Siden det ikke lyktet å skape noe flertall, legger finanskomiteen fram en delt finansinnstilling.
Der fremgår det at Miljøpartiet De Grønne har 25 knalltøffe krav som ikke er innfridd.
Pussig nok overrasker det de andre partiene at MDG faktisk mener alvor med sin klimapolitikk, og ikke er i politikken for å kjøre i svarte biler og gjøre karriere.
Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.
Det mangler ikke på kommentarer om at MDG nå bør gi seg, og folk som tror at MDGs viktigste valgløfte var å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister. Men disse synspunktene tar ikke høyde for hvor hardt MDG har vært villig til å kjøre prinsipielt i Oslo-politikken.
MDGs devise har alltid vært Bjørnstjerne Bjørnsons ord om at fred er ei det beste, men at man noget vil.
For de andre rødgrønne partiene er valget mellom Jonas Gahr Støre og Sylvi Listhaug det aller viktigste. For MDG er det viktigst å få en reell kursendring i olje- og klimapolitikken, og da holder det ikke med utredninger og å sende et forslag på høring
Gunnar Stavrum, sjefredaktør Nettavisen
Noen små seire for SV og MDG
Noen innvender at MDG ikke taper ansikt på å godta forslaget fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Rødt siden forslaget har noen små seire for SV og Miljøpartiet De Grønne:
- Stortinget ber regjeringen utrede, i dialog med fylkeskommunene, muligheten til å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport.
- Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende et forslag på høring som vil bidra til å hindre etablering av datasenter som utvinner kryptovaluta i Norge.
- Stortinget ber regjeringen om å ikke utlyse 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler i denne stortingsperioden.
Som det fremgår, er det ganske uforpliktende å sende på høring og utrede, mens det er et klart pålegg om ikke å utvinne havbunnsmineraler denne stortingsperioden. MDG er tydelige på at dette er for lite.
Knallharde krav om politisk endring
En utredning og en høring er ikke det MDG er ute etter. Man kan være enige eller uenige med partiets politikk, men Miljøpartiet De Grønne mener alvor når de krever en tydelig politisk endring av norsk olje- og klimapolitikk. Det går fram av de 25 forslagene som ligger ved innstillingen.
Her er MDG-forslag som ikke er hørt:
Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av Norgespris og eksisterende strømstøtte, og innen revidert nasjonalbudsjett for 2027 komme tilbake til Stortinget med et forslag til endringer i ordningen som bedre ivaretar hensyn til energieffektivisering, lokal energiproduksjon, forbrukerfleksibilitet og fordelingseffekter.
Stortinget ber regjeringen fortsette arbeidet med å estimere verditap for Statens pensjonsfond utland knyttet til klimaendringer, inkludert en scenarioanalyse for ulike temperaturøkninger, og at dette omtales i detalj i neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond.
Stortinget ber regjeringen legge til grunn for klimapolitikken at CO₂-avgiften på mineralske produkter skal trappes opp til 4 000 2020-kroner per tonn innen 2030.
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å erstatte dagens flypassasjeravgift med en flyseteavgift, som gir bedre insentiver for utslippsreduksjon og effektiv bruk av kapasitet i luftfarten.
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om at merprovenyet fra økte avgifter på fly og fossilt drivstoff skal tilbakeføres til samfunnet gjennom en ordning for klimabelønning, der alle norske statsborgere, inkludert barn, mottar en årlig utbetaling.
Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for ansvarlig nedtrapping av norsk petroleumsvirksomhet med mål om utfasing av utvinning innen 2040, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026. Planen skal legges fram for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027.
Stortinget ber regjeringen avstå fra å tildele nye utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i inneværende stortingsperiode.
Stortinget ber regjeringen innen 20. mai 2026 legge fram forslag om en permanent produksjonsavgift på petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel, som trappes opp til minimum 60 øre per liter olje, og 40 øre per standardkubikkmeter gass, i 2030.
Stortinget ber regjeringen foreslå en lovendring som gjør at den innførte produksjonsavgiften på olje og gass går til klimafinansiering.
Stortinget ber regjeringen planlegge en gradvis opptrapping av CO₂-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen til 4 000 2020-kroner per tonn CO₂ innen 2030.
Stortinget ber regjeringen ikke gi flere tillatelser til å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land.
Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fylkeskommunene, Entur og relevante operatører innføre et nasjonalt månedskort til 499 kroner som omfatter reiser med all fylkeskommunal kollektivtransport, region- og fjerntog, ekspress- og langdistansebusser og ferger. Det nasjonale månedskortet skal være tilgjengelig for kjøp fra og med 1. februar 2026.
Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å lage en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet. Utredningen skal legges fram innen utgangen av 2026.
Milliardavgifter og kursendring
Miljøpartiet De Grønne sitter på vippen, og lar seg neppe dirigere av fagbevegelsen. Dette, i motsetning til SV, som er mer utsatt for press fra LO om å redde Arbeiderparti-regjeringen og det sprikende rødgrønne prosjektet.
Hvis vi ser på kravlisten, så handler det om å skru opp avgiftene på å slippe ut CO₂, og bruke milliardavgiftene til å finansiere klimainvesteringer. MDGs forslag er altså ikke mer til statskassen, men en kraftig kursendring for å gjøre noe substansielt med norske klimagassutslipp.
De som ikke forstår at dette er hjertesaker for MDG, undervurderer hva partiet står for. Det er vanskelig å tro at partiet vil bøye av uten å få gjennomslag for saker som Senterpartiet vil steile over. Og det er rørende naivt å tro at MDG vil rette seg etter skikk og bruk på Stortinget.
For de andre rødgrønne partiene er valget mellom Jonas Gahr Støre og Sylvi Listhaug det aller viktigste.
For MDG er det viktigst å få en reell kursendring i olje- og klimapolitikken, og da holder det ikke med utredninger og å sende et forslag på høring.
Politiske tyngdelover
Akkurat nå er det mest sannsynlige at regjeringen ikke får flertall for statsbudsjettet for 2026, og at Jonas Gahr Støre vil stille kabinettsspørsmål og gå av. Men sannsynligheten for en varig regjering med basis i Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug er minimal. Det er fortsatt rødgrønt flertall og MDG vil tross alt heller ha Jonas Gahr Støre enn Sylvi Listhaug.
Senterpartiet er med på mindretallsinnstillingen, og kan neppe skifte side med mindre Ap-regjeringen gjør en kuvending og gir MDG store innrømmelser.
Situasjonen minner litt om mistilliten mot MDG-byråd Lan Marie Berg i juni 2021, da byrådet i Oslo gikk samlet av, ledet av byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Siden de rødgrønne partiene fortsatt hadde flertall, kunne Raymond Johansen & co. raskt returnere til byrådskontorene.
En rikspolitisk parallell er Kings Bay-krisen. Da felte Sosialistisk Folkeparti regjeringen til Einar Gerhardsen, og Høyres John Lyng fikk 28 dager som statsminister høsten 1963, før Gerhardsen kunne returnere til statsministerens kontor.
Det uforutsigbare er at slik dramatikk kan sette varige spor, slik forholdet mellom Høyres Kåre Willoch og Frps Carl I. HAgen aldri ble bra etter at Frp felte Willoch-regjeringen på bilavgifter.
Med andre ord: Skulle Jonas Gahr Støre gå av etter et kabinettsspørsmål om budsjettet, vil han fortsatt ha flertall i stortingssalen. Men det kan ha skapt vondt blod i tuttifruttialiansen.
Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.