DEBATT | Sigiri Sevaldsen og Hanne C. Lystad

FRA VEIKART TIL VIRKELIGHET: Hvis vi virkelig skal hevde oss i KI-kappløpet, må vi gå fra veikart til virkelighet. Da holder det ikke med nye pdf-er og store ord, skriver Sigri Sevaldsen og Hanne C. Lystad.
(Foto: Istock/ nadla)

Norge faller på den globale KI-indeksen og mangler risikokapital til å bygge fremtidens vekstselskaper. Regjeringens nye veikart lover mye, men leverer lite nytt.

Regjeringen
lanserte i går sitt veikart for det teknologibaserte næringslivet. Dokumentet
er fullt av høye ambisjoner om at Norge skal bli best i Norden på digital
innovasjon. Problemet er at veikartet er mest luft – det inneholder ingen nye,
konkrete virkemidler.

Problemet er at veikartet er mest luft – det inneholder ingen nye, konkrete virkemidler.

Samtidig
viser tallene at Norge sakker akterut. På den globale KI-indeksen ligger vi på
26. plass – bak alle våre nordiske naboer. Vi scorer spesielt lavt på utvikling
av grunnleggende plattformer og algoritmer, altså det som KI-bedrifter er mest
avhengige av.

En underskog av små selskaper

Det
skjer mye spennende i norsk KI. En fersk oversikt viser at 30 prosent av
selskapene er etablert så sent som i 2022 eller senere, og at nesten halvparten
har under ti ansatte. Det vokser altså frem en underskog av små selskaper med
stor vilje til å satse – men for svake rammevilkår til å ta steget fra idé til
internasjonal vekst.

Dette
bildet bekreftes i EU: Draghi-rapporten dokumenterer at Europa produserer for
få vekstbedrifter innen dype og disruptive teknologier. For Norge er
utfordringen særlig tydelig: vi har lav investeringsvilje og mangler mekanismer
som kan avlaste risiko i oppstart og vekstfase.

Risikokapitalen uteblir

OECD
viser at Norge er blant de landene som ligger lavest på
risikokapitalinvesteringer i IKT-sektoren, målt som andel av BNP. Regjeringen
påpeker i veikartet at norske bedrifter har god tilgang til finansiering på
markedsmessige vilkår, men det gjelder ikke gründere som utvikler banebrytende
teknologi. For disse selskapene er tilgang på kompetent og risikovillig kapital
helt avgjørende – og det er nettopp det Norge mangler.

Kapitalen
finnes i Norge, men den er ikke rigget for nye teknologiselskaper.
Pensjonsfond, statlige fond og private investorer kan sammen gjøre en forskjell
– men rammevilkårene må gjøre det lønnsomt å satse.

Ambisjoner må følges av handling

Hanne Christensen Lystad, bransjeleder rådgivning i Virke og Sigri Sevaldsen, direktør for bransjeteknologi i Virke.

Det
er flott at regjeringen setter mål om å gjøre Norge til en ledende digital
nasjon. Men slike mål er ikke verdt mye dersom de ikke følges av konkrete
virkemidler. KI-selskaper trenger mer enn heiarop. De trenger:

Risikokapital som tør å satse på disruptive teknologier Bedre opsjonsordninger for å tiltrekke og beholde talent Offentlig sektor som kunde, som kan gi hjemmemarked og referanseprosjekter Like vilkår og konkurransedyktige skatter og avgifter, slik at gründere og investorer ikke velger Sverige eller Danmark i stedet
Fra veikart til virkelighet

Norge
kan ikke leve av ambisjoner alene. Hvis vi virkelig skal hevde oss i
KI-kappløpet, må vi gå fra veikart til virkelighet. Da holder det ikke med nye
pdf-er og store ord. Vi må ha politisk mot til å gjøre Norge attraktivt for
kapital, talent og vekstselskaper.

Vi må ha politisk mot til å gjøre Norge attraktivt for kapital, talent og vekstselskaper.

For
gründere som vurderer hvor de skal starte selskapet sitt, er det ikke fine
formuleringer som teller – men om rammevilkårene faktisk gjør Norge til et
bedre valg enn Stockholm, København eller London.

Regjeringen
har rett i én ting: Norge trenger å satse. Men uten handling blir vi stående
igjen på perrongen, mens våre naboer tar toget videre inn i KI-alderen.