Polens president Karol Nawrocki.
Nawrocki setter bremsene på – regjeringen svarer med full integrasjonskurs.
Den skarpe konflikten mellom presidenten og regjeringen i POLEN er en dell av en større europeisk maktkamp: Sentral-Europa utfordrer EUs sentralisering – og Polen kan sitte med nøkkelen til unionens fremtid.
Av Bjørn Joachimsen
Polen opplever nå en kraftig institusjonell konflikt mellom president Karol Nawrocki og statsminister Donald Tusk, utløst etter presidentens tale i Praha 24. november 2025, hvor han angrep EUs økende sentralisering. Men under overflaten ligger en langt større konflikt. Det som nå utspiller seg i Warszawa handler ikke bare om polsk politikk, men om Europas politiske arkitektur. Hvis Nawrocki, PiS og Konfederacja får maktmonopol etter 2027, kan Polen i praksis sitte med nøkkelen til EUs framtid – enten unionen fortsetter i retning av sterkere sentralmakt, eller om en suverenitetsorientert modell vinner frem og endrer EU innenfra.
Polen står dermed ikke bare i en intern maktdragkamp, men i sentrum av en regional og europeisk omveltning. I Sentral-Europa ser vi konturene av en politisk blokk – Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og i økende grad Romania og Bulgaria – som utfordrer EUs føderale integrasjonskurs. Et Polen som leder denne utviklingen kan endre maktforholdene i EU i tiår framover.
Praha-talen: – Medlemsstatene må forbli traktatenes herrer
Nawrockis EU-visjon er kjent gjennom polske medier og hans egen programartikkel. I både talen i Praha og i skriftlige versjoner av hans politiske prosjekt sier han:
«EU er vårt naturlige politiske miljø. Men la oss si det rett ut: det er ikke unionen av våre drømmer».
Han hevder at EU-institusjonene i økende grad:
«erstatter folkenes vilje og påtvinger løsninger som er fjernet fra våre tradisjoner».
Og han peker på en skjult maktforskyvning:
«Vi ser føderaliseringen brukt som kamuflasje for sentralisering – til fordel for de største statene».
For Nawrocki er svaret en dyptgripende reform: vetoretten må bevares, makt må tilbakeføres til nasjonale parlamenter, og EU-topper må igjen være folkevalgte statsledere, ikke «byråkrater avhengige av stormaktenes støtte». Hans kjernepremiss er enkelt:
«Medlemsstatene må forbli traktatenes herrer».
Sikorskis motangrep: Polexit-retorikk og maktoverskridelse
Regjeringen reagerte umiddelbart og kraftig. Utenriksminister Radosław Sikorski anklaget presidenten for å undergrave Polens posisjon i EU og for å tale på vegne av landet uten regjeringens mandat. Han formulerte det slik:
«Dersom noen sier de støtter EU-medlemskap, men samtidig hevder at EU tar vår suverenitet, så forbereder det det psykologiske grunnlaget for å forlate unionen».
Sikorski minnet også om at:
«Utenrikspolitikken ledes av regjeringen. Presidenten har ikke myndighet til å foreslå traktatendringer».
Konflikten er dermed ikke bare politisk, men institusjonell og grunnleggende: hvem definerer Polens linje i Europa?
Deklaracja Polska – arkitekturen bak suverenitetslinjen
Bak Praha-talen står et større politisk prosjekt: Deklaracja Polska, PiS’ ti-punktsprogram for en samlet høyrekoalisjon foran valget i 2027. Dokumentet setter full nasjonal suverenitet, motstand mot EU-sentralisering, avvisning av energiavhengighet og styrket allianse med USA som politiske hovedakser.
Suverenitetslinjen i deklarasjonen er identisk med budskapet i Praha-talen. Den må derfor forstås ikke som et enkelt utspill, men som en strategisk posisjonering som har som mål å redefinere Polens rolle i EU – og potensielt EUs struktur.
Dyp systemkritikk
«Vi ser føderaliseringen brukt som kamuflasje for sentralisering – til fordel for de største statene».
— Karol Nawrocki, Praha, 24. november 2025
Dette utsagnet markerte ikke bare et politisk angrep, men en dypere systemkritikk av EUs utviklingsmodell. Talen utløste den skarpeste konfrontasjonen mellom presidenten og regjeringen siden 1990-tallet. Men konflikten må forstås i et større perspektiv: den handler om en europeisk strukturdiskusjon.
Polens interne maktkamp – der presidenten angriper EUs sentralisering og regjeringen forsvarer integrasjonslinjen – inngår i en bredere regional bevegelse som utfordrer Brussel og Berlin. Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia, sammen med et mer EU-skeptisk Romania og Bulgaria, danner nå konturene av en blokk som står i opposisjon til EUs føderale kurs. Resultatet av denne polske konfliktlinjen etter 2027 kan få dyptgripende konsekvenser for maktbalansen i hele Sentral-Europa.
