Maria Corina Machado, Venezuela | Raser mot norsk fredsindustri: – Pinlig for Norge

Onsdag 10. desember, på selve dødsdagen til Alfred Nobel, ble det klart at årets vinner av Nobels fredspris, María Corina Machado, ikke rekker sin egen fredsprisseremoni, men er på vei til Oslo.

Dermed blir stolen til fredsprisvinneren i Oslo rådhus stående tom under onsdagens utdeling klokken 13.

Reisen fra Venezuela er av sikkerhetsmessige årsaker svært krevende.

– Det faktum at det i det hele tatt stilles spørsmål ved om en fredsprisvinner kan reise trygt til Oslo i 2025, forteller mer om Nicolás Maduros regime enn hundre rapporter, sier Thor Halvorssen til Nettavisen.

Den norsk-venezuelanske menneskerettsaktivisten er leder og grunnlegger av Human Rights Foundation (HRF), som arrangerer Oslo Freedom Forum. Han er en av mange millioner venezuelanere som har flyktet fra regimet i Venezuela.

Les også: Machado kommer til Oslo: Rekker ikke fredsprisutdelingen

– Frykter sitt eget folk

Halvorssen, som er en viss størrelse i global fredsaktivisme, er tydelig opprørt over situasjonen i hjemlandet Venezuela.

– María Corina Machado har blitt fratatt retten til å stille til valg, kriminalisert, pågrepet og presset i skjul – alt for «forbrytelsen» å vinne et valg og insistere på frie, konkurransepregede politiske prosesser i Venezuela, sier han.

– Når en regjering gjør fredelig demokratisk konkurranse umulig og behandler én kvinnes kandidatur som en trussel mot nasjonal sikkerhet, står man ikke overfor «polarisering» eller en vanlig politisk konflikt. Da står man overfor et diktatur som frykter sitt eget folk, sier Halvorssen.

Årets fredspris har vært kontroversiell også her til lands.

Norges Fredsråd besluttet blant annet ikke å arrangere det tradisjonelle fakkeltoget for årets fredsprisvinner.

«Denne avgjørelsen er tatt etter en grundig høringsprosess blant våre 17 medlemsorganisasjoner.», skriver Norges Fredsråd, samarbeidsorganisasjon for sju norske fredsorganisasjoner, i en pressemelding.

Norges Fredsråd skriver at det kom tydelig fram at medlemsorganisasjonene ikke opplever at årets fredsprisvinner står i samsvar med verken Norges Fredsråds eller medlemsorganisasjonenes verdigrunnlag.

Det ble også holdt egne protestdemonstrasjoner mot fredsprisen i Oslo tirsdag kveld.

Les også: Krass kritikk av Nobelkomiteen: – Påfører en politisk belastning

Fredspris-kritikken får Halvorssen til å reagere.

– Når det gjelder kritikken i Norge, må jeg innrømme at mye av den er avslørende. Norges Fredsråd har valgt – for bare andre gang – å ikke arrangere fakkeltoget, og begrunner det med at Machado ikke er «i tråd» med deres verdier, sier Halvorssen.

– En kvinne hvis kolleger sitter i fengsel, hvis rådgivere lever i eksil, og hvis hver bevegelse overvåkes av sikkerhetstjenesten, anses altså for å være utenfor akseptable rammer for en organisasjon som hevder å representere «fred», sier Halvorssen.

– Det sier mindre om Machado enn om en viss komfortabel og uvitenhet i deler av den norske fredsindustrien: uendelig opptatt av «dialog» og «prosesser», men påfallende ukomfortabel når de møter noen som faktisk krever at et diktatur trer til side og lar folket stemme, sier Halvorssen.

Statsviter kritiserer årets fredspris

– Vegard Byes kritikk passer perfekt inn i dette mønsteret, sier Halvorssen.

Han viser til en kronikk i Klassekampen, som er ført i pennen av statsviter og forfatter Vegard Bye.

Bye skriver i kronikken, ifølge NRK, at Den norske nobelkomité har med årets utdeling prestert å mose absolutt alt Norge har stått for i Latin-Amerika i snart to generasjoner.

