Ordføreren i Hattfjelldal uttalte til avisa Helgelendingen at det tidlig var et stort engasjement rundt vindkraftsaken, men at det nå har blitt stille. Vi som bor her, og som er dypt berørt, er ikke stille. Men kanskje har vi har en ordfører som velger å ikke høre? I tidligere avisinnlegg fra samme dame, var vi for krasse, for harde i ordbruken? Ja det er ikke enkelt å tilpasse seg ordfører Sølvi Andersens balanse i vindkraftsaker. Kanskje er det så enkelt at det er motstand ordføreren i Hattfjelldal ikke liker?
I Hattfjelldal er det ikke vanlig at folk lager opprør når kommunens styrende organer har bestemt seg for en sak, eller tar jeg feil? Ble kommunen tatt litt på senga i en sak der de hadde begge hender på rattet?
Vindkraftsaken i Hattfjelldal er ikke en privat sak, og det er heller ikke bare en regional eller nasjonal sak. Den berører to land – både Norge og Sverige – og må behandles deretter.
Både de som driver aktiv reindrift, og vi som driver fjellgårdene i Hattfjelldal opplever at våre rettigheter ikke blir ivaretatt. Plan- og bygningsloven sier klart at alle berørte skal tas med tidligst mulig i prosessen. Det skjer ikke i praksis.
Vindkraft kan ikke gå på bekostning