SSB følger familieinnvandringen i tre ledd både direkte og indirekte. Den direkte viser til familieinnvandring til den asylsøkeren eller flyktningen som har fått flyktningstatus i Norge, mens den indirekte familieinnvandringen går under betegnelsen «kjedemigrasjon» som referer til prosesser der innvandring danner grunnlaget for ytterligere innvandring. Altså familieinnvandringen til familieinnvandrerne og familieinnvandringen til disse personene igjen (andre og tredje ledd familieinnvandring).
La oss bare presisere at dette er tall for familieinnvandrede eller kjedeinnvandrede til flyktninger. Men det kan i seg selv skape forvirring, slik som vi har kommentert tidligere når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere. For ikke alle EMA får opphold som flyktninger, noen får opphold på humanitært grunnlag og sistnevnte utløser ingen rett til familiegjenforening slik som flyktningstatus gjør.
Opphold ved «familieforhold»
Det er forskjell mellom innvandrergrupper og kjønn til å utløse familieinnvandring. Familieinnvandringen har vært større til somaliske og irakiske flyktninger enn til andre grupper, og vel så interessant: Antallet familieinnvandringer til det SSB omtaler som enslige mindreårige flyktninger (eller enslige mindreårige asylsøkere, EMA) «synes å ha steget det siste tiåret».
Hvorfor EMA har rett til familiegjenforening bør fortsatt være et spørsmål som rettes til politikerne. Det henger ikke mye på greip at mindreårige asylsøkere får opphold fordi de er «enslige», når de i realiteten er et ankerbarn sendt av familien. Men praksisen stoppes ikke – tvert om kan det virke som: EMA får stadig flere rettigheter. For eksempel har de nå «rett til opphold» i det landet i Europa de måtte ha noen slags familietilknytning (som antakelig i praksis også gjelder for det de måtte mene er bekjente, som er regler skapt av EU).
I 2024 kom det i minimum i underkant av 12.000 innvandrere til Norge med «familieforhold» som oppholdsgrunnlag, som var noe mindre enn året før (ca. 3.000 færre). Men som SSB påpeker var det reelle antallet familieinnvandringer antagelig noe høyere, da de både for 2024 og 2023 mangler informasjon om innvandringsgrunn for nærmere 3.500 personer. Så det reelle tallet er antakelig et sted mellom 12.000 og 15.000.
Blant statsborgere fra land utenfor EU/EFTA har det de siste årene vært flest familieinnvandrere fra Syria, India, Pakistan, Filippinene og Afghanistan. Antallet familieinnvandrere fra disse landene har vært noenlunde stabilt eller gått noe tilbake i løpet av de siste tre årene, med unntak for syrere. I 2023 og 2024 ankom det henholdsvis 878 og 860 syriske familieinnvandrere til Norge, som var mer enn en fordobling i forhold de foregående årene.
Til sammenligning kom det 88 familieinnvandrerede ukrainere (2024), men det lave antallet kan henge sammen med at de fleste ukrainere har fått midlertidig kollektiv beskyttelse og dermed ikke sorterer under kategorien familieinnvandret.
Familie- og kjedeinnvandring
Faksimile SSB, i prosent og antall år etter ankomst. Grønn er gjenforening, svart er etablering.
Å inkludere personer som har kommet på familieinnvandring de siste årene gir imidlertid et falskt bilde.
De fleste familieetablerere (typisk gjennom henteekteskap) til flyktninger her skjer en god del år etter at flyktningen selv ble bosatt i landet. Derimot vil familiegjenforeninger (familierelasjonen eksisterte før flyktningen innvandret til Norge) typisk skje innen få år. Ifølge SSB finner at over 80 prosent av gjenforeningene sted skjer i løpet av de fire første årene, og aller flest i ett til to år.
SSB konsentrere seg derfor om de ca. 176.000 flyktningene som kom i tidsrommet 1990–2020 og familieinnvandringen som disse flyktningene genererte fram til og med 2024.
Med utgangspunkt i familieinnvandrerne til disse er forholdstallet 0,38 (38 personer per 100 flyktning). Tar vi med familieinnvandrere som kom til familieinnvandrere til flyktninger (andre ledd), samt familieinnvandrere til familieinnvandrere til familieinnvandrere til flyktninger (tredje ledd) er forholdstallet 0,43.
