Livsstil

Også Mallorca går en veldig varm sesong i møte.

Klimaet er en hovedårsak til at så mange nordmenn reiser til Kanariøyene, men klimaforskere er bekymret for utviklingen med ytterligere oppvarming.
Svein-Erik Hole

Nordmenn som har bestilt vintertur til Kanariøyene, kan få enda flere timer i sola enn vanlig. 

Det statlige, spanske meteorologiske instituttet Aemet publiserer hver måned sesongvarsler for de neste tre månedene. I slutten av november la de frem varselet for vinteren – definert som desember 2025, januar og februar 2026. Instituttet bruker såkalte «terciler», der vinteren kan ende i en kald, normal eller varm kategori.

For Kanariøyene peker pilene tydelig mot den varmeste kategorien. Sannsynligheten for en varmere enn normal vinter på øygruppen satt til 70 prosent, mot 20 prosent for en normal vinter og 10 prosent for en kaldere enn normal vinter.

Aemet melder like høy sannsynlighet for en vinter i den varmeste tredelen på Balearene, med Mallorca, Menorca, Ibiza, Formentera og Cabrera.

Høyere dagtemperaturer

Kanariøyene har i utgangspunktet et mildt og stabilt vinterklima sammenlignet med resten av Europa, med kysttemperaturer som normalt ligger på rundt 18–20 grader i vintermånedene, avhengig av øy og høyde.

Når Aemet varsler en «varmere enn normal» vinter, innebærer det ikke nødvendigvis hetebølger, men at gjennomsnittstemperaturen for hele vinteren forventes å ligge i den varmeste tredjedelen av det man har observert i referanseperioden 1991–2020.

For turister vil det i praksis kunne bety:

  • Litt høyere dagtemperaturer enn normalt for årstiden
  • Flere dager med typisk «strandvær»
  • Mindre sjanse for lange, kjøligere perioder 

    • Tydelig varmetrend

    Det varslede varme kanarivinteren kommer på toppen av flere år med rekordvarme globalt og i Europa. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) konkluderer i sin ferske «State of the Global Climate 2024»-rapport med at 2024 trolig var det første kalenderåret som lå mer enn 1,5 grader over førindustrielt nivå, med en global middeltemperatur på 1,55 ± 0,13 °C over 1850–1900-snittet.

    En felles rapport om Europas klima fra WMO og EUs Copernicus-tjeneste viser at 2024 også var det varmeste året som er målt i Europa, og slår fast at Europa er det kontinentet som varmes raskest. Middelhavet hadde i 2024 en havtemperatur som i snitt lå 1,2 grader over normalen.

    FNs klimapanels siste hovedrapport beskriver Middelhavsregionen – inkludert Spania – som et «hotspot» for klimarisiko. Her forventes luft- og sjøtemperatur å øke mer enn det globale gjennomsnittet, og nedbøren å avta i store deler av regionen, særlig ved høyere nivåer av global oppvarming.

    Usikker nedbør
    Selv om årets vintervarsel ikke peker tydelig i retning av mer eller mindre regn enn normalt på Kanariøyene, er det en tydelig langsiktig bekymring knyttet til tørrere forhold i deler av Middelhavsregionen.

    IPCC anslår at nedbøren i store deler av det sentrale og sørlige Middelhavsområdet vil avta med rundt 4 prosent for hver grads global oppvarming, med økt risiko for tørke og skogbrann .