Norge og Storbritannia har undertegnet sin mest omfattende forsvarsavtale i moderne tid. Avtalen, kalt «Lunna House», skal styrke den militære integrasjonen mellom de to landene, og legger opp til både felles fregatt-satsing, mer britisk tilstedeværelse i Norge og utvikling av avanserte droneprosjekter i nordområdene, opplyser Forsvarsdepartementet i en pressemelding torsdag.
– Målet er at Norge og Storbritannia skal knyttes enda tettere sammen militært for å styrke Natos nordlige flanke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren. Det vil gi økt sikkerhet for Norge, Storbritannia og våre allierte i en urolig tid, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i meldingen.
Avtalen signeres i London av forsvarsminister Tore O. Sandvik og hans britiske motpart John Healey. Signeringen skjer samme dag som Støre møter statsminister Keir Starmer for politiske samtaler og markering av det nære samarbeidet mellom landene.
Oppkalt etter Shetlandsgjengen
Navnet «Lunna House» viser til bygningen som Shetlandsgjengen brukte som base under andre verdenskrig, der norske og britiske styrker koordinerte operasjoner mot det okkuperte Norge.
– Norge og Storbritannia deler sterke bånd og felles sikkerhetsinteresser. Med denne avtalen styrker vi samarbeidet vårt ytterligere innen alle forsvarsdomener, fra havbunnen og opp til verdensrommet, sier Sandvik.
Britiske styrker får større rolle i Norge
Et hovedpunkt i avtalen er hurtig forsterkning av Norge i krise og krig. Britiske Royal Marines vil fra nå av være mer til stede i Norge – ikke bare om vinteren, men året rundt. Landene vil også vurdere å forhåndslagre britisk materiell og ammunisjon på norsk jord.
– Gjennom å være mer til stede vil de britiske marineinfanteristene bli knyttet tettere inn i forsvaret av Norge, og de vil kunne komme oss raskt til unnsetning dersom en krise- eller krigssituasjon skulle oppstå, sier Sandvik.
Felles droneprosjekter i nord
Norge og Storbritannia går også sammen om å utvikle autonome systemer og lavkostnadsdroner for patruljering i nordområdene. Samarbeidet bygger blant annet på erfaringer fra den maritime koalisjonen som støtter Ukraina.
– Russisk militær aktivitet i Nord-Atlanteren og Barentshavet har økt. Vi vet at Russland har kapasiteter som kan utgjøre en strategisk trussel mot vestlig infrastruktur på havbunnen, sier Sandvik.
Ifølge forsvarsministeren vil overvåkningen i nord styrkes betydelig gjennom den nye avtalen.
Samordnet fregattflåte
Begge land planlegger å anskaffe mest mulig identiske fregatter. Målet er en felles norsk-britisk kapasitet for antiubåtoperasjoner i Nord-Atlanteren.
– Vi går inn for å knytte den norske og britiske marinen tettere sammen enn noen gang. Vi ønsker en kombinert fregattflåte som kan operere helt sømløst sammen, dele besetninger og teknologi, og øve enda mer i våre felles nærområder, sier Sandvik.