– Jeg er nesten litt overtroisk her, for jeg har ikke lyst til å manifestere noe jeg virkelig ikke ønsker. Men hvis jeg skal være ærlig, så går vi inn i 2026 med mye usikkerhet, sier Isabelle Ringnes til Børsen.
Vi har stilt henne noen spørsmål på tampen av året, både året som ligger bak oss, og det året som ligger foran oss.
Ringnes er grunnlegger av TENK, et nettverk for kvinner i teknologi, og medgründer av Equality Check, en tjeneste for å måle bedrifters likestilling. Hun er også arving og datter til investor Christian Ringnes.
Vil søke om EU-medlemskap
Når Børsen spør teknologigründeren om hva hun håper vi snakker mindre eller mer om i 2026, peker hun raskt ut over landegrensene.
Ringnes mener vi i Norge «altfor lenge har hatt mulighet til å betrakte internasjonal politikk på trygg avstand».
– Det året som har gått, har vist at den tiden er over. Krig, stormaktsrivalisering, energisikkerhet og teknologisk makt angår oss direkte, sier Ringnes.
I forlengelsen av det etterlyser hun en mer ærlig samtale om Norges plass i Europa.
– Jeg mener det er på høy tid at Norge søker om EU-medlemskap. Skal vi være trygge og ha reell påvirkningskraft i åra som kommer, holder det ikke å stå på gangen og håpe på det beste, slår Ringnes fast.
Hun ønsker seg også en mer konkret samtale om hva Norge skal leve av etter olja, en samtale som går lenger enn «omstilling er viktig».
– Det betyr å styrke norsk næringsliv fra et politisk ståsted, satse strategisk på teknologi og kompetanse og verdiskapning, og sørge for at vi ikke blir forbrukere av andres innovasjon, sier Ringnes.
– Nesten komisk
Teknologigründeren er ikke overraskende opptatt av den rivende utviklingen innen kunstig intelligens (KI), som hun mener må brukes og implementeres riktig.
Ringnes mener dette er spesielt viktig i offentlig sektor, der «behovet for effektivisering er stort».
– Her handler det ikke om å erstatte mennesker, men om å frigjøre tid, ressurser og kapasitet til det som faktisk krever menneskelig skjønn, sier Ringnes.
For KI-utviklingen går i et rasende tempo. Ringnes viser til at vi nå har fått verktøy som kan generere realistiske videoer basert på tekst, og KI-modeller som kan kode med en kvalitet som «nærmer seg eller overgår mennesker».
– Det mest slående er ikke bare at dette skjer, det er tempoet. Jeg husker hvor fantastisk det var å prøve ChatGPT i november 2022. Men sett i dag er det nesten komisk å tenke på hvor begrenset og dårlig den versjonen var sammenliknet med det vi har nå, sier Ringnes.
Da er det kanskje ikke så rart at Ringnes, når hun blir spurt om hva slags reform hun kunne innføre om hun hadde makten til det, svarer:
– Jeg ville gjort kunstig intelligens til et nasjonalt hovedprosjekt.
– Det menneskelige blir viktig
Sammen med tenketanken Langsikt var hun i høst med på å utforme «De ti KI-budene», fordi de mener at norske politikere trenger prinsipper som gir retning når teknologien utvikles i et voldsomt tempo.
Dette står ifølge Ringnes i kontrast til oss mennesker, som fortsatt jobber i utvalg og høringer, i lange prosesser.
– Dette går rett og slett ikke opp. Dette er ikke noe vi kan parkere langt fram på agendaen. Det skjer nå, sier Ringnes.
Hun mener vi må gå fra utredning til implementering, og ha et mål om en nasjonal kompetanseheving, slik at alle får bli med på laget. Ringnes mener vi risikerer å skape et stort skille mellom dem som kan og dem som ikke kan bruke KI.
– Samtidig må vi holde fast ved det menneskelige. Jeg har tidligere skrevet om at framtidens viktigste egenskap nettopp er å være menneske. Dømmekraft, kritisk tenkning, empati, ansvar og etikk blir bare viktigere i møte med stadig bedre maskiner, sier Ringnes.
– Det handler ikke bare om å være effektiv. Det handler om å gripe muligheten til å forme teknologien før vi lar teknologien forme oss.
– Lett å male dystopisk bilde
Og når vi kikker inn i framtida er det altså usikkerhet som preger også den, ifølge Ringnes.
– Jeg er redd for mer geopolitisk uro, og for at krigene blir verre og flere. Vi har en svært uforutsigbar president i USA, økende polarisering globalt, og en verden som føles mer fragmentert enn på lenge, sier Ringnes.
Også her trekker hun fram teknologien, som hun mener utvikler seg i et tempo som er krevende for demokratier og institusjoner å håndtere.
– Det er ikke tilfeldig at flere av lederne i de største teknologiselskapene nå selv etterlyser regulering. De ser hvor kraftig KI er i ferd med å bli og hvilke reelle, potensielt fatale konsekvenser den kan få dersom den brukes feil eller uten klare rammer, sier Ringnes.
Selv om det ifølge henne er «lett å male et dystopisk bilde av fremtiden», er det ikke det framtidsbilde hun vil bli stående ved.
– Jeg håper flere land og ledere forstår alvoret og begynner å samarbeide mer, ikke mindre. At vi får tydligere regulering, klokere bruk av teknologi og et sterkere fokus på det menneskelige og menneskets rolle i en stadig mer maskinell verden, sier Ringnes.