Vladimir Putin, Russland | Helge André Njåstad (Frp) etterlyser full oversikt over russere i Norge

Stortingsrepresentant og leder for justiskomiteen, Helge André Njåstad (Frp), etterlyser full oversikt over antall personer med russisk statsborgerskap eller dobbelt statsborgerskap som har oppholdstillatelse i Norge.

Njåstad har stilt et spørsmål til regjeringen der han krever svar på hvilke konkrete tiltak som er satt i verk for å sikre at norske sikkerhetsmyndigheter har kontroll, oversikt og verktøy til å følge opp denne gruppen.

– Jeg stilte dette spørsmålet fordi trusselbildet fra Russland har endret seg dramatisk, sier Njåstad til Nettavisen.

Han viser til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har vært tydelige på at Russland i økende grad bruker både spionasje, påvirkning og sabotasje mot Norge.

– Da er det helt avgjørende at norske myndigheter har full oversikt over russiske borgere i Norge, inkludert de med dobbelt statsborgerskap, sier Njåstad.

– Som leder av justiskomiteen og representant for det største opposisjonspartiet er det min jobb å påse at Regjeringen har kontroll og kan forebygge trusler, legger han til.

Les også: PST: Prorussiske hackere sto bak dam-sabotasje i Bremanger

UDI: 5500 russiske statsborgere

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser til Nettavisen at det er om lag 5500 russiske statsborgere med gyldig oppholdstillatelse i Norge, hvorav 2766 har permanent opphold.

UDI, som viser til SSB-tall, sier det er 22.254 personer i Norge med russisk landbakgrunn.

– Mange av disse vil ha fått norsk statsborgerskap, men kan samtidig ha beholdt sitt russiske, siden både Norge og Russland tillater dobbelt statsborgerskap, skriver presserådgiver Gustav Try i en e-post til Nettavisen.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) svarer at Politiet og PST vil vurdere konkret om enkeltpersoner kan utgjøre en trussel, uavhengig av vedkommende sin bakgrunn og statsborgerskap.

«Regjeringen tar etterretnings- og sikkerhetstjenestenes vurderinger om trusler og risiko knyttet til Russland på største alvor. Dette er en viktig prioritering i den nye nasjonale sikkerhetsstrategien. Arbeidet pågår kontinuerlig,» skriver Aas-Hansen i sin besvarelse.

Les også: PST er ikke i tvil: Økt trussel mot Norge

– Indikerer at regjeringen ikke har kontroll

Aas-Hansen opplyser i besvarelsen at det er rundt 5500 personer med russisk statsborgerskap med oppholdstillatelse i Norge.

I tillegg viser hun til SSB-tall om at det er 22.000 personer i Norge som på et tidspunkt har innvandret fra Russland (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre).

– Men hun svarer ikke på det sentrale, nemlig hvor mange av de 22.000 som har innvandret fra Russland som fortsatt har russisk statsborgerskap? sier Njåstad.

– Det er nettopp den typen oversikt som er helt nødvendig for å kunne gjøre gode risikovurderinger. Når statsråden ikke kan svare på det, kan det indikere at regjeringen ikke har tilstrekkelig kontroll, sier han.

Aas-Hansen opplyser at UDI ikke har statistikk på hvor mange av de 22.000 som også har beholdt russisk statsborgerskap.

Les også: Etterretningssjefen: – Russland sender brannstiftende pakker med fly

Tiltak

Justisminister Aas-Hansen opplyser om at det er iverksatte en rekke tiltak for å møte den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselen fra Russland:

Vi har besluttet at russiske statsborgere ikke lenger får tillatelse til å være kapteiner på norskflaggede skip. Vi har nylig sluttet opp om EUs sanksjoner mot to russiske fiskeriselskaper. Fastlandshavnene er stengt for russiske fartøy, med unntak av Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Der har vi innført strenge begrensninger og styrket politiets kontrollaktivitet. Vi har også styrket arbeidet med varsling og informasjonsdeling mellom myndighetene. Vi følger opp skyggeflåten med mer målrettet overvåking, diplomatiske tiltak og tett dialog med næringen. I tillegg pågår et arbeid med å verdikartlegge havner, som innebærer å vurdere havnenes betydning for nasjonal sikkerhet, slik at vi kan følge opp sikkerhetsbehov fortløpende.

– Uhyggelig

Njåstad sier at statsråden viser hovedsakelig til synlige tiltak de har mot fartøy, kapteiner og diplomater.

– Det er vel og bra, men er det der de største truslene ligger? Russland bruker proxy-aktører og kan aktivere sovende celler hvis situasjonen tilspisser seg, sier Njåstad.

PST uttalte til norske medier i forrige uke at prorussiske hackere sto bak en sabotasjeaksjon mot et damanlegg i Bremanger i Vestland i april.

– Et uhyggelig eksempel på hvordan skjulte og digitale trusler kan ramme oss, sier Frp-politikeren.

– Svaret fra Aas-Hansen er verken overbevisende eller beroligende. Vi trenger klare svar og konkrete grep som styrker PSTs evne til å møte skjulte trusler, ellers blir vi stående sårbare, sier Njåstad.