En rapport fra det svenske Kommerskollegium – Hinder i handeln mellan Norge och Sverige, som ble publisert i fjor, konkluderer med at Sverige møter betydelige hindringer når de eksporterer til Norge. Tollsatser, byråkrati og flaskehalser ved grensen fremheves som gjentakende problemer i handelen mellom de to nabolandene. Vi har undersøkt grundig og kan ikke finne at rapporten har vært omtalt i et eneste norsk medie tidligere.

Men utfordringene er ikke lenger et rent nordisk anliggende. Som kjent kom nyheten for bare et par uker siden om at  USA innfører forhøyet toll på en rekke norske varer – blant annet på bakgrunn av Norges egne høye tollsatser på tekstiler. Tollmurene Norge har opprettholdt, særlig på varer vi selv ikke produserer, har bidratt til et stadig dårligere rykte som handelspartner. Vi får mer toll enn det EU har fått, en ren straff for en tollpolitikk vi har ført i lang tid, uten store synlige debatter i det norske politiske landskapet.

Norge får igjen for egen tollpolitikk

USA har nylig plassert Norge på en liste over land som rammes av 15 prosent strafftoll på ulike eksportprodukter, i tillegg til tollen vi har lagt på utenlandsk import. Blant annet har vi ti prosent toll på tekstiler, til tross for at landet ikke har noen betydelig tekstilindustri å beskytte.

Tiltaket er en del av et bredere svar på proteksjonistiske trekk i internasjonal handel, men Norges plass på listen har vakt særlig oppsikt. Flere eksperter mener det er uttrykk for at USA ser Norge som et lukket og lite samarbeidende marked.

Statsminister Jonas Gahr Støre reagerte på nyheten med å si at «det burde være null toll» – en prinsipiell uttalelse som sto i kontrast til gjeldende norsk politikk. Sitatet ble først gjengitt av NTB og senere omtalt i Aftenposten og VG tidligere i august.

– Høye tollmurer uten industriell forankring

Norges høye tekstiltoll har i flere år blitt kritisert som lite målrettet. Landet har ingen vesentlig tekstilproduksjon som trenger vern, og tollsatsene rammer derfor kun forbrukere og handelspartnere. Kritikken har vært kjent blant norske næringslivsorganisasjoner i lang tid, men har i liten grad ført til politisk endring.

USA tolker dette som mangel på vilje til markedsåpning, og flere økonomer påpeker at Norge i realiteten beskytter tomme sektorer med aktive handelsbarrierer.

Svensk rapport bekrefter Norges lukkede profil

Kommerskollegiums rapport fra 2024 tegner et tilsvarende bilde. Den dokumenterer hvordan svenske eksportører opplever grensepassering til Norge som mer komplisert enn til noe annet nordisk land – til tross for geografisk og politisk nærhet.

Rapporten peker på:

Høye tollsatser, særlig på mat- og industrivarer
Krevende og fragmentert grensekontroll
Kapasitetsproblemer på Svinesund, som fortsatt er flaskehals for godstransport
Manglende harmonisering av moms- og deklarasjonsprosedyrer

Digitale verktøy som Digitoll og eATA har gitt enkelte forbedringer, men Kommerskollegium konkluderer med at Norge fortsatt er et marked som oppleves som “uventet krevende” å eksportere til.

Utenrikshandelen presses fra flere kanter

Til sammen tegner utviklingen et tydelig bilde: Norges tollpolitikk – i form av både direkte satser og regulatoriske barrierer – skaper utfordringer både for nære naboland og for globale stormakter. Det som i norsk offentlighet ofte omtales som “små justeringer” eller “nasjonal næringspolitikk”, tolkes utenfra som proteksjonisme.

Den svenske rapporten gir dermed støtte til det bildet USA og andre handelspartnere allerede har begynt å handle ut ifra: At Norge er blant de minst tilgjengelige markedene i Europa – til tross for åpne ambisjoner om samarbeid.

Kommerskollegium, som står bak » Hinder i handeln mellan Norge och Sverige «, er Sveriges eldste myndighet – etablert allerede i 1651. Som en del av Utrikesdepartementet har de i dag rollen som regjeringens ekspertorgan i spørsmål om handel, EU’s indre marked og global konkurranse. Kollegiet leverer analyser og råd til politiske beslutningstakere, og deres rapporter har derfor stor tyngde når det gjelder å forstå hvordan toll, reguleringer og handelsbarrierer faktisk virker i praksis.