Anmeldelsen er skrevet av Amalie Edvardsen
Filmen med samme navn er regissert av Ida Sagmo Tvedte, og hadde premiere 17. oktober i år. Den har blitt meget godt mottatt med mange fine tilbakemeldinger, og har nå også vunnet en internasjonal kritikerpris på barnefilmfestivalen Schlingel i Tyskland.
Filmen tar utgangspunkt i livet til søstrene Ronja (10) og Melissa (16), som bor på Tøyen i Oslo, i en liten leilighet med pappa. Vi følger dem inn i en kald desembermåned, hvor snøen begynner å falle og julestemningen fyller gatene. Pappa er arbeidsledig igjen, før han finner ny jobb hos den lokale juletreselgeren Eriksen, og ting begynner å se lysere ut hjemme. Men fristelsene tar snart overhånd, og baren «Stargate» stjeler pappa fra søstrene nok en gang. Ronja og Melissa må ta vare på seg selv, og til tider pappa, samtidig som Melissa overtar jobben på juletresalget for å tjene sårt trengte penger til den lille familien sin. Ronja må derfor tilbringe mye av førjulstiden for seg selv, mens pappa tilbringer tiden på «Stargate» eller er hjemme og sover ut rusen. Storesøster er på jobb, hvor Ronja ofte også ender opp. Samtidig må søstrene unnslippe at andre voksne begynner å bli mer og mer nysgjerrige og bekymret angående situasjonen hjemme.
Filmen er en sår og rørende, men samtidig fin historie som viser hvordan juletiden kanskje ikke er like fin og varm for alle. Den viser en jente som aldri slutter å drømme, om en varm hytte i en dyp skog, om en tilstedeværende far, om en familie som for en gangs skyld kan nyte en «vanlig» fin jul sammen. Den viser vennskap, søstre som betyr alt for hverandre, og folk som stiller opp når det virkelig trengs.
Noe man ofte ser i filmatiseringer, er at flere aspekter av boken endres til en viss grad. Dette har også blitt gjort her. Noen karakterer får mindre plass, andre mer, og farens alkoholisme blir vist på en noe mildere måte.
Avslutningen i boken er generelt litt uklar og kan tolkes forskjellig, da boken er skrevet på en måte som gjør at du må lese mellom linjene for å forstå. Filmens avslutning er klarere, og ut ifra min tolkning av boken, en mindre dyster versjon.
Filmen er en viktig påminnelse om hvor vanskelig noen har det bak lukkede dører. Om at julen ikke er lik for alle. Den viser en annerledes vri på en julefortelling, som er både relevant, men også et fint avbrekk mellom alle de tradisjonelle julehistoriene. Derfor er dette en film jeg virkelig håper folk vil ta seg tid til å se, både for opplevelsen og for inntrykkene man sitter igjen med til slutt.
Filmen kommer på Harstad kino lørdag 29. november.