– Vi har samarbeidet tett sammen med regimer og stått for sosial rettferdighet, for fred og demokrati, mot det tradisjonelle latinamerikanske høyre. De som sitter i Rådhuset i dag, sammen med Harpviken (generalsekretær i nobelkomiteen red.anm.) og ikke minst kongen, regjeringen og styringsverk – det er den absolutte høyresiden i Latin-Amerika. Det er Trumps allierte, sier Bye i et intervju på Nyhetsmorgen i NRK onsdag.

Les også: Argentinas president møter kong Harald

– Norge har spilt en viktig rolle også i forhandlingen i Venezuela. Jeg tror at med situasjonen som er i Venezuela i dag, så hadde det vært veldig nyttig med et aktivt norsk diplomati. Det er ikke mulig med denne fredsprisen fordi det har satt Norge i et helt annet lys. Så vet vi at fredsprisen deles ikke ut av regjeringen, men det er ikke et argument som går hjem i Latin-Amerika og verden for øvrig, sier han.

Politisk motivert?

Bye sier videre i et intervju med NTB at Norge som stat blir nå assosiert med denne fredsprisen som hylles av det ekstreme høyre i Latin-Amerika.

Som eksempel trekker han fram Argentinas president Javier Milei, en av flere høyreorienterte latinamerikanske ledere som er kommet til Norge for å feire fredsprisen, ifølge NTB.

– Hans linje har vært å avvikle staten, nedlegge sentralbanken, kutte i alle sosiale overføringer og innføre en økonomisk politikk som bryter med absolutt alt i en tradisjonell velferdsstat. Om ikke det er ekstremt, så vet ikke jeg, sier Bye.

– Milei er selve symbolet på den nye latinamerikanske høyresiden, som stiller fullstendig opp for Donald Trump. Man kan vel nesten si at han har vært en inspirator for Trump, sier han.

– En pinlighet for Norge

Norsk-venezuelanske Halvorssen sier at Bye er en veteran fra det han omtaler som den norske venstresidens «industri».

– Han har i flere tiår analysert regimer som Cuba og Venezuela og gitt råd om «menneskerettigheter» og «demokrati» innenfor rammene av internasjonalt samarbeid, sier Halvorssen.

– At en person med denne CV-en nå bekymrer seg for at det kan være «skadelig for norsk diplomati i Latin-Amerika» å hedre en kvinne som organiserte et massivt opposisjonsvalg og sto opp mot en dypt maktmisbrukende stat, er etter min mening selve problemet, sier han.

– Hvis norsk diplomati ikke tåler en klar, prinsipiell beskjed om at venezuelanere har rett til å velge sine ledere i frie valg, er det diplomatiet vårt som trenger reparasjon – ikke Nobelkomiteen. Vegard Bye er en pinlighet for Norge, mener Halvorssen.

– I deler av vestlige politiske miljøer finnes det en gammel og temmelig sliten refleks: Autoritære regjeringer i det globale sør må alltid forstås, forklares og unnskyldes, mens dissidentene som utfordrer dem, behandles som brysomt bråk som ødelegger stemningen. Bye representerer den tradisjonen, sier han.

Bye anklager også Nobelkomité-medlemmer Kristin Clemet og Asle Toje, som er på høyresiden i norsk politikk, for å være politisk motivert i sin beslutning om å tildele Machado årets Nobel fredspris.

– Norges omdømme ikke svekket

Halvorssen sier det ikke er María Corina Machado som har skadet demokratiene i Latin-Amerika, men regimene hun bekjemper.

– Norges omdømme i Latin-Amerika vil ikke bli svekket av å stå sammen med en kvinne som har nektet å forlate landet sitt, som har insistert på fredelig, valgbar forandring, og som nå bokstavelig talt risikerer friheten sin for å få muligheten til å tale på vegne av folket sitt.

– Det vil derimot bli skadet hvis vi signaliserer at utenrikspolitikken vår er fanget av følsomheten til autoritære regjeringer og av engstelsen til en liten krets norske kritikere.

Halvorssen sier at Nobels fredspris kun har mening hvis den av og til er kontroversiell, hvis den av og til krenker dem som har blitt for komfortable med å bortforklare det utilgivelige.

– I så måte er debatten i Norge sunn. Den tydeliggjør hvor folk står, sier Halvorssen.