Kort fortalt
- Fugleinfluensaen sprer seg raskt i Europa, med flere tilfeller bekreftet i Sverige.
- Svenske helsemyndigheter advarer om at viruset med tida kan tilpasse seg mennesker og forårsake en pandemi.
- H5N1-viruset har allerede forårsaket dødsfall blant mennesker og dyr globalt.
- FHI i Norge vurderer risikoen og følger med på situasjonen.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
Vis mer
Vis mindre
Fugleinfluensaen har fått fotfeste i Europa, og flere virustilfeller er nå bekreftet i Sverige.
Det melder flere medier, blant andre Sveriges største helsemagasin, MåBra.
«Når viruset sprer seg, øker risikoen for at det tilpasser seg andre dyrearter – og da til slutt mennesker», skriver magasinet.
Det får Klara Sondén, assisterende statsepidemilog ved de svenske Folkehelsemyndighetene, til å reagere. Nå tar hun til orde om potensielle farer:
– Fugleinfluensa og andre influensavirus som sirkulerer blant dyr regnes som de mest sannsynlige kandidatene til å forårsake neste pandemi, advarer hun i en uttalelse.
– Alvorlig forverring
Det var i oktober i år at det første svenske tilfellet av fugleinfluensa ble påvist.
Siden da har situasjonen forverret seg kraftig, både i Sverige og i flere naboland, melder Svenske Statens veterinærinstitutt (SVA).
– Vi ser en rask og alvorlig forverring av situasjonen. Bildet vi ser nå skiller seg fra tidligere år, og vi frykter en sesong med mange utbrudd, sier statsepidemiolog Karl Ståhl i en pressemelding.
Ståhl oppfordrer alle til «å gjøre det de kan» for å redusere spredningen.
Les hva Ingvild Fjeldheim, overlege i FHI, sier om virusets utvikling lenger nedi saken.
Fugleinfluensa
Fugleinfluensa er hovedsakelig et dyrehelseproblem. Smitte til mennesker er sjelden, men det kan skje hvis mennesker har nær kontakt med syke eller døde dyr.
Vanligvis skjer dette ved direkte kontakt med fuglers avføring, spytt eller tilsølte fjær. Men viruset kan også finnes på overflater og i støv, og kan dermed smitte ved indirekte kontakt, skriver FHI på sine nettsider.
Smitte kan også forekomme ved nær, ubeskyttet kontakt med andre infiserte dyr. I Norge har det aldri vært påvist smitte fra dyr til mennesker.
Vis mer
Vis mindre
Over halvparten har dødd
Fugleinfluensa er en av de verste dyresykdommene gjennom tidene. Hundrevis av millioner dyr, som kyr, griser, katter og kyllinger, har allerede dødd av det verden over.
Men viruset, kalt H5N1, har også drept mennesker. Og dersom viruset muterer, kan det begynne å spre seg mellom oss – og dermed, potensielt, utløse en ny pandemi.
DØDE I VADSØ: I 2023 døde et stort antall fugler av fugleinfluensa i Vadsø. Landbruks- og matminister Sandra Borch dro på besøk for å orientere seg om arbeidet. Foto: Jan Langhaug / NTB
I Norge ble H5N1-viruset først registrert i 2020. Siden da har virussykdommen forårsaket dødelighet blant villfugl over store deler av landet, og dessuten tilpasset seg til å bli av en helt annen kvalitet.
– Fugleinfluensa er i prinsippet nå permanent til stede over hele verden, og dette er en bekymringsfull utvikling, skrev Jörn Klein i Aftenposten allerede i 2023. Han er professor innen mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge.
ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det registrert rundt 900 tilfeller av fugleinfluensa hos mennesker siden 2003. Litt over halvparten av de smittede har dødd.
Ny variant skiller seg ut
– Worst case-scenario
I USA har fugleinfluensaviruset vært et problem i lengre tid. I januar i år døde en 65 år gammel mann fra USA etter å ha blitt smittet med fugleinfluensaviruset H5N1.
