– I Norge har vi smertelig erfart hva høyreekstremt tankegods kan føre til

Justisminister Astri-Aas-Hansen sier at PST står i en situasjon hvor tjenesten utfordres på sitt samfunnsoppdrag.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) hadde mandag kveld et kort pressemøte der hun kom med en uttalelse om drapet på Kampen i Oslo søndag.

En 18 år gammel mann fra Tyskland er siktet for drap og terrorhandling etter at 34 år gamle Tamima Nibras Juhar døde.

Juhar var barne- og ungdomsarbeider og ble drept på jobb i et privat botreningstiltak på Kampen i Oslo. Familien beskriver kvinnen som en kjærlig datter, søster, tante og venn.

Mannen er varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud, medieforbud og to uker isolasjon.

– Har rystet oss alle

– Drapet har rystet oss alle, sa ministeren da hun startet sin orientering.

Drapet på Kampen var ifølge politiet motivert av høyreekstreme holdninger, og politiadvokat Philip Green sa tidligere mandag at siktede skal ha forklart at han planla flere voldshandlinger.

– Vold er fullstendig uakseptabelt, uansett motivasjon. I Norge har vi smertelig erfart hva høyreekstremt tankegods kan føre til, fortsatte ministeren.

Hun var selv statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet under terrorangrepene 22. juli 2011. Da holdt departementet til i høyblokka i regjeringskvartalet, som ble sprengt av Anders Behring Breiviks bombe. Den høyreekstreme terroristen drepte 77 mennesker i bombeangrepet og skytingen på Utøya etterpå.

– Politiet og PST har i dag bekreftet at de i tillegg til å etterforske saken også vil gjennomgå arbeidet som er gjort i det forebyggende sporet, i oppfølgingen av den siktede før drapet fant sted, for å se om det er noe som kunne vært gjort annerledes.

– Jeg forutsetter at dette arbeidet tas på største alvor og gis prioritet, sa Aas-Hansen.

Etter å ha lest opp uttalelsen forlot Astri Aas-Hansen pressemøtet uten å svare på spørsmål fra tilstedeværende journalister.

Men kort tid etter deltok hun i panelsamtalen «Ungdomskriminalitet: Hvem skal ta samfunnsansvaret?» på utestedet Carls i Oslo.

Der møtte Aftenposten henne.

Bruker ressurser på toppen

Ifølge PST har tjenesten en database med navn på over 3000 personer som har ekstreme holdninger, både høyreekstremister og ekstreme islamister, men som de vurderer til å utgjøre en lav trussel.

Ifølge justisministeren står PST i en situasjon hvor de virkelig utfordres på sitt samfunnsoppdrag.

– Hvordan de foretar sin vurdering av hvilke personer man eventuelt skal følge, og på hvilken måte en skal følge dem, det er det de som må svare for.

– Har PST for få ressurser?

– En vil alltid kunne si at en ønsker seg eller trenger mer ressurser. PST står i en situasjon hvor det er flere samtidige utfordringer nå, blant annet med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har, sier hun.

– PST har i flere år varslet om unge, høyreekstreme gutter og menn. Nå gikk det igjen galt. Har ikke regjeringen tatt varslene på alvor?

– Når det gjelder konkret hva de står i, både politiet og tjenestene, mener jeg at du må snakke med tjenesten om det. Radikalisering og voldelig ekstremisme tar vi på stort alvor, også når det gjelder forebygging av det, sier Aas-Hansen.

Flere anbefalinger fra Ekstremismekommisjonen

Ap-regjeringen oppnevnte Ekstremismekommisjonen i 2022. Utvalget skulle blant annet komme med anbefalinger om hvordan ekstremisme kan forebygges bedre fremover.

I rapporten sin kommer de med en rekke anbefalinger. Blant annet foreslår utvalget et mer forpliktende samarbeid mellom ulike instanser, og at det etableres et nasjonalt senter for innsats mot voldelig ekstremisme.

Det anbefaler også en bedre informasjonsdeling og foreslår at det gjøres nødvendige lovendringer, slik at helsetjenestene kan dele mer taushetsbelagt informasjon om radikalisering.

– Hvordan vil regjeringen jobbe for at PS, politiet og andre instanser samarbeider bedre for å fange opp radikaliserte personer tidligere?

– Vi må være tydelige i hvilke forventninger vi har og hvordan vi måler dette.

Justisministeren sier også at regjeringen vil sette av penger i statsbudsjettet til et nasjonalt senter mot ekstremisme.