HAMAR (Dagbladet): En ukrainsk kadett spretter opp fra stolen sin, og iler til den norske kadetten på andre siden av et konferansebord for å hjelpe.
Fysisk står de i samme møterom på Hamar, men ved hjelp av et par digitale briller, befinner den norske kadetten seg på innsiden av stridsvogna Leopard 2A4 – i en virtuell virkelighet (VR):
Den ukrainske kadetten tar høflig over de digitale brillene og river den norske kadetten ut av den virtuelle virkeligheten.
Sånn skal det gjøres, er beskjeden som forblir usagt.
Hyller norsk teknologi
I over ett år har det militære instituttet som har ansvaret for stridsvogn-utdanningen i Ukraina, tatt i bruk den banebrytende og norskutviklede VR-teknologien.
VR-programmet har til hensikt å redusere opplæringstida på de norsk-donerte stridsvognene Leopard 2A4, som Norge donerte åtte av til Ukraina i 2023.
I UKRAINA: En stridsvogn av typen Leopard 2A4 blir avfyrt under trening i Ukraina i oktober 2024. Nå kan norsk teknologi gi verdifull trening for ukrainske soldater som skal bruke denne typen. Foto: Genya Savilov / AFP.
Teknologien er utviklet av Fynd Reality på Hamar, i samarbeid med Forsvarets høgskole (FHS), som har ledet prosjektet.
Og det fungerer som bestilt, ifølge det ukrainske forsvaret, som i forrige uke besøkte bedriften på Hamar.
– Vi har gjort eksperimenter. Selv kadettene våre som aldri har vært i nærheten av en ekte stridsvogn før, kan, etter å ha gått gjennom et lite kurs, gjennomføre enkle prosedyrer i en ekte stridsvogn. Våre kadetter forstår dette programmet, liker det, og derfor ønsker vi å fortsette å ta det i bruk, sier lederen for den ukrainske delegasjonen til Dagbladet, som av sikkerhetshensyn ikke ønsker å la seg avbilde eller siteres med navn.
Nå kan det ukrainske forsvaret, Fynd Reality og FHS juble.
HØYT OG LAVT: De norske kadettene fikk prøve VR-programmet for første gang da de besøkte Hamar i forrige uke. – Tror du vi får tilgang til dette etter hvert, spurte en av dem etterpå. Foto: Jesper Nordahl Finsveen / Dagbladet
Ny millionstøtte
I slutten av august besluttet den norske regjeringen å sette teknologien videre til livs i Ukraina. Med 82,5 millioner kroner skal Fynd Reality inngå partnerskap med en rekke ukrainske selskaper for å produsere mer innhold det ukrainske forsvaret kan bruke til opplæring.
I teorien er det bare fantasien som setter grenser for hva plattformen bak Leopard 2A4-programmet kan brukes til, forteller Knut Henrik Aas, daglig leder i Fynd Reality, til Dagbladet.
– Dette gjør oss i stand til ikke bare å bidra med ett VR-program til ett kjøretøy. Ukrainske samarbeidspartnere kan framover lage innhold som like gjerne kan brukes til opplæring i mange forskjellige typer militært materiell. Ikke minst kan det brukes til sivile formål, sier Aas.
Fynd Reality leverer blant annet liknende tjenester til norske nødetater, som i VR-programmer kan øve på alt fra hvordan man skal håndtere tunnelbranner til hvordan man skal kommunisere på en operasjonssentral.
– Dette er en investering som ikke bare går til kuler og krutt, som blir skutt opp. Denne bevilgningen skaper kunnskap, relasjoner mellom nasjoner og forhåpentligvis gjenbruk i Norge på et nivå man kanskje aldri hadde satt av midler til selv, sier Aas.
JUBLER: Fynd Reality på Hamar, her ved daglig leder Knut Henrik Aas, jubler etter at regjeringen bevilget 82,5 millioner kroner for å rulle ut VR-teknologien til det ukrainske forsvaret. Foto: Jesper Nordahl Finsveen / Dagbladet
– Nokså unikt
Ideen om å ta i bruk VR-opplæring på de norskdonerte stridsvognene, kom etter et møte mellom det ukrainske militæret og FHS i 2023.
Prosjektet fikk innledningsvis støtte for å utvikle programmet for deretter å forske på bruken av VR til utdanning i krig. Det var slik Fynd Reality, som tidligere har laget liknende opplæringsprogrammer til norske nødetater, ble koblet på.
