EU, Ukraina | EU-politiker: – Norge diskuteres bak kulissene

Sjefredaktør i den danske avisen Politiken, Christian Jensen, mener Norge bør bruke oljefondet til å stille garanti for et kjempelån til Ukraina.

«Bruk nå deres astronomiske oljefond til å stille garanti for Europas fremtid,» skrev Jensen nylig i en Politiken-kronikk som ble gjengitt i Aftenposten.

– På den måten vil Norge vise omverdenen at dere ønsker et annet bilde av landet deres enn krigsprofitøren som historien vil komme til å dømme hardt, sier Jensen til Nettavisen.

Ideen om at Norge kan stille som garantist for et «erstatningslån» til Ukraina, ble luftet av de norske økonomene Knut Anton Mork og Håvard Halland i et debattinnlegg på Project Syndicate i forrige måned.

Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea, mener det er både feil og meningsløst å trekke inn oljefondet som garantist.

– Jeg synes det er livsfarlig å bruke oljefondet til andre ting enn finansielle investeringer. Det er meningsløst at oljefondet skal fungere som en garantist. Oljefondet skal være en finansiell investor. Punktum, sier Næss til Nettavisen.

Les også: Norge ekskludert fra viktig EU-Nato-klikk

Han understreker at et reparasjonslån til Ukraina vil bære preg av «gavmildhet» kombinert med høy risiko, og advarer om at en slik bruk av oljefondet kan skape en farlig presedens, der man stadig fristes til å bruke fondet til andre formål.

– Hvis Norge som land ønsker å være garantist for et Ukraina-lån, er det en politisk beslutning. Men det blir feil å blande inn oljefondet for å skjule kostnadene. I så fall bør det tas inn i statsbudsjettet. Det er ikke nødvendigvis meningsløst at Norge stiller som garantist, men oljefondet bør ikke blandes inn, sier Næss.

Førsteamanuensis på Institutt for finans ved BI, Espen Henriksen, har uttalt til NTB at staten Norge har høy nok kredittverdighet i seg selv til å stille som garantist, uten å trekke inn oljefondet.

– Garantier fra Norge er en viktig brikke

EU presser på for å bruke 140 milliarder euro (1600 milliarder kroner) i fryste russiske midler hos den belgiske finansinstitusjonen Euroclear for å støtte Ukraina økonomisk. Den ukrainske staten risikerer å gå tom for penger i andre kvartal 2026.

Tanken er at Ukraina får et rentefritt lån fra EU, med sikkerhet i de fryste midlene – et slags forskudd på en teoretisk russisk krigserstatning når krigen er over. Forhandlingene om erstatningslånet har imidlertid stoppet opp.

Belgia vurderer risikoen som betydelig og krever juridiske garantier for å unngå ansvar for utilsiktede konsekvenser. Landet er også bekymret for mulig russisk gjengjeldelse, noe som har gjort videre diskusjoner vanskelige.

– Alt så ut til å være på plass forrige måned. Da var det konsensus i saken, men det er det ikke lenger. Belgia har trukket seg, sier den finske EU-parlamentarikeren og tidligere presidentkandidaten Mika Aaltola til Nettavisen.

Han advarer om at Ukraina ikke har råd til å vente.

– Våpnene flyter ikke lenger inn slik de gjorde før. Ukraina er helt avhengig av EUs støtte, men nå virker det som flere land er bekymret for konsekvensene, sier Aaltola.

Slovakias statsminister Robert Fico har allerede sagt at Slovakia ikke vil bruke fryste russiske midler til å finansiere erstatningslånet.

– Det ville vært svært hjelpsomt om Norge stilte som én av flere garantister. Det er ikke i Nordens interesse at Ukraina kollapser. Garantier fra Norge kunne vært en viktig brikke for å få avtalen i havn, men det er ikke den eneste brikken som mangler. Også amerikanerne er skeptiske til å bruke fryste russiske midler, sier Aaltola.

Les også: Kina mot USA: – Den som vinner, får enormt mye makt

– Diskuteres bak kulissene

– Tror du det vil komme en formell forespørsel fra EU til Norge om å stille som en slags garantist for Ukraina-lånet, Aaltola?

– Bak kulissene diskuteres dette, og jeg er sikker på at Norge er klar over dette. Hvis Belgia av en eller annen grunn måtte betale Russland tilbake det som ble brukt fra fryste russiske midler, ville Norge i så fall måtte dekke en del av beløpet, sier EU-politikeren.

– Risikoen er minimal, men Belgia sier den eksisterer. Jeg er sikker på at dette har blitt diskutert med Norge og andre partnere. Jeg er sikker på at Oslo forstår hvor viktig dette er for Ukraina, sier han.

– Vil dømmes hardt

Nettavisen spør Politiken-sjefredaktør Christian Jensen om hvorfor bare Norge, som ikke engang er medlem av EU, skal stille som garantist.

– Norge har tjent over 1.000 milliarder kroner i ekstra fortjeneste på de stigende gassprisene etter Russlands invasjon av Ukraina. Derfor burde Norge selv se en interesse i å gjøre alt de kan for å hjelpe i motsatt retning, sier Jensen til Nettavisen.

– Jeg tar hatten av for den ekstra økonomiske støtten Stortinget vedtok før sommerferien. Det var på høy tid. Nå kan Norge sikre et lån til Ukraina som er avgjørende for om det krigsherjede landet kan yte Putins hær maksimal motstand, sier han.

Jensen sier at EU er enig om behovet. EU er også enig i at det vil være rimelig at noen av de russiske milliardene som for øyeblikket er fryst i Belgia, kan brukes som garanti for Ukraina-lånet, ifølge den danske sjefredaktøren.

– Den garantien kan Norge stille uten at det vil koste den norske staten én krone. Norge må selvfølgelig gjøre dette i samarbeid med EU, som bør ta initiativet, sier han.

– På den måten vil Norge vise omverdenen at dere ønsker et annet bilde av landet deres enn krigsprofitøren som historien vil komme til å dømme hardt, sier han.