Norske kyr på beite.Norge innfører EUs lover og regler i rekordfart og nå implementeres EUDR, EUs avskogingsdirektiv. Dette får betydning for eksporten av norske huder og skinn, en vare som er noen av verdens beste.
Romy Rohmann.
EUs avskogingsforordning får konsekvenser for bønder som har ryddet skog for beite, dette skriver Nationen 17. september.
De skriver videre:
Fra desember kommer EUs avskogingsforordning (EUDR) på plass. Forordningen er en ny lov som skal hindre at produkter som bidrar til avskoging eller skogforringelse blir solgt på EUs marked. Og selv om formålet med regelverket er å hindre avskoging globalt, kan det få konsekvenser for norske bønder.
For har man som bonde ryddet skog til beite for storfe i 2021, 2022, 2023 eller 2024, kan man få forbud mot å selge hud og skinn fra dyr som har beita på disse arealene.
https://www.nationen.no/regjeringen-innfore-deler-av-eus-avskogingsregler/s/5-148-752797
EUs avskogingsforordning skal bidra til å redusere avskoging og skogforingelse, og dermed bidra til reduksjon av klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold.
I Norge har vi skog som tar opp mye CO2, men opptaket fra vår skog tas ikke med på samme måte i klimaregnskapet som ellers i EU. Ifølge vår klimaavtale teller skogens opptak av klimagasser i liten grad. Trekker vi fra det eksisterende CO2-opptaket (i 2022 17,9 millioner CO2) fra regnskapet ville Norges klimaregnskap sett betraktelig bedre ut. Men dette er det tydeligvis ikke noe vilje til å gjøre.
I Norge skal klimamålene utgjøre en progresjon så nydyrking vil regne som et klimamål.
https://www.energiogklima.no/podcast/hvorfor-kan-ikke-norge-inkludere-co2-opptak-i-skog-i-klimamalet
Vi innfører EU direktiver i rekordfart, og som jeg skreiv 9. september ønsker Ap regjeringa forgang i behandlingen av EUs direktiver for genmodifisering.
https://steigan.no/2025/09/aå-regjeringa-har-ei-vidåpen-dor-for-alle -ei-regler/
Denne EU-forordningen vil sjølsagt gå utover norsk eksport. Norske storfehuder anses som noen av verdens beste huder og har et godt renomè i markedet. Dyrehelse er viktig, og bruken av antibiotika er lav. Forbud mot piggtråd i gjerder er også viktig, da det blir mindre skader på dyra.
Når et regelverk som absolutt ikke er tilpasset Norge tres nedover hodet på oss er det på tide at de som ennå ikke har våkna, våkner. Vi er ikke tjent med EØS avtalen.
Fotnote: Det er norske politkere som ikke vil ta med skogen i «klimaregnskapet»
Vi gjorde et søk på Grok og stilte spørsmålet: Hvorfor vil ikke norske politikere ta skogen med i klimaregnskapet?
Vi fikk følgende svar:
Norske politikere har valgt en strengere regnemåte enn EU for å vise høyere ambisjoner og unngå «grønnvasking». Skogen regnes med i en egen sektor (LULUCF – Land Use, Land-Use Change and Forestry), men ikke som en direkte kompensasjon for utslipp i andre sektorer. Her er de sentrale grunnene, basert på offisielle forklaringer og politiske valg:
«No-debit»-regelen og selvbalansering: Norge har forpliktet seg til at skog- og arealbrukssektoren skal være selvbalanserende – det vil si at utslipp her ikke skal overstige opptak. Dette hindrer at skogen «dekker over» utslipp fra olje/gass, transport eller industri. Regjeringen (både tidligere H/FrP/V/KrF og nå Ap/Sp) ser dette som et «politisk valg» for å sikre reelle kutt i fossile utslipp, ikke bare flytting av regnskap. Endring ville kreve å oppjustere målet til 90% kutt i andre sektorer for å holde ambisjonsnivået.
EU-samarbeid og EØS-avtalen: Norge deltar i EUs klimaregelverk, men med egne tilpasninger. EU regner nå inn hele skogopptaket i sitt 55%-mål (både i 1990-basen og 2030-målet), noe som gir dem en «bonus» på ca. 7% av utslippene. Norge kunne fulgt dette, men velger en strengere variant for å unngå at tidligere skogplanting (f.eks. fra 1960–80-tallet) gir «gratis» kreditt. Dette er knyttet til Norges avtale med EU fra 2021, der skogen er en egen «pilar» uten full kompensasjon. Senterpartiet (Sp) har kritisert dette og vil ikke at EU skal styre norsk skogforvaltning.
Unngå redusert insentiv for kutt: Inkludering av skog kunne halvere Norges «effektive» utslipp over natten (fra ca. 50 til 25–30 millioner tonn), men politikere frykter at det svekker motivasjonen for tiltak i høyt utslippssektorer som olje, bil og industri. Eksperter fra CICERO og Norsk klimastiftelse peker på at skogopptak svinger årlig (pga. hogst, vær og alder), og gammelskog binder mindre CO₂ enn ungskog. Å stole på skogen alene kunne føre til mindre innovasjon i grønn teknologi.
Nasjonal politikk og ambisjonsnivå: Norge, som et rikt land, vil vise lederskap i Parisavtalen ved å ha et «økonomidekkende» mål som dekker hele territoriet, men med høyere standard enn minimumskrav. Tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) kalte det et «politisk valg» å holde skogen ute av hovedmålet. Dette støttes av Ap, V og KrF, mens FrP og deler av Sp vil inkludere mer for å unngå kostnader på 10–21 milliarder kr i kvotekjøp.
Vår merknad: Dette viser vel at det ikke noe objektivt i disse regnemåtene? En kunne like gjerne ha sagt: Tenk på et tall.