Ifølge The Washington Post ble mannen, som hadde underliggende helseproblemer, smittet etter kontakt med infiserte fugler. 65-åringen er det første mennesket som både er blitt smittet – og har dødd – av denne varianten.
Amerikaneren døde kort tid etter at forskere slo alarm om frykten for en global virus-katastrofe:
– Worst case-scenarioet er en global pandemi på rekordfart, sa Sigrid Bratlie til Dagbladet den gang.
Hun er molekylærbiolog og seniorrådgiver i tankesmia Langsikt. Bratlie hadde nylig skrevet en kronikk i Aftenposten om at hun og kollega Eirik Mofoss, leder i Langsikt, så på utviklingen i Amerika «med stor bekymring».
– Store utbrudd i Norge
De omfattende utbruddene av fugleinfluensa blant melkekyr og fjørfe i USA kan øke risikoen for at fugleinfluensaviruset etter hvert blir smittsomt mellom mennesker.
En risikovurdering som ble gjort av Folkehelseinstituttet i februar 2025, viste imidlertid at risikoen for at folk i Norge skal bli smittet er veldig liten. Den er litt høyere for mennesker som er i kontakt med smittede fugler. For disse vil bruk av beskyttelsesutstyr redusere risikoen betraktelig.
Ifølge FHIs hjemmesider kan fugleinfluensaviruset føre til alvorlige luftveisinfeksjoner som kan resultere i lungesvikt og død. De fleste tilfellene hos mennesker i USA har vært relativt milde.
Sigrid Bratlie frykter likevel at en ny fugleinfluensa-pandemi totalt sett kan bli mer dødelig enn coronapandemien.
– Influensapandemier har historisk sett vært blant de mest alvorlige, sa hun til Dagbladet tidligere i år.
I tillegg mente biologen at viruset allerede har ført til en miljøkatastrofe:
– Mer enn 300 milliarder fugler har dødd av dette viruset. Matsikkerheten trues, og også i Norge har vi hatt store utbrudd blant fjørfe, kommenterte hun.
Vis mer
Vis mindre
– Flere har pandemisk potensial
Med de svenske influensa-tilfellene friskt i minne, tok Dagbladet kontakt med FHI denne uka for å høre hvordan de vurderer trusselen fra fugleinfluensaen.
– De fugleinfluensavirusene som vi finner hos fugler og enkelte andre dyr nå, er hovedsakelig tilpasset fugler og smitter sjelden til mennesker, beroliger Ingvild Fjeldheim.
Hun er overlege og spesialist i samfunnsmedisin ved FHI.
For at et virus skal kunne forårsake en pandemi, må det kunne smitte effektivt også mellom mennesker, forklarer hun:
– Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte til mennesker som svært liten for den generelle befolkningen, og liten for personer som er i kontakt med smittede dyr. Det er ikke påvist smitte til mennesker i Norge.
FLERE DØDE: I Tyskland har mange fugler dødd av influensaviruset som herjer. Her fra en opprydning tidligere i november. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB
– Tror dere, som de svenske helsemyndighetene, at fugleinfluensaen kan bli vår neste pandemi?
– Det er flere virus som har pandemisk potensial, og ulike fugleinfluensavirus er blant disse. Forrige pandemi var forårsaket av et coronavirus, så det er vanskelig å forutse hvilket virus som vil bli det neste, fortsetter Fjeldheim.
«ALASKAKOPPER»: Et symptom på viruset er byller og utslett på hudoverflaten. Foto: Alaska Department of Health
– Rask risikovurdering
Overlegen sier at fugleinfluensavirusene vi finner hos fugler og enkelte dyr nå, «hovedsakelig er tilpasset fugler».
– Både dyrehelse- og folkehelsemyndighetene følger nøye med på situasjonen, kommenterer hun.
Dersom det skulle vise seg at fugleinfluensavirusene som sirkulerer blant fugler og dyr skulle endre seg, har FHI planen klar, forteller Fjeldheim:
– Skulle det bli slik at de effektivt smitter mellom mennesker, vil FHI raskt gjøre en risikovurdering av situasjonen og utarbeide råd som er tilpasset situasjonen.