Stortingsvalget
Norske myndigheter slår alarm om uønsket valgpåvirkning ved Stortingsvalget. Eksperter forteller hvordan du blir lurt.
SE ETTER DETTE: Det er særlig tre ting du bør være obs på, ifølge eksperten Dagbladet har snakket med. Foto: THE CANADIAN PRESS/Graeme Roy
– Det er stor utnyttelse av Facebook-reklame, hvor det blir kjøpt massevis av politisk reklame for en kandidat som var helt ukjent.
Seniorforsker Paul Buvarp ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) forteller om skrekkeksempelet: Presidentvalget i Romania i fjor høst.
– Det er kanskje det groveste eksempelet vi har, sier han.
Valget ble til slutt avblåst da en ukjent politiker vant etter mistanke om omfattende valgpåvirkning.
Trusselen for valgpåvirkning i Vesten og Europa er økende, slår Buvarp og Eskil Grendahl Sivertsen fast i en FFI-rapport fra tidligere i år.
PST advarer samtidig om russisk valgpåvirkning og sabotasje, har Dagbladet skrevet tidligere.
En teknikk som er mye brukt er såkalte desinformasjonskampanjer, der falsk informasjon spres i sosiale medier.
Et eksempel er en rekke saker fra russiske kontoer i sommer om massivt giftsøl i en elv på Romerike.
– Det var bare humbug. De brukte bilder fra Australia fra flere år tilbake.
– Spiller på følelser
Men hvordan kan man vite at man blir forsøkt påvirket? Hva skal man se etter?
Forskeren viser til særlig tre ting man bør være obs på i budskap i sosiale medier og andre steder på internett.
Budskap som spiller på følelserSaker du ikke finner andre stederSjekk kildene for innholdet
– Det man ofte ser i kampanjer som skal prøve å overbevise folk om å gå bort fra det rasjonelle er ting som appelerer til følelser. Hvis du får en stor emosjonell følelse, da må du være på vakt. Vær veldig varsom med det som får deg til å føle mye.
– Veien forbi logikken og resonnementet er gjennom følelsene, poengterer Buvarp.
De som lager innholdet forsøker å utnytte følelsene våre og spiller også på det vi allerede mener, forklarer Buvarp.
– Det bygger på en menneskelig kvalitet om at man i stor grad søker informasjon som bekrefter holdninger man allerede har. Det som kalles «confirmation bias» på engelsk.
Seniorforskeren advarer også mot opplysninger du bare finner ett sted.
– Hvis man finner et sted som melder om en sak, men ingen andre melder om den saken, da skal man være på vakt.
– Man skal huske at den største brennende interessen for journalister og influensere er å blåse en sak som virkelig får bein å gå på. Hvis de ikke har gjort det, er det kanskje en grunn til det.
Til slutt advarer Buvarp om å være nøye med hvor informasjonen du leser kommer fra. Det bør være avsendere du stoler på, og hvis du stusser bør du finne ut hva som er kildene for opplysningene.
– Tillit til redaktørstyrte medier er viktig. Prøv å sjekke kildene på det som kommer opp, anbefaler Buvarp.
– Billigere og enklere
Buvarp er ikke spesielt bekymret for at det blir utstrakt valgpåvirkning under stortingsvalget i høst. Han viser til en gjennomgang de har gjort av stortingsvalget i 2021 og kommune- og fylkestingsvalget i 2023.
– Vi ser ingen betydelig valgpåvirkning fra de aktørene vi er mest opptatt av. Det vil si Russland, Kina og andre statlige aktører. Vi ser at det er små hendelser der de prøver å ta tak i den offentlige debatten, men de er egentlig ikke spesielt interesserte.
– På bakgrunn av det som har skjedd før er det vår hypotese at det heller ikke vil skje noe i år.
Samtidig finnes det utviklingstrekk som gjør at det kan være større grunn til å frykte uønsket valgpåvirkning i år.
– For eksempel utbredelsen av nye KI-verktøy som gjør det mye billigere å produsere og spre innhold, spesielt på norsk, som kanskje har vært vanskelig tidligere, sier Buvarp.