– Utviklingssporet har gått mye raskere enn forskningssporet, så det er først nå vi har mulighet til å produsere mer varig kunnskap om hva som virker og hvorfor. Vårt viktigste kunnskapsbidrag framover blir knyttet til samhandling i VR, noe som er nokså unikt, så vidt vi har klart å identifisere, sier professor Stian Kjeksrud ved Stabsskolen.
Stabsskolen er en del av FHS, og Kjeksrud leder programmet for extended reality (XR) og kunstig intelligens ved den militære utdannings- og forskningsinstitusjonen.
VR-prosjektet for Leopard 2A4-opplæring ligger under dette programmet.
Dette sier ukrainerne
Da den ukrainske delegasjonen i forrige uke besøkte Hamar, ble de også møtt av FHS-forsker Silje Alette Engdal, påtroppende prosjektleder for det FHS kaller Leopardprosjektet.
I intervjuene med kadettene var et av Engdals mål å få svar på hvordan de får til samhandling i VR-programmet.
– Det eksisterer mye forskning på bruken av VR for å lære seg prosedyrer og mekaniske egenskaper, men mindre på samhandling. Det er dette som gjør dette programmet så unikt, sier Engdal.
Før de ukrainske kadettene begynte å ta i bruk VR-programmet, var Engdals hypotese at det ville oppleves utfordrende for brukerne å kommunisere uten å kunne se hverandre i øynene og lese hverandres kroppsspåk.
– Men de forteller at de synes det er bedre enn i vanlige simulatorer. Det er færre forstyrrende elementer, og man kan sakke ned tempoet litt. Som et supplement til andre verktøy, er det veldig effektivt, sier Engdal til Dagbladet.
PROSJEKTLEDER: Får FHS sitt forskningsprosjekt på bruken av VR-programmet videre støtte, vil forsker Silje Alette Engdal lede den videre forskningen. Foto: Jesper Nordahl Finsveen / Dagbladet
Reiste til Ukraina
Hun var del av en delegasjon fra FHS som i august reiste til Ukraina for å se det ukrainske instituttet ta VR-programmet i bruk i praksis.
– Det som imponerte oss veldig, var måten de hadde integrert programmet i et større undervisningsopplegg for best å treffe sine behov. De evner å bruke programmet på måter vi ikke har tenkt på, for å få de utbyttene som er nødvendig. Det er fint å se at de tar det i bruk, og at det har stor nytteverdi, sier Engdal.
Nå håper FHS at de får videreført sin del av prosjektet, slik at de kan forske videre på effektene av VR-opplæringen, og har søkt om støtte til å forlenge prosjektet ut 2028.
– Vi har også hatt som mål å dekke såkalt «dual-use», ved å introdusere VR-programmet til norske stridsvognmiljøer. Foreløpig har vi litt for få folk til å følge opp det norske sporet i særlig grad, så den ambisjonen har vi dempet noe og legger vekt på å hjelpe Ukraina mest mulig, sier professor Kjeksrud.
– Vi endrer nok ikke krigens gang, men vi har bidratt med å dekke et kritisk behov i utdanningen. Jeg er dypt imponert over måten de har operasjonalisert VR-utdanningen på og hvordan de tilpasser seg ny teknologi. Der har vi mye å lære fra Ukraina, legger han til.
HJEMMELEKSER: De norske kadettene følger nøye med når de ukrainske kadettene viser på et kart hvordan de lærer å ta seg inn i områder. Av sikkerhetshensyn er innholdet på kartet sladdet. Foto: Jesper Nordahl Finsveen / Dagbladet
Ferie ved fronten
Det synes også de norske kadettene. I tillegg til å prøve VR-programmet, fikk de anledning til å utveksle erfaringer med sine ukrainske kolleger.
Da en av de ukrainske kadettene dro fram et kart og forklarte hvordan de har lært å ta seg inn i liknende områder, var konsentrasjonen total blant nordmennene. Sjeldent har hjemmelekser skapt så mye interesse noe sted.
Like etter at et titall pizzaer kom på bordet, ble praten mer uformell.
Én av de ukrainske kadettene fikk spørsmål om hvor han hadde tilbragt sommerferien.
– Ved fronten, var svaret.