Den geopolitiske dimensjonen: Polen mellom Tyskland og USA
Polens politiske kurs kolliderer direkte med Tysklands visjon for EU. Berlin har i to tiår presset frem en stadig sterkere overnasjonal struktur: svekket vetorett, sterk EU-kommisjon, felles klima- og energipolitikk og gradvis militær integrasjon. Et Polen som velger en motsatt retning, utfordrer Tysklands rolle som integrasjonens motor.
På den andre siden av Atlanterhavet står USA. Washington har historisk vært skeptisk til et geopolitisk samlet EU og foretrukket en modell hvor NATO er hovedarkitekt for europeisk sikkerhet. Et Polen som styrker sine bånd til USA, bygger bilaterale forsvarsallianser og motvirker tysk dominans passer inn i USAs tradisjonelle Europastrategi. Dermed kan Polen bli et problem for Brussel – men en nøkkelalliert for Washington.
Sentral-Europa som geopolitisk kraftfelt
Utviklingen i Polen er ikke isolert. Ungarn har lenge stått i front med sin motstand mot EU-sentralisering. Slovakia beveger seg i samme retning, særlig innen energi og migrasjon. I Tsjekkia vokser EU-skepsisen, og i Romania og Bulgaria styrkes partier som ønsker et mer nasjonalt orientert Europa.
Når Polen – regionens største aktør – går inn i denne linjen, kan Sentral-Europa danne en samlet suverenitetsblokk. Dette vil rokke ved hele EUs maktarkitektur, svekke EU-kommisjonens posisjon og tvinge unionen inn i et mer mellomstatlig spor.
Sitter nøkkelen til EUs framtid i Warszawa?
Hvis Polen etter 2027 gjennomfører en systematisk suverenitetspolitikk, vil det ikke bare endre landet. Det vil endre EU. Polen er unionens sjette største land, den dominerende makten i øst og en strategisk militær aktør mellom Berlin og Moskva. Landets valg påvirker hele Europas institusjonelle balanse.
Et suverenitetsorientert Polen vil gjøre det svært vanskelig for EU å fortsette sin overnasjonale kurs. Polen er for stort til å marginaliseres og for viktig til å ignoreres. Dersom Warszawa aktivt blokkerer integrasjonsprosjekter innen migrasjon, klima, skatt, energi og forsvar, vil EU ikke kunne utvikle seg i retning av større sentralmakt.
Det vil også skape ringvirkninger i regionen. Sentral-Europa kan danne en varig motvekt til Brussel, og Tyskland vil miste sin rolle som integrasjonsmotor. Konsekvensene kan bli dypere enn Brexit: Polen står i sentrum av EU-strukturen, ikke i periferien slik Storbritannia gjorde.
Dermed er spørsmålet ikke lenger dramatisk, men analytisk presist: sitter Nawrocki og PiS med nøkkelen til EUs framtid? Svaret er: potensielt ja. Fordi unionens nåværende kurs avhenger av lojalitet fra de største landene. Hvis Polen velger en annen vei, kan EU ikke fortsette som før.
Polens kursvalg kan til slutt avgjøre hvilken av to fremtidsmodeller Europa ender opp med:
– et stadig mer sentralisert EU styrt fra Brussel og Berlin,
eller
– et Europa av suverene nasjonalstater med et svekket overnasjonalt sentrum.
Denne konflikten i Polen er derfor ikke bare en polsk konflikt. Den er et europeisk veiskille.
Kilder
Nawrockis tale og posisjoner:
Brussels Signal – https://brusselssignal.eu/2025/11/polish-president-nawrocki-calls-for-end-to-eu-centralisation
Notes from Poland – https://notesfrompoland.com/2025/11/25/polands-president-proposes-eu-reform-to-stop-brussels-dictating-terms
Polskie Radio – https://www.polskieradio.pl/395/7784/artykul/3612065
Nawrockis programartikkel – https://wszystkoconajwazniejsze.pl/karol-nawrocki-moja-wizja-kierunku-w-ktorym-powinna-podazac-unia-europejska
Reaksjoner fra regjeringen:
TVN24 / Polskie Radio – https://www.polskieradio.pl/395/7785/artykul/3615023
PAP-sitater / X-uttalelser fra Sikorski – gjengitt i artiklene ovenfor
Bakgrunn om Deklaracja Polska:
Steigan.no – https://steigan.no/2025/11/deklaracja-polska-polens-framtidige-forhold-til-eu-og-skepsisen-til-sentralmakt/