Advarer om sikkerhets­risiko når grensebyer tømmes.

Nestkommanderende for grensevaktdistriktet Kainuu, oberstløytnant Tomi Tirkkonen, og kaptein Jouko Kinnunen, sjef for grensevakten i Kainuu-distriktet, går langs det nyoppførte gjerdet ved grensen mot Russland ved Vartius grenseovergang.
AFP

Finland er i ferd med å fullføre et 200 kilometer langt grensegjerde mot Russland. Hensikten er å styrke grensekontrollen og hindre en ny situasjon der Russland bruker migranter som pressmiddel.

Grensegjerdet, som skal dekke utvalgte strekninger langs den 1.340 kilometer lange finsk-russiske grensen, har vært under bygging siden 2023 og nærmer seg nå ferdigstillelse i Lappland, ifølge den svenske allmennkringkasteren SVT Nyheter.

Nestkommanderende ved grensevakten i Lappland, Mikko Kauppila, peker på at avfolkede grensebyer gjør jobben vanskeligere: færre «øyne og ører» langs grensen kan bli en framtidig sikkerhetsrisiko, sier han til SVT.

Dekker gamle overganger

Det nye gjerdet bygges først og fremst der det finnes veier og infrastruktur på begge sider av grensen. I Lappland dekker det gamle overgangssteder der det er lett å krysse, opplyser finske myndigheter til SVT.

Den finske allmennkringkasteren Yle skriver at gjerdet er 4,5 meter høyt – en 3,5 meter høy nettingkonstruksjon toppet med barberbladtråd – og at det stikker ned i bakken for å hindre undergraving. Prosjektet er beregnet til rundt 362 millioner euro, og én kilometer gjerde koster om lag 1,8 millioner euro.

Ifølge Yle ligger gjerdet så nært den faktiske grensen at det bare er én meter mellom gjerdet og den russiske siden. I Lappland bygges det på fire strekninger, blant annet ved grenseovergangene Kelloselkä og Raja-Jooseppi, som fortsatt er stengt.

Avansert overvåking

Ifølge den engelskspråklige avisen Daily Finland, som har intervjuet den finske grensevakten, består hver seksjon av stålnetting, servicevei, ryddet buffersone og et teknisk overvåkingssystem. De nyeste delene har blant annet AI-basert overvåking som skal skille mellom mennesker og dyr for å redusere falske alarmer.

Bakgrunnen er striden om såkalt «instrumentalisert migrasjon». Finland mener Russland bevisst sendte videre migranter uten gyldige papirer til den finske grensen høsten 2023, som ledd i en form for hybrid krigføring. Rundt 1.300 mennesker, blant annet fra Syria og Somalia, krysset grensen i løpet av 2023, ifølge Reuters. Samtidig ble alle åtte passasjergrenseoverganger til Russland stengt på ubestemt tid.

Finland har fått kritikk for hvordan gjerdet og tilhørende lovendringer kan påvirke asylretten. Flere menneskerettsaktører har pekt på at midlertidige «pushback»-regler og langvarig grensestengning kan komme i konflikt med internasjonale forpliktelser, selv om myndighetene understreker at det fortsatt finnes lovlige innreisepunkter via havner og flyplasser.

Bredere opprustning i nord

Samtidig som gjerdet reises, legger Finland om sin arktiske politikk. 25. november  la utenriksminister Elina Valtonen fram et nytt politisk dokument om landets arktiske utenriks- og sikkerhetspolitikk. Målet er å fremme stabilitet, sikkerhet og bærekraftig utvikling i Arktis, men regjeringen slår fast at økende økonomiske og militære spenninger gjør at Finland må være mer årvåkent enn før.

– Vi kan ikke lenger anta at Arktis har en særstilling som et område uberørt av sikkerhetspolitiske spenninger, sier Valtonen i pressemeldingen. Hun beskriver samtidig Finland som en pålitelig aktøri arktisk sikkerhet, med lang erfaring i kalde forhold og som medlem av både EU, NATO og Arktisk råd.

Russland sliter: – Fremgangen måles i meter

Møter «America First»

Forsvarsmagasinet Defense News skriver at den nye arktiske strategien oppdaterer Finlands linje fra 2021, da landet ennå sto utenfor NATO. Den reviderte strategien beskriver et mer konfliktpreget Arktis, med hardere kamp om naturressurser og nye skipsruter, og legger større vekt på hvordan Finland skal håndtere forholdet til USA – som under president Donald Trumps «America First»-politikk ser Arktis gjennom et konkurranseperspektiv der sikkerhet, økonomi og kontroll over ressurser prioriteres foran klima og bærekraft.

I en større reportasje beskriver Reuters hvordan Finland, etter NATO-innmeldingen i 2023, har skjerpet beredskapen langs grensen gjennom ny kommandostruktur, større reservestyrker og det nye grensegjerdet, som omtales som en sentral del av å hardne NATOs nordflanke.