Forskjell mellom innvandrergrupper og kjønn
De de ti største flyktninggruppene i perioden 1990–2020 var:
- Somalia
- Irak
- Statsløse (antakelig flest palestinere, vår antakelse)
- Afghanistan
- Eritrea
- Iran
- Syria
- Russland
- Kosovo
- Bosnia-Hercegovina
Somaliske, irakiske og statsløse med opphold som flyktninger skiller seg ut som å ha mottatt flest familieinnvandrere per ankomne flyktninger. For hver 100. somaliske, irakiske og statsløse flyktning kom det henholdsvis 87, 75 og 65 familieinnvandrere. Bosniske, kosoviske og russiske flyktninger utgjør gruppene hvor det har kommet relativt sett færrest familieinnvandrere til: 18 eller færre familieinnvandrere per flyktning. Men for bosniere og kosovere vil det være som for ukrainere, de ble innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.
Så har vi ekteskapsmønstrene i de ulike innvandrergruppene, der mange (ikke minst i SSB) synes å ha trodd at bosatte i Norge ville gifte seg «ut av en gruppe». Men for noen innvandrergrupper skjer det i svært liten grad.
Det var flest familieinnvandringer til menn 18 år eller eldre ved innvandringstidspunktet. Nesten 2/3-deler av familieinnvandringen til flyktningene var enten direkte til en mann over 18 år eller indirekte via en familieinnvandring i andre og tredje ledd til en mann over 18 år. De aller fleste består av gjenforeninger, også i andre og tredje ledd. Det gjenspeiler altså det vi stort sett kan se med det blotte øyet: Gutter/menn innvandrer først og familien kommer etter.
Andelen familieetableringer er også høyere til flyktninger som var barn (under 18 år) da de kom til landet. 16 prosent av flyktninger som kom som barn i perioden 1990 til 2020 mottok familieinnvandrere, og herav nesten halvparten familieetablerere.
Som nevnt skjer familiegjenforeninger som oftest ganske raskt etter ankomst til landet, mens familietableringen skjer etter noe lengre tid. Det samme mønsteret ser SSB i de neste leddene. Omtrent seks av ti av tilfellene der familieinnvandring skjer gjennom tre ledd, er alle leddene gjenforeninger. Slike tre-ledds familieinnvandringer bestående av kun gjenforeninger skjer oftest blant somaliske, irakiske og vietnamesiske flyktninger. Nest vanligst er det at de to første familieinnvandringene er gjenforeninger, mens den siste innvandringen (tredje ledd) skjer gjennom etablering, ofte til en familieinnvandrer som var barn da han/hun innvandret.
EMA og familieinnvandring
Ifølge SSB kom det i overkant av 9.000 EMA til Norge i perioden fra 1996 (som er det første året SSB har tall for denne gruppen for) fram til 2020. Om lag halvparten av disse hadde afghansk statsborgerskap ved ankomst, mens andre store grupper inkluderte eritreere, somaliere og syrere. Nesten alle er gutter, åtte av ti.
I overkant av 4.500 personer har kommet som familieinnvandrere til disse, 0,49 familieinnvandrere per EMA. Inkluderer SSB familieinnvandring i andre og tredje ledd, gir det 0,52 per EMA.
Tidligere har SSB kommet frem til at dette forholdstallet (da for perioden 1990-2015 og kun familieinnvandrere direkte til EMA, selv om de altså ikke hadde tall før 1996?) var 0,16. Senere, med bakgrunn i EMA bosatt i perioden 1996-2022 som fortsatt var bosatte per 1. januar 2023, fant SSB at forholdstallet var noe høyere (om enn lavere enn det SSB kommer frem til nå). Kan det indikere at familieinnvandring til EMA øker? SSB synes å mene at forklaringen er å finnes et annet sted:
Utviklingen over tid mot høyere familieinnvandring til enslige mindreårige flyktninger bør ses i sammenheng med at sammensetningen har endret seg, fra grupper som i liten grad har rett til å gjenforenes med familiemedlemmer, slik afghanere, til grupper som har slike rettigheter, som syrere.
De fleste (sju av ti) av familieinnvandrerne til EMA kommer gjennom familiegjenforening, der om lag halvparten av gjenforeningene skjer med søsken. Resten (37 prosent) hovedsakelig foreldre, hvorav den største enkeltgruppen er syrere. Henholdsvis 3 og 4 prosent av gjenforeningene er med barn eller ektefelle (og de var fortsatt mindreårige da de kom til Norge?).
Når det kommer til familieinnvandring til familieinnvandrerne til EMA, har 139 av familieinnvandrerne til EMA selv mottatt familieinnvandrere.
Dette er imidlertid tall politikerne bør ha i bakhodet når de går inn for å ta imot X-antall flyktninger per år, i tillegg til all annen innvandring som ikke er bærekraftig.