«Må håndteres mer seriøst og skikkelig» skriver et samlet ordførerkorps om INP’s kjernekraft-initiativ.
Dersom Vardens overskrift hadde stemt med virkeligheten hadde det vært all mulig grunn til å være enige med ordførerne.
Som det står i Varden – «Selskapet Norsk Kjernekraft har inngått avtale med INP om å bygge kjernekraftverk»
Til tross for at INP’s Gunnar West Sørlie er en dreven entreprenør ville et slik prosjekt være litt på siden av hva et politisk parti skal drive med.
Porsgrunn INP’s rolle i denne saken er utelukkende å «føre partene sammen» som det heter i diplomatkretser.
Bare for å presisere – Det er altså ikke riktig at avtalen det refereres til er mellom INP og Norsk Kjernekraft.
Det ville i beste fall ha vært useriøst og bare for å presisere; Norsk Kjernekraft er et svært seriøst selskap. Samme kan sies om grunneieren på Herre.
«Kjernekraft er en stor beslutning» skriver ordførerne. Det er helt riktig, men et sted må man faktisk begynne, og det faktum at INP nå har hjulpet til med å finne areal er en god begynnelse.
Det er heller ikke slik at dette arealet nødvendigvis bare skal settes av til kjernekraft. Et datasenter i tilknytning til en moderne SMR- reaktor hadde vært en fantastisk kombinasjon.
Det er uansett en langt vei å gå før en fremtidig energiminister kan sette spaden i jorda på Herre.
I motsetning til hva mange tror kreves det ikke en statlig beslutning før man kan igangsette prosessene for etablering av kjernekraft i Norge.
Man kan konsekvensutrede og søke om konsesjon og tillatelser, og så er det først når disse er ferdigbehandlet i forvaltningen at Regjering og Storting fatter beslutning. Prosessen vil mest sannsynlig ta flere år før det skal besluttes av Regjering og Storting.
I henhold til norsk lov er trinnene for etablering av kjernekraft på fastlandsnorge slik:
1. Tiltakshaver plikter å tidligst mulig sende inn melding med forslag til konsekvensutredningsprogram for gitt tiltak/areal til norske myndigheter jf Konsekvensutredningsforskriften.
2. Denne skal så sendes på offentlig høring, hvoretter myndighetene fastsetter konsekvensutredningsprogrammet og tiltakshaver gjennomfører konsekvensutredningene.
3. Deretter må tiltakshaver søke konsesjon etter Atomenergiloven og etter Energiloven, og søke om tillatelse etter Forurensingsloven. Forvaltningen skal så behandle disse søknadene.
4. Jamfør Atomenergiloven er det først etter at forvaltningen har behandlet konsesjonsøknad og sikret at denne tilfredsstiller alle internasjonale og nasjonale krav og forpliktelser at de vil innstille overfor regjeringen, som så vil fatte vedtak om bygging og drift av kjernekraftverk på nevnte areal tillates. Loven sier også at Regjeringen bør forelegge dette for Stortinget.
Tradisjonelt har kjernekraft vært i form av store kjernekraftverk som krever tung statlig styring og involvering, der det først tas en statlig beslutning om å etablere kjernekraftproduksjon i landet.
Med SMR teknologi åpnes mulighetene for at kjernekraftverk kan bygges i privat regi. Eksempelvis vil etablering av et SMR kjernekraftverk kostnadsmessig tilsvare utbygging av et lite til middels stort oljefelt på norsk sokkel og kan gjøres av private aktører, selvfølgelig innenfor rammene av statlig kontroll og regelverk gitt i norsk lov.
Det norske lovverket for etablering av kjernekraftverk er svært likt det britiske lovverket, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har f eks gitt ut veileder for hva som trengs for å oppfylle de generelle konsesjonsvilkårene.
Her hjemme må Grenlandskommunene vedta reguleringsplan for kjernekraftverket.
Dette planforslaget må deretter legges ut til offentlig høring, der naboer, interesseorganisasjoner og fylkesmannen og et helt kobbel med interessenter kan gi innspill.
I slutten av denne prosessen må kommunene fatte endelig vedtak om selve utbyggingsplanen.
Dette kommer selvsagt til å ta flere år. Hvor mange er ikke godt å si. Men uten et areal hadde prosessen aldri kommet I gang.
Partiene på Stortinget og befolkningen i Norge er stadig mer positive til kjernekraft.
Vi tror at vårt initiativ er begynnelsen på en prosess som vil lede til realisering av kjernekraft i Grenland.