I Norge deler i snitt 1251 mennesker én dagligvarebutikk.
Det er høyere butikktetthet enn tidligere antatt – og langt høyere i Sverige. Resultatet er dyrere mat, mer svinn og en konkurranse som ikke handler om pris, mener konsulent Bjørn Nygaard.
har vist at det er nær 1400 innbyggere per butikk i Norge, mens det er drøyt 3100 i Sverige.
Les også: Tomt fire uker før jul: – Svært skuffende
– Butikktettheten i Norge er ekstrem, sier Nygaard, som har jobbet med dagligvarebransjen i en årrekke.
– Vi har nå ferske tall som viser at det bare er 1251 personer per dagligvarebutikk i Norge. Det er et helt ufattelig høyt tall når du sammenligner med andre land, sier han.
250 meter mellom butikkene i Oslo
Nygaard mener det er særlig oppsiktsvekkende at butikktettheten også er stor i områder der folk bor tett. I hovedstaden er det for eksempel 1433 innbyggere per butikk.
– I Oslo er det bare rundt 250 meter i gjennomsnitt mellom butikkene, sier Nygaard.
– Det betyr at du uansett hvor du står, kan gå et par minutter og havne i en ny dagligvarebutikk. Det er helt ulogisk fra et kostnadsperspektiv.
De ferske tallene viser at det er mange store kommuner der det er tett mellom butikkene.
- Oslo: 510, butikker, 1433 innbyggere per butikk
- Stavanger: 106 butikker, 1406 innbyggere per butikk
- Kristiansand: 89 butikker, 1314 innbyggere per butikk
- Haugesund: 31, butikker, 1235 innbyggere per butikk
- Bodø: 46 butikker, 1168 innbyggere per butikk
Se oversikt over alle landets kommuner nederst
TETT: I dette området ved Carl Berner i Oslo ligger deg fem Kiwi- og tre Rema-butikker. Avstanden mellom butikkene som er lengst fra hverandre på bildet er 1400 meter.
Foto: Skjermdump
– Det er en enorm kostnadsdriver
For forbrukerne kan det virke som et gode: Mange butikker, korte avstander, mer tilgjengelighet.
Men Nygaard mener det er nettopp dette som bidrar til at norske husholdninger bruker mer på mat enn de fleste europeere.
Les også: Øyunn: – Det føles som en lang «fuck you-finger»
– Dette er en veldig stor kostnadsdriver, sier han.
– Bare å åpne en butikk koster millioner i innredning, hyller, kjøleskap, logistikk og inventar. I tillegg kommer leie av lokaler eller bygg og kjøp av tomt. Når du sprer omsetningen på mange små butikker i stedet for færre, større og mer effektive enheter, blir kostnadene enorme.
Kan bli betydelig priskutt
Han peker også på matsvinn og arbeidskraft.
– Matsvinnet øker når utvalget skal holdes oppe i så mange små butikker.
– Du får også langt mindre effektiv bemanning. Alt dette veltes direkte over på kundene.
Nygaard er klar i sin analyse:
– Hadde vi redusert antallet dagligvarebutikker, ville prisene gått betydelig ned. Effekten ville vært større enn om vi skrotet hele tollvernet i landbruket, sier han.
Les også: Overraskende funn om Hamar og Lillehammer julebrus
_1.jpg)
KUTTE PRISER: Bjørn Nygaard mener prisene i butikk ville gått klart ned om det ble færre butikker her i landet.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)
Sverige: Færre butikker – bedre priser
Om man vil se hva en annen struktur kan gi av utslag, mener Nygaard at man bare må reise noen mil over grensen.
– Sverige har en helt annen butikkstruktur, med færre, større og mer rasjonelle butikker, sier han.
– Der ser vi at prisene er lavere, utvalget bedre og servicenivået høyere. Butikkene har rett og slett stordriftsfordeler Norge ikke greier å realisere, fordi vi bygger for tett og smått, sier han.
Les også: Vant NM i pinnekjøtt: Harskt, tørt og halleluja
Konkurrerer ikke på pris
En viktig årsak til situasjonen ligger i hvordan konkurransen foregår.
– Kjedene konkurrerer ikke primært på pris og kvalitet, men på butikknettverk og etablering av nye butikker, sier Nygaard.
Han mener utviklingen drives av at de fleste kundene handler på nærmeste butikk fordi de alle de største aktørene har samme utvalg, pris og kvalitet.
– Da blir det til at kjedene jakter uendelig på nye beliggenheter, sier han.
Se oversikt over alle kommuner nederst
Jakter «white spots»
Ifølge Nygaard leter kjedene etter såkalte «white spots». Dette er plasseringer der det er mulig å starte opp en butikk, men hvor ingen enda har gjort det.
– Noen ganger blir det også kort vei til andre butikker i samme kjede etter logikken «bedre at vi tar muligheten enn at konkurrenten gjør det», sier Nygaard.
– Da handler det ikke om å bygge en lønnsom butikk, men om å hindre at «fienden», som de kaller det, tar den plassen først. Dette er ikke til kundenes beste, sier Nygaard.
– Stoppe dette toget
Nygaard mener kommunene må ta et mye større ansvar for handelsregulering helhetlig by- og arealplanlegging.
– Det er ingen sjanse for at kjedene regulerer dette selv. De har ikke noe insentiv til å stoppe dette toget, sier han.
Nygaard mener vi bør se til andre land.
– Ta London, og for eksempel The Wharf langs Themsen. Et tidligere industriområde utviklet de siste årene. Der har du kontorbygg, boliger og urbane områder – men nesten ingen butikker.
– De har skjønt at skal du ha fysisk handel, må du konsentrere den. Ikke spre den ut. Det krever god og langsiktig byplanlegging.
Vil ha regjeringen på banen
Men det skorter på kompetanse ifølge Nygaard.
– I dag er det så å si ingen kommuner som har ansatte med handelskompetanse. Det har heller ikke staten eller fylkeskommunene, sier han.
– Det er skremmende å se at vi har samme reguleringspraksis i 2025 som i 1925. «Alle høye bygg» skal ha «butikk» i første etasje.
Nygaard har ikke tro på at kommunene vil ta tak i situasjonen på egenhånd.
– Regjeringen bør komme på banen. De bør legge føringer slik at kommunene i større grad må samle handel på færre steder.
Dette vil gjøre at kjedene ikke får behov for å tatte såkalte «white spots» og det totale antallet butikker vil gå ned.
– Dette bedre konkurransen både på pris, kvalitet og utvalg, sier Nygaard.
Noen kommuner tar grep
Nettavisen har bedt næringsminister Cecilie Myrseth kommentere denne saken. I skrivende stund har vi ikke mottatt noe svar fra henne.
Kommunenes Sentralforbund (KS) organiserer alle landets kommuner.
– Kommunene kjenner lokalsamfunnet best, og kan ta beslutninger ut fra lokale behov og prioriteringer, sier avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, Torild Fagerbekk til Nettavisen.
Hun bekrefter at kommunene har planmyndighet og kan legge til rette for hvordan arealene i kommunen brukes – til boliger, transport og næringsvirksomhet som butikker.
– Det lokale selvstyret er best til å planlegge arealbruken i kommunen, innenfor nasjonale rammer. Kommunene vil gjøre ulike vurderinger av butikktetthet, sier Fagerbekk og legger til:
– Vi vet at det finnes en del kommuner som benytter sin planlegging til å ikke åpne for dagligvareforretninger og andre butikker andre steder enn i områder som er avsatt til sentrumsformål, sier hun.