Spesialutsending for Midtøsten, Steve Witkoff og Donald Trump i 2018.
FOTO: Evan Vucci / AP / NTB

Kommentar

Den tidligere eiendomsutvikleren Steve Witkoff, som nå er rådgiver for Trump, kalte avtalen «USAs fredsplan for Ukraina». Ingen av delene ser ut til å stemme.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Legg merke til
datoene, for timingen teller», skriver Anne Applebaum i The
Atlantic.

Nylig lekket en
samtale mellom spesialutsending for Donald Trump, Steve Witkoff, og en
tidligere russisk ambassadør. Det transkriberte lydopptaket Bloomberg
publiserte fikk mye oppmerksomhet fordi Witkoff anbefalte russerne å smigre
Donald Trump: «Gi ham komplimenter for suksessen i Gaza, gratuler presidenten
med prestasjonen. Etter det vil det bli en veldig god samtale». Men det var
ikke det viktigste fra den samtalen.

Witkoff snakket
nemlig med russeren tre dager før et avtalt møte mellom Trump og Ukrainas
president Volodymyr Zelenskyj 14. oktober. Møtet skulle handle om et mulig salg
av langtrekkende Tomahawk-raketter, som ville gitt det ukrainske militæret
ti ganger så stor rekkevidde. Salget
ble ikke noe av. I stedet kom nok en «fredsplan» på Russlands premisser.

Hva skjedde i
mellomtiden? Putin ringte Trump. Og Witkoff var sentral i å få det til.

Det er pinlig å
lese hvordan den tidligere russiske ambassadøren Yuri Ushakov snurrer Witkoff
rundt lillefingeren, i. Som da Ushakov tilsynelatende ber om råd, men egentlig
er den som foreslår en samtale mellom Putin og Trump: «Min venn, jeg vil bare
ha ditt råd», sier Ushakov. «Tror du det vil være nyttig om sjefene våre
snakker på telefon?». Witkoff svarer ja, og at det kan skje så fort de vil.

Deretter kommer Witkoffs anbefaling om å smigre Trump, før Witkoff foreslår å lage en 20-punktsplan for fred, lik den Trump hadde for
Gaza.

Ushakov ser ut til å ville avslutte samtalen. Han sier han vil diskutere med sjefen sin, og ta kontakt igjen, men Witkoff skyter inn: «Hva hvis, hva hvis …» Og foreslår at Ushakov viderebringer noen linjer til Putin, om hva han kan si til Trump: At de to («Steve og Yuri»)
har snakket om en 20-punktsplan for fred.

Witkoff serverer deretter Ukraina på et fat til russeren: «La oss snakke mer håpefullt, for jeg tror vi kommer til å få til en
avtale her. Og jeg tror, Yuri, at presidenten vil gi meg mye rom og diskresjon
til å få til avtalen».

Om krigen stopper opp nå, vil det være bra for Putin.

Han sier de kan få til store ting, og nevner til slutt Trumps kommende møte med Zelenskyj. Putin bør snakke med Trump før det møtet, mener Witkoff. 

Vi kan ikke vite hundre prosent sikkert om Ushakov viderebrakte Witkoffs talepunkter til Putin, og om Putin i så fall gjorde som han sa. Men det virker sannsynlig, når man vet alt som skjedde etterpå. 

Og som historiker Timothy
Snyder tørt påpekte: «Witkoff kjøper ikke det russiske narrativet. Han
selger det».

Et slags lyspunkt er at Putin virker oppriktig bekymret for at Ukraina skal få langtrekkende raketter. Ved å «spørre om råd» unngikk Ushakov at det kunne tolkes som om Putin var desperat etter å snakke med Trump. Men det var åpenbart målet for samtalen. Ukrainsk militære har allerede gjort skade på viktig russisk krigsinfrastruktur, men Tomahawks ville vært et nytt nivå. Det russerne frykter mest, et angrep på Moskva er nok ikke i Zelenskyjs planer, til det er atomfrykten for stor blant partnerne og krigens regler krever at målene er militære.

Avtalen som ble
presentert 21. november og ble på 28 punkter, ligner
tidligere avtaleforslag fra Russland. Ifølge Axios skal en annen russisk
utsending ha bidratt
til å utforme avtalen, i slutten av oktober.

Punktene har
stort sett vært de samme hver gang det kommer overskrifter om at Putin vil
forhandle. I praksis er det full overgivelse av store ukrainske områder og bare
reelle begrensninger på Ukraina.

Det sterkeste
som sto om Russland i forslaget, var at det «var forventet» at de ikke skulle invadere andre land framover. På diplomatspråk er ikke dette en veldig sterk
formulering. Fra før vet man at Russland ikke bryr seg om inngåtte avtaler. Som
regel brytes de, og så skylder Russland på motparten. Om en avtale har nærmet
seg, er de kjent for å introdusere enda en ting i siste liten, ofte noe det er
umulig å gå med på.

Når Russland later som de vil ha fred, tvinger det seriøse stemmer i Vesten til å behandle dem seriøst, og det skaper bråk og muligheter for splittelse. Men som jeg skrev i april, og kunne skrevet før og etter: Putin vil ikke ha fred. Om krigen stopper opp nå, vil det være bra for Putin. Det betyr ikke at det blir fred. Høyst sannsynlig vil Putin i så fall omgruppere og angripe igjen seinere. 

Steve Witkoff jobbet tidligere med eiendomsutvikling i New York, i en periode der russerne investerte stort i byen. Han har liten diplomatisk erfaring, men desto mer innen handel.

Anne Applebaum
mener avtalen først og fremst er en handelsavtale. Under punkt
13, «Russland skal reintegreres i den globale økonomien», står det at
Russland skal tilbake i G8 og USA og at USA og Russland vil inngå et langsiktig
økonomisk samarbeid, på områder som energi, naturressurser, KI, osv.

Applebaum mener
Witkoffs handlinger vil forlenge krigen. For krigen vil ikke stoppe før
Russland slutter å krige. Og Russland vil ikke gi seg om de ikke blir tvunget til det.
Noen hadde forventninger sist Trump sa harde ting til Putin, men som alltid ender
det med at Putin får Trump på sin side. Denne gangen har Trumps spesialutsending
allerede gitt dem alt de ville ha og mer til. Det jobbes med EUs motforslag, og det gjenstår å se hvordan det ender.

Samtidig er det
vanskeligere for Ukraina å si nei denne gangen. USA leverer etterretningsutstyr
som er helt avgjørende langs den ukrainske frontlinjen. Trump vet det, og sier
de vil stoppe den hjelpen, om Ukraina ikke går med på en avtale. Det kan sette
Ukraina i sjakk matt.

Det ser vanskeligere ut
enn på lenge. Håpet er at europeiske ledere skal klare å få til et eller annet.
Antakelig må de også sette hardt mot hardt om de skal få til noe.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Les flere kommentarer av Cornelia Kristiansen.