Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det gjelder sikkert ikke bare Norge. Men det er forbaska typisk: En ny industri blomstrer og vil gjøre sitt inntog, og vi er fullstendig uforberedt.
Da vindturbinene reiste seg, hadde vi ikke regelverk for naturinngrep, eierskap eller lokal skatt. Nå skjer det samme med solkraftverk. Og ikke minst: Datasentre.
I mars utgjorde datasentre 30 prosent av alle prosjekter i køen hos Statnett. Nå utgjør de omtrent halvparten, til sammen over 7000 MW, ifølge E24.
Burde vært forberedt
Verden trenger datalagring. Det er ikke urimelig at et digitalisert land som Norge skal ta sin del av serverparkene. Vi har ren strøm og et kjølig klima: to gode argumenter for å plassere datasentre her.
Dessuten tjener vi penger på det. For ti år siden jobbet Norge for å tiltrekke seg datasentre. Blant annet fikk de en periode lavere elavgift.
Kommentar
De grønne industriene rakner – vi står igjen med datasentre
Etter all denne tiden burde vi vært forberedt. Vi burde ha en plan for hva slags areal som bør brukes og ikke brukes. Hva slags skog som skal hogges og ikke hogges. Hvordan vi skal hindre krypto, som alle regjeringer sier at de vil.
Og vi burde stille krav til utnytting av spillvarmen.
Datalagring i skogen
Et kroneksempel på hvordan det blir når man ikke stiller krav, er Googles datasenter i Skien.
Her er store skogsområder hugget, sprengt og planert. Nødstrøms-anlegget består av 47 dieselaggregater.
Og: Det finnes ingen planer for bruk av spillvarmen, til tross for at datasenteret vil produsere 114 liter varmtvann i sekundet.
Den viktigste grunnen til det, er at datasenteret ikke ligger i selve Skien, men i skogen en mil utenfor byen. Der er det ingen kunder til å ta imot varmen.
Det er dessverre ikke unikt.
Google bygger et nytt storskala datasenter på Gromstøl i Skien. Her fra da Googles norgessjef Tine Austvoll Jensen lanserte planene sammen med digitaliseringsminister Karianne Tung i februar 2024. Foto: Eirik Helland Urke Lønner seg ikke
Faktisk finner jeg bare ett stort datasenter i Norge som utnytter overskuddsvarmen per i dag: Stacks anlegg på Ulven i Oslo er påkoblet fjernvarmenettet.
Det til tross for at mange datasentre, også Google Skien, er klargjort for varmeveksling.
Ett eksempel er Green Mountain på Rjukan, som gjerne vil gi bort overskuddsvarmen sin til naboen Hima Seafood, som driver innendørs fiskeoppdrett.
Men Hima sier at det ikke lønner seg å bygge det 800 meter lange røret som trengs. De trenger også pumper, varmevekslere og varmepumper for å få riktig temperatur.
Tre år etter byggestart er de to bedriftene fortsatt ikke koblet sammen.
Nye krav om flere rapporter
I dag er all regulering overlatt til kommunene, som åpenbart planlegger uten tanke for bruk av spillvarme. I skogen er det billige tomter, ute av syne for de fleste innbyggerne.
I fjor skulle regjeringen endelig komme med krav. Men det eneste som kom, var et krav om kost/nytte-analyse for bruk av spillvarmen.
På spørsmål om ikke det er litt slapt, svarte energiminister Terje Aasland at det kan komme strengere krav etter hvert.
I et nylig svar til Stortinget, avslører Aasland hva det betyr: Snart kan flere anlegg bli omfattet av denne plikten, og få krav om at lønnsomme tiltak skal gjennomføres.
Avhengig av formulering, kan det bety at mer spillvarme faktisk blir utnyttet. Eller at vi får flere konsulentrapporter som forteller at det blir for dyrt.
Stargate langt fra byen
Spørsmålet fra partiet Rødt handlet egentlig om hvilke krav statsråden vil stille for å utnytte spillvarme fra Akers planlagte KI-datasenter Stargate i Narvik.
Anlegget kan komme til å bruke opptil 3 TWh og avgi mye spillvarme. Aker sier at de vil tilby varmen til «lavkarbon-selskaper i regionen».
Det kan virke raust. Men så langt er Stargate eneste industrikunde i Kvanndal, to mil fra Narvik sentrum. Altså er det et åpent spørsmål om det finnes mottakere til «gaven» fra Aker.
Allerede varme til overs
Allerede finnes det minst 20 TWh varme fra industrien som ikke utnyttes, ifølge Sintef. Nå kommer datasentrene i tillegg.
Deres restvarme er bare 25-28 grader, så mottakeren må bruke varmepumper for å heve temperaturen. Når strømprisen er lav, slik den er i Narvik, kan det bli vanskelig å konkurrere med strøm.
Sintef peker på at det ikke finnes standardpriser eller standardkontrakter for to parter som skal dele på varmen. Mens nettselskapene må ta imot strøm fra kunder med solceller, finner det ingen slik ordning for varme.
Men et viktigere hinder er at industrien ligger langt fra folk og industri som kan bruke varmen. Pri én bør være å få datasentrene nærmere, men kommunene har så langt vist at de ikke får til det. Da bør lovgiverne stramme skruen.
Sintef peker på bedre støtteordninger. Men de tror også på raskere fremdrift hvis det begynner å koste noe å kaste bort energi.
Det kan nok oppleves urettferdig for bransjen. Men alt tyder på at vi trenger sterkere lut enn en kost/nytte-analyser.
Les også:
– Idiotisk av meg å kjøpe 10.000 angrepsdroner nå og putte på lager