næringsminister og Troms-politiker Cecilie Myrseth (Ap) til NRK.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) fra Troms.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Ti år før resten av landet

I regjeringens perspektivmelding 2024, satte de seg som mål å øke andelen sysselsatte nasjonalt i aldersgruppen 20–64 år fra 80,5 prosent. i 2023 til 83 prosent i 2035.

«For å oppnå høyere sysselsetting må strukturelle tiltak vurderes og ulike politikkområder virke sammen», heter det i perspektivmeldingen.

Fra da av ventes det en langsom nedgang frem til 2060, viser en fremskrivning gjort av Telemarksforskning.

I møtet med en allerede forventet nedgang i 2026 for Nord-Norge, er opprettelsen av utdanningstilbud i nord utrolig viktig, mener Myrseth.

– Vi må sikre at de som er unge, velger å ta utdanning og bli her. Vi må også sikre at flere folk tar yrkesfag i Nord-Norge, som er det vi kommer til å trenge. Og vi må jobbe smartere.

– Helseteknologi, velferdsteknologi og KI – det kommer til å bli særlig viktig for å sikre at folk får de tjenestene som de trenger, skal man kunne leve gode liv.

Myrseth understreker at det ikke er bare én løsning på problemene, men en totalitet av virkemiddel, som blant annet lavere barnehagepriser og nedskrivning av studiegjeld.

Formuesskatt som løsning

2. nestleder i Høyre, Tina Bru, er enig med Myrseth i viktigheten av utdanningstilbud i nord.

Hun mener likevel næringsministeren glemmer viktigheten av å sikre folk jobber å gå til.

– De er det først og fremst i privat sektor de jobbene må skapes. Helst skal det ikke bare være jobb til én, det må være jobb til to hvis man skal bygge familie, etablere seg, ha bolyst og være over tid, sier Bru.

Tina Bru, Høyres 2. nestleder og stortingsrepresentant (Rogaland).

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Hun mener det derfor trengs en annen nærings- og skattepolitikk enn dagens regjering fører.

– Er løsningen da å fjerne formuesskatten nok?

– Løsningen, mener jeg, er å fjerne formuesskatten på den arbeidende kapitalen, altså maskiner og utstyr. For en stund siden var jeg ute med Kjell Ingebrigtsen, som tidligere var på fiskebåt, som sa: «Folk spør meg hele tiden: Hva er arbeidende kapital? Dette er arbeidende kapital!», så pekte han på båten sin.

– Det er hans arbeidende kapital. Han har en ulempe mot utlendinger, som kan starte opp og drive uten å betale den skatten.

Fordeler som liten

CEO i konsulent- og designfirmaet Polarkonsult, Thomas Myhre, mener det er viktig å se på hvilke tiltak som trengs for å rekruttere og bevare ungdom i nord.

Videre mener han det er viktig å sørge for gode rammevilkår for bedriftene i nord og Arktis, slik at de har gode fremtidsutsikter og tør å ansette reell kompetanse.

Med under 50 ansatte i selskapet, prøver selskapet å utnytte dette til sin fordel.

– Når du er ansatt i Polarkonsult, så har du en stemme og en påvirkningskraft i både prosjekter og i retningen for selskapet. Det gjør at vi har noe ekstra å tilby i stedet for de store selskapene.

Thomas Myhre, CEO i Polarkonsult.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Nedskrivning av studielån

De siste årene har en rekke tiltak for nedskrivning av studielån blitt innført, både fra statlig og kommunalt nivå. Mest kjent er innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms, som blant annet medfører en årlig sletting av studielånet på 20 prosent.

Slike goder i nord hjelper, tror Myhre.

– Det som er viktig nå, er at de klarer å få de til å bli etablert i regionen, og at man ikke opplever at etter fire-fem år flytter fra regionen, og den investeringer som da er gjort, er tapt.

Han mener derfor det er viktig at tiltakene vedvarer, skal man kunne fortsette med å beholde kompetansen i regionen.

– Da er vi inne på bo-og blilyst. Det at det er gode tjenester i kommunen, og at selskapene og bedriftene i kommunene har et godt grunnlag for å ha næringsliv.

Fra januar 2026 vil studenter i utkantkommuner over hele landet kunne få slettet 25.000 kroner av studielånet sitt. I statsbudsjettet for 2025 var det likevel ikke satt av en krone til tiltaket.