Politikk og samfunn, Sør-Varanger | Finnmark sterkt berørt: Ligger flere hundre tusen tonn sprengstoff rundt om i landet

(Nationen/iFinnmark): På de offisielle sjøkartene er det markert 34 dumpefelt for ammunisjon, inkludert et for kjemisk ammunisjon bare i Skagerrak.

Men det finnes flere felt som ikke fremkommer i denne offisielle oversikten. I tillegg finnes det en rekke ukjente steder med miner, ammunisjon, granater og sprengstoff fra krigens dager. Myndighetene sitter absolutt ikke på noen samlet oversikt.

– Det dukker stadig opp nye funn, bekrefter oberstløytnant Geir P. Novik som er tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

FFI og Forsvaret har jobbet i flere år med å registrere og kartlegge dumpefelt, minefelt, vrak med eksplosiver og innrapporterte funn. Dette er samlet i en database unntatt offentlighet.

Ifølge Novik er den samlede mengde sprengstoff som fortsatt ligger ute i naturen estimert til om lag en (1) million tonn.

«Det dreier seg minst om flere hundre tusen tonn sprengstoff. Bare i Blücher ligger det 700 tonn sprengstoff», svarer FFI i en e-post på spørsmål fra avisa Nationen.

Finnmark er sterkt berørt

Et område på land som også fortsatt er sterkt berørt, er Kirkenes og Øst-Finnmark. Her ble det også dumpet og etterlatt store mengder ammunisjon etter kampene mellom tyske og russiske styrker.

I Bugøynes i Sør-Varanger er rydding av gamle eksplosiver en årlig begivenhet, som avsluttes med et «pang» som ljomer over hele Varangerfjorden.

Der rydder man stadig vekk i vann og til lands.

Her sprenges eksposiver i Bugøynes i 2023:

Vil du se neste video?

Finnes ingen liste

De opplyser også at det ikke eksisterer noen prioritert liste som viser alvorlighetsgraden og hvor viktig det er at sprengstoffet og tungmetallene ryddes opp.

«Vi mener at det bør lages en slik prioriteringsliste, og en finansiert plan for opprydning», skriver FFI også.

Dumpingfeltene ligger spredd langs hele kysten. Her har norske myndigheter tidligere tatt opp etterlatenskaper fra andre steder og samlet dette.

I lang tid har man forsøkt å fjerne gamle miner ved å sprenge dem, her fra 1987.
Foto: Alf Lervik/ Forsvaret

I tillegg kommer skipsvrak, samt et stort antall miner som er droppet fra britiske, amerikanske og russiske fly under kampene om Norge. FFI anslår at det langs kysten ligger rundt 50.000 udetonerte miner, hvorav 1000–1500 i sterkt trafikkerte og befolkningstette Oslofjorden.

– I Oslofjorden ligger det mye ammunisjon som inneholder mye miljøgifter, bekrefter også den nylig pensjonerte kommandørkapteinen Svein Ove Strandos.

Han sier Oslofjorden lett blir prioritert fordi denne allerede er svært belastet grunnet miljøpåvirkning, og det faktum at «det er svært nært våre viktigste samfunns institusjoner som storting og alt som følger med».

– For noen år siden ble det lokalisert rundt 150 miner i Oslofjorden og rundt halvparten ble sprengt. Men her flydroppet britene 1800 miner under andre verdenskrig, uten at vi kan gjøre rede for noen få hundre. Slik sett har Forsvaret forsøkt i noen år å finne og rydde opp, sier han og minner om at det her også finnes flere vrak med svært mye ammunisjon – som nevnte Blücher i Drøbaksundet.

– Ingen god løsning

Strandos regnes som en stor kapasitet på dette feltet, og var tidligere sjef for seksjon maritime spesialsystem hos Forsvarsmateriell (FMA), og før det maskinmester på flere fartøy i Sjøforsvaret samt flere år operatør ved Minedykkerkommandoen (MDK). Strandos satt også i FMAs arbeidsgruppe som tidligere i høst leverte en rapport om den omstridte ubåten U-864 som ligger med 67 tonn kvikksølv utenfor Fedje.

– Tidligere ble risikofylt ammunisjon tatt opp og dumpet i det som nå kalles deponeringsfelt, men som tidligere egentlig var søppelplasser for miner, granater og annen ammunisjon. En del sprengstoff inneholder fosfor, bly og tungmetaller. Det virker som om man har tenkt at under vann så blir det borte, selv om en fisker får en mine i trålposen ny og ne.

– Nå er det jo veldig i tiden å ta opp miljøgifter fra bossfelt som dette. For det er jo ingen god løsning å bare kaste ting i naturen. Når dette går i oppløsning vil miljøgiftene lettere gå. Inn i øvrig næringskjede og da faktisk bli et miljøproblem, sier han.

Forskerne ved FFI mener de har oversikt over etablerte engelske minefelt, men innrømmer at det er atskillig større usikkerhet knyttet til de flyleverte minefeltene.

På kartet som her publiseres fremkommer de registrerte dumpefeltene som ofte kan kobles til kystfort fra krigens dager.

Det diskuteres gjerne hva som skal gjøres med disse enorme mengdene med sprengstoff som kan inneholde fosfor, samt bly og andre tungmetaller som finnes i miner, granater og ammunisjon.

– Nå ligger det der og stabilt, så hvorfor ikke ta det opp? Skal vi vente til det blir ustabilt?, spør en annen av landets eksperter på dette problemet. Han er også offiser og har lang fartstid, men ønsker ikke å stå fram med navn og grad.

– Vi bruker penger på minerydding andre steder, men hvorfor skal vi kartlegge hvor det ligger hvis vi ikke tenker å gjøre noe med det?, spør han retorisk. Eksperten viser også til at i Belgia, Nederland og Tyskland finnes sivile selskaper som står for ryddejobben, blant annet for å avlaste militær ekspertise.

– Ute av syne, ute av sinn. Så lenge det ikke skjer en ulykke vil det vel neppe skje noe her i Norge, men det må gjøres en jobb nå – spesielt langs kysten, sier han.

Misbrukes til terror

Svein Ove Strandos, kommandørkaptein (p), trekker på sin side fram et annet aspekt:

– Gammel ammunisjon er ved siden av miljøaspektet, også i et sikkerhetsperspektiv utfordring. Det blir oftere innmeldt rapporter om funnet ammunisjon etter at antall fritidsdykkere har økt, sier Strandos som også minner om at billigere undervannsbåter, såkalte rov-er, nå gjør områdene mer tilgjengelige.

– Et vesentlig problem med dumpet sprengstoff er at det kan misbrukes for terror om det kommer i feil hender. Heldigvis er de fleste deponeringsfelt på en dybde der det kreves spesialutstyr for å hente, Feltene er også valgt ut fra en typografi der de ikke kommer i konflikt med andre næringer som eksempelvis fiske, sier han.

– Det er et fakta at våpentyper – spesielt miner etter siste verdenskrig – ligger som søppel på sjøbunnen, og at dette også er i konflikt med viktig infrastruktur som viktige strømforsyningslinjer eller eksempelvis petroleumsvirksomheten.

Enkelte områder er ryddet, gjerne i forbindelse med utvidelser av havneområdene. Det har skjedd i både Horten, Porsgrunn og Harstad.

Et annet område som peker seg ut, er Skagerrak. Her finnes det flere skipsvrak som er fulle med kjemisk og tradisjonell ammunisjon, dumpet etter andre verdenskrig

På land har man gjennomført enkelte opprydninger. Det mest kjente er Hjerkinn skytefelt hvor man brukte 14 år på å fjerne blindgjengere og restene etter Forsvarets bruk av 165,5 kvadratkilometer. Det er usikkert hvor mye det har kostet å innlemme dette området i nasjonalparken på Dovre, men enkelte anslag har havnet på over 600 millioner kroner.

– På land har man brukt mye penger og ressurser på å rydde tidligere skytefelt, eksempelvis Hjerkinn skytefelt ble det brukt millioner av kroner for å rydde opp. Detter tilbakeført som en nasjonalpark. Her gikk jo folk og snublet i bomber, missiler og granater. Så det er mulig, men under vann vises ikke forsøplingen så tydelig for folk flest, sier Svein Over Strandos.