Du har sett det på film og i TV-serier. 

Lynraske og profesjonelle tyver som snapper mobil og lommebok ut av hender eller lommer. Men du tenker kanskje ikke at det kommer til å skje med deg. 

Slik hadde jeg det også. 

Før jeg fikk erfare at dette er et gigantisk problem, og at nettopp jeg ble en del av den dystre statistikken.

«Blir ikke mer klisjé»

Jeg hadde «kvinnet» meg opp og dratt på min første solo-tur. Valget falt på London, en by jeg har vært i flere ganger tidligere. Det føltes trygt når jeg først skulle dra på egen hånd. 

JULESTEMNING: Jeg skulle til London for å få julestemning. Dette var det eneste bildet jeg satt igjen med. Foto: Mari Linge Five / TV 2

JULESTEMNING: Jeg skulle til London for å få julestemning. Dette var det eneste bildet jeg satt igjen med.
Foto: Mari Linge Five / TV 2

Jeg var stolt, og kjente på en mestringfølelse. Via en privat historie på Snapchat delte jeg flittig til vennene mine: 

EN SISTE MELDING: Dette ble den siste oppdateringen fra soloturen min til London. Foto: Skjermdump fra Snapchat

EN SISTE MELDING: Dette ble den siste oppdateringen fra soloturen min til London.
Foto: Skjermdump fra Snapchat

Lykkelig uvitende om at det skulle bli min siste melding på et døgn. 

For kort tid senere står jeg i et lyskryss. Jeg begynner å nærme meg hotellet mitt, men skal bare sjekke kartet en siste gang. 

I det ene sekundet har jeg mobilen min, og i det andre sekundet er den borte. Kun ledningen til headsettet henger igjen i hendene mine. 

Alt går så fort at jeg ikke rekker å tenke over hva som egentlig skjedde. 

– Hjerteskjærende

I 2025 er mobilene nærmest hele livet for mange av oss. 

For min del var det snakk om koden til døra på hotellet, flybilletter, kart, bankkort og kontakten med venner og familie. Hva skulle jeg egentlig gjøre nå? 

– Bak hvert av disse tyveriene er et offer. Folk har hele livet lagret på telefonen, og det kan være hjerteskjærende når de blir stjålet, sa sjefetterforsker i London-politiet Mark Gavin til The New York Times tidligere i høst.

Politiet i London har sett en enorm økning i antall mobiltyverier. Bare i fjor skjedde det 80.000 ganger. 

Det betyr 219 tyverier hver eneste dag.

Umulig å spore

De som står bak disse tyveriene, er ekstremt profesjonelle. 

Ifølge artikkelen fra New York Times og en sak fra VG, pakkes de stjålne telefonene inn i aluminiumsfolie. På denne måten gjør tyvene det umulig å spore dem.

BESLAG: Politiet har gjort beslag av flere titalls IPhoner. Alle var dekket i aliminiumsfolie. Foto: Metropolitan Police

BESLAG: Politiet har gjort beslag av flere titalls IPhoner. Alle var dekket i aliminiumsfolie.
Foto: Metropolitan Police

Jeg logget meg så raskt jeg kunne inn på «Find my Iphone» på mobilen hos en helt tilfeldig jente jeg stoppet på gata. Og ganske riktig, det som møtte meg var beskjeden: «No location found.»

Men fordi dette problemet har blitt så massivt i London, står tyveri av telefoner høyt på agendaen hos Metropolitan Police. 

Nylig sto de overfor et stort gjennombrudd. 

Gigantisk aksjon

Etter over ett års etterforskning slo politiet til mot et stort kriminelt nettverk som mistenkes for å ha smuglet opptil 40.000 stjålne mobiltelefoner fra Storbritannia til Kina de siste 12 månedene. 

AKSJON: Bildet viser baksetet til bilen til en av de mistenkte politiet arresterte. Foto: Metropolitan Police

AKSJON: Bildet viser baksetet til bilen til en av de mistenkte politiet arresterte.
Foto: Metropolitan Police

Det utgjør opptil 40 prosent av alle telefoner som blir stjålet i London.

– Dette er den største aksjonen mot mobiltelefontyveri og -ran i Storbritannia, i det mest ekstraordinære settet av operasjoner av denne typen som vi noen gang har gjennomført, sier lederen for «Operation Echosteep», Andrew Featherstone, i en pressemelding

Aksjonen har fått ros fra blant annet ordføreren i London, Sadiq Khan. 

– Jeg vil takke politiet for at de har tatt londonernes bekymringer på alvor og gjennomført sin største koordinerte kampanje noensinne for å bekjempe mobiltelefonkriminalitet.

ORDFØRER: Sadiq Khan er ordfører i London. Han er fornøyd med at politiets aksjon har ført til en rekke arrestasjoner. Foto: Tita Barros / Reuters / NTB

ORDFØRER: Sadiq Khan er ordfører i London. Han er fornøyd med at politiets aksjon har ført til en rekke arrestasjoner.
Foto: Tita Barros / Reuters / NTB

Politiminister i Storbritannia, Sarah Jones, har en klar beskjed til de som står bak. 

– Det enestående omfanget av denne operasjonen sender et tydelig budskap: Hvis du er involvert i mobiltelefontyveri – enten på gata, bak butikkdisker eller som en del av en organisert kriminell gruppe – så kommer vi etter deg, sier Jones i pressemeldingen fra politiet. 

KLAR BESKJED: Politiministeren i Storbritannia har en klar beskjed til de kriminelle gjengene som står bak tyveriene. Foto: Jacob King / Pa Photos / NTB

KLAR BESKJED: Politiministeren i Storbritannia har en klar beskjed til de kriminelle gjengene som står bak tyveriene.
Foto: Jacob King / Pa Photos / NTB

– Viktig å være klar over

Hvor telefonen min havner til slutt, er vanskelig å vite. Men én ting vet jeg: 

Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs og redd som da jeg sto helt alene på gata i London, uten en telefon. 

Telefonen min var heller ikke låst da den ble nappet ut av hendene mine. Dermed hadde tyvene tilgang til hele livet mitt. Og det var en svært ubehagelig tanke. 

Sigmund Clementz i If Forsikring bekrefter at dette har blitt et stadig mer utbredt problem. 

– De som er lommetyver gjenkjenner veldig fort turister fordi de kan være kledd annerledes, de kan virke usikre på hvor de er, eller skille seg ut på andre måter. Det er viktig å være klar over, sier Clementz til TV 2.

FORSIKRING: Blir telefonen din stjålet på ferie, får du det dekket av reiseforsikringen, sier pressesjef i If Forsikring. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

FORSIKRING: Blir telefonen din stjålet på ferie, får du det dekket av reiseforsikringen, sier pressesjef i If Forsikring.
Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Barcelona, Roma, London og Paris er byer som skiller seg ut når det kommer til meldinger om lommetyverier hos forsikringsselskapet. 

– Dette er noe som dekkes av alminnelig reiseforsikring, fordi det anses som tyveri eller ran. Men egenandel vil alltid forekomme, forklarer Clementz. 

Han har flere råd til hvordan man kan unngå å bli utsatt for dette: 

Clementz´s fem råd:

Vær oppmerksom på omgivelser rundt deg.

I byer som London er det mye folk, og ikke alle er snille og hyggelige. Steder med større trengsel øker også risikoen for å bli utsatt for tyveri.

Tenk på hvor du bruker telefonen. Ikke gå og scroll samtidig. Spar det til en restaurant eller når du er fremme på hotellet.

Ikke hold mobilen ut mot et fortau, gå lengre inn på gata eller inn mot en vegg.

Og en siste oppfordring:

– Du vil oppleve mer på turen din om du titter mindre på mobilen, og ser mer på det du har betalt for å oppleve. Da opplever du også at mobilen din har langt mindre risiko for å bli stjålet.

Kilde: Sigmund Clementz, pressesjef i If

Dette har jeg lært 

Et døgn alene i London, uten en telefon, har uansett lært meg én ting eller to. 

Det ER mulig å reise uten mobil. Så lenge du har penn, papir og et referansenummer kommer du deg faktisk om bord. 

ADVARSEL: Denne advarselen har dukket opp på gata i London. «Ta et steg tilbake fra fortauet! Dette er et hotspot for telefontyverier.» Foto: Kieran Cleeves Media Assignments / Pa Photos / NTB

ADVARSEL: Denne advarselen har dukket opp på gata i London. «Ta et steg tilbake fra fortauet! Dette er et hotspot for telefontyverier.»
Foto: Kieran Cleeves Media Assignments / Pa Photos / NTB

Jeg klarer mye mer enn jeg tror. 

Fremmede i utlandet er ikke skumle. De aller fleste vil bare hjelpe deg, og være et medmenneske. 

Og der har kanskje nordmenn noe å lære. For da jeg omsider hadde kommet meg til Norge, var jeg helt utslitt. 

«Da kom også tårene»

På flytoget rakk jeg for første gang å tenke litt over hva jeg egentlig hadde vært gjennom. Da kom også tårene.

Kroppen hadde gått i en slags overlevelsesmodus det siste døgnet, men først da gikk det opp for meg hvor redd jeg egentlig hadde vært.

Til tross for at jeg satt på toget og gråt helt åpenlyst, var det ikke et eneste menneske som spurte «Går det bra med deg?»

Ja, det kan være ubehagelig, men det koster så lite. Og en liten anerkjennelse i det øyeblikket hadde betydd så utrolig mye.

Det håper jeg også at denne turen har lært meg. For neste gang skal jeg være den personen som tør å spørre.