Tar man dette i betraktning, fremstår NOK som betydelig overvurdert gjennom 2000-tallet. Mellom 1999 og 2012 styrket den reelle valutakursen seg rundt 40 prosent. Den strukturelle svekkelsen siden 2013 har i praksis reversert denne overvurderingen og bragt kronen nærmere et mer bærekraftig nivå. Behovet for ytterligere strukturell korreksjon er derfor mindre enn det har vært på lenge, selv om enkelte underliggende drivere fortsatt trekker i negativ retning.
Blikket bør løftes
Kronesvekkelsen siden 2013 har falt sammen med en vedvarende sterk dollarperiode, noe som historisk har tynget små valutaer. Det kan forklares av kronens positive euro-beta, som innebærer at kronen styrker seg når EUR/USD stiger – og svekker seg når dollaren dominerer.
Våren markerte et klart skifte da europeiske valutaer begynte å divergere fra tradisjonelle råvarevalutaer.
Energiprisene er fortsatt en viktig drivkraft for NOK, men hva som til enhver tid dominerer varierer. Handelsmønsteret i 2025 illustrerer dette: Våren markerte et klart skifte da europeiske valutaer begynte å divergere fra tradisjonelle råvarevalutaer. NOK handlet i tråd med Europa snarere enn råvareblokken og har dermed styrket seg relativt til andre råvarevalutaer selv om energiprisene – NOKs råvarebeta – har underprestert andre FX-relaterte råvarer som typisk driver AUD og NZD. Likevel er olje og gass fortsatt av stor betydning for kroneutviklingen, og det forklarer hvorfor NOK har gjort det svakere enn europeiske valutaer.
Begrenset oppside
Muligheten for markant høyere oljepriser fremstår som liten. Mye tyder på at overskuddet i oljemarkedet ennå ikke er absorbert. Selv med sanksjoner mot russiske produsenter finner oljen veien til markedet – om enn i mer uoversiktlige kanaler.
Et mulig fredsoppgjør mellom Russland og Ukraina kan ytterligere øke tilgjengelig russisk olje og gass. Samtidig vil stigende priser trolig utløse økt produksjon fra OPEC+, som prioriterer markedsandeler når prisene gir rom for det. Summen er et oljemarked der nedsiderisikoen er redusert, men der også oppsiden er stramt begrenset – og energiprisene vil dermed trolig fortsette å dempe potensialet for en betydelig styrking av kronen.
Rentekutt med rikosjett
I tillegg vil en sterkere krone gi Norges Bank rom for flere kutt. Markedet priser allerede inn rundt to rentekutt gjennom 2026. Eventuelle ekstra lettelser ville trolig komme som følge av raskere inflasjonsnormalisering, ikke svakere vekst. En markant NOK-styrking ville gitt direkte disinflasjon gjennom lavere importpriser, samtidig som en sterkere krone svekker konkurranseevnen og dermed demper lønnspresset. Dette gir Norges Bank gode grunner til å lette mer – og setter i praksis et tak på hvor mye NOK kan styrke seg før sentralbanken justerer politikken.
Kronen bør styrke seg gjennom første halvår og kan levere en mer varig forbedring.
Mye taler nå for en vending. Kronen går inn i 2026 med sterkere fundamentale støttefaktorer enn på lenge. En videre dollarsvekkelse kombinert med et europeisk oppsving inn i 2026 vil kunne gi betydelig drahjelp til NOK. For første gang på flere år kan konsensusprognosene vise seg å få rett. Kronen bør styrke seg gjennom første halvår og kan levere en mer varig forbedring. Men strukturelle forhold, en begrenset energidrevet oppside og Norges Banks reaksjonsmønster innebærer at styrkingen trolig blir moderat. 2026 kan bli året der kronen endelig får vind i ryggen – men det blir neppe året den virkelig letter.
Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk