25 prosent nedgang i doktorgrads­avtaler

Tallet på stipendiater er på vei nedover. I toppåret 2021 inngikk universitetene i Norge 1120 nye doktorgradsavtaler finansiert over eget budsjett. I 2024 sank dette til 840. Regner man med eksternfinaniserte stipendiatstillinger, har antallet gått ned fra 2085 til 1595.

Det tilsvarer en nedgang på nær 25 prosent.

— Når stipendiatstillinger er blitt en del av rammen, og det kuttes i denne, blir det et problem for Norge. Det blir vanskeligere å få yngre inn i en forskerkarriere. Stipendiater deltar i større forskingssamarbeid, og bidrar til reelle forskningsresultater og formidling, sier Merete Vadla Madland, prorektor ved Universitetet i Stavanger (UiS). 

Ved UiS har en tøff økonomisk omstilling pågått siden 2023, og fra toppunktet høsten 2023 er antall årsverk redusert med 130. Av disse utgjør rekrutteringsstillinger cirka 77 årsverk, hvorav om lag 55 stipendiater.

— Vi har vernet stipendiatstillinger så langt som mulig, men prioriteringene er harde når økonomien er så trang som den er. Det er viktig å opprettholde stipendiatstillinger, de er drivere for forskning og stimulerer til samarbeid og tverrdaglighet, sier Madland.

Var større handlingsrom

Størst nedgang har NTNU, fra 400 slike avtaler i 2021 til 275 i 2024.

NTNU behandlet disse tallene på sitt styremøte denne uken. 

— Det vi ser er at det økonomiske handlingsrommet ned på fakultets- og instituttnivå er dramatisk endret, og der har antallet stipendiater finansiert over egen kjøl gått ned ganske kraftig. Det er hovedårsaken til nedgangen for oss, sier NTNU-rektor Tor Grande til Khrono.

Han sier at dersom man går fem år tilbake i tid, så var det et større økonomisk handlingsrom på instituttnivå. 

I statsbudsjettet for 2023 ble bevilgningene til stipendiatstillinger inkludert i rammen til universiteter og høgskoler, og det er i større grad opp til institusjonene selv å prioritere hvor mange stipendiater de skal ha.

— Med den usikkerheten som har vært, så har det vært strammet inn. Det har handlet om forsiktighet. Det har vært en veldig vilje til å prioritere stipendiatstillinger, sier Grande.

Fortsatt rekordmange doktorgrader

I Norge har det vært rekord på rekord med avlagte doktorgrader de siste årene, men framover vil pilene altså peke motsatt vei.

I 2021 var det drøyt 6300 stipendiater ved norske universiteter og høgskoler, de private inkludert. I 2025 var det 700 færre, nær 5600.

Færre kommer det også til å bli framover. I tillegg til NTNU har UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo også en betydelig nedgang i tallet på inngåtte avtaler, mens NMBU og Universitetet i Bergen inngikk flere avtaler finansiert over eget budsjett i 2024 sammenlignet med 2021. 

Se tabell nederst i saken.

Nedgangen er også betydelig hvis man ser på doktorgrader finansiert av Forskningsrådet eller andre, men i rene tall er nedgangen størst blant de avtalene som universitetene finansierer selv.

Håper å komme opp igjen

Tor Grande sier at for NTNU håper han at bruk av avsetninger vil kunne gi et større handlingsrom for å ansette i rekrutteringsstillinger framover i tid. 

I universitetets kvalitetsmelding, som ble behandlet på styremøtet tidligere denne uka, heter det at de foreløpige tallene for 2025 tyder på at nedgangen vil fortsette. Beskjeden fra fagmiljøene er at strammere økonomi gjør det vanskelig å budsjettere med mange doktorgradskandidater. Det er også en generell bekymring i sektoren for at Norge ikke vil være i stand til å møte framtidas behov for forskerkompetanse, heter det i meldinga. 

— Jeg håper vi kan komme opp på samme nivå som for tre-fire år siden, men det kan bli ganske tøft. Vi må bli enda flinkere til å få gjennomslag på eksterne konkurranseutsatte arenaer, som Forskningsrådet og EU, sier Grande.

Han tok opp problemstillingen allerede i et styremøte i fjor sommer. 

— Lett å glemme

Som Khrono har skrevet, har regjeringen nylig oppnevnt en ekspertgruppe som skal vurdere framtidas doktorgradsutdanning i Norge. Ekspertgruppen skal både se på lengde på stipendiatåremålet, ulike finansieringsordninger- og -kilder samt lovregulering av ansettelse i stipendiatstilling.

Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å lage et faktagrunnlag for ekspertgruppen. 

I et brev som ble sendt universiteter og høgskoler før jul, ble de bedt om å svare på en rekke spørsmål om sine utdanninger. Departementet har også bestilt en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) som de opplyser også blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. 

Nifu skal blant annet se på hvordan institusjonene prioriterer finansiering av stipendiatstillingene innenfor rammen av sin basisfinansiering.

NTNU-rektor Grande er også leder for Universitets- og høgskolerådet. Han sier at han ikke har nasjonale tall, men legger til:

— Jeg blir overrasket hvis utvalget som jobber med dette, ikke finner det samme, altså at antallet stipendiater finansiert over rammetildeling til institusjoner har gått ned. Det har vært problematisert at vi før rapporterte til Kunnskapsdepartementet, spesielt på slike stillinger. Det ble fjernet for to år siden, sier Grande. 

— Da er det lettere å fjerne en midlertidig stilling i en periode med strammere økonomi, og lett å glemme hvor viktig rekrutteringsstillingene er.

Ikke salderingspost

At rekrutteringsstillinger ikke lenger er øremerket, var et tema på årets kontaktkonferanse.

— Hvis de mener doktorgrader er viktig, så kan universiteter og høgskoler prioritere dette. Det er ikke mindre penger, bare færre incentiver i finansieringssystemet, sa forsknings- og høgre utdanningsminister Sigrun Aasland.

— Vi er bekymret når vi ser framover, sier Kristoffer Chelsom Vogt.

Han er viserektor for forskerutdanning og internasjonalisering ved Universitetet i Bergen (UiB) — et av få universitet som altså inngikk flere doktorgradsavtaler i 2024 enn i 2021.

— Vi har vært veldig opptatt av å opprettholde og beskytte forskerutdanningen. Det er Norges ryggrad som forskningsnasjon, og en viktig del av kunnskapsberedskapen. Vi har vært veldig bevisst på at vi ikke skal bruke rekrutteringsstillinger som en salderingspost i vanskelige økonomiske tider. Men det er ikke sikkert at vi kan prioritere på samme måte framover, sier Vogt.

Også Merete Madla Vadland ved UiS er usikker på hvordan det blir framover.

— Budsjettkuttene har vært dramatiske. Vi snur alle steiner, men slik det er nå, settes stipendiatstillinger opp mot forskningsinfrastruktur, som for eksempel helt nødvendig labutstyr. Og vi kan ikke prioritere stipendiatstillinger foran fast ansatte, fordi fast ansatte i vitenskapelige stillinger også ivaretar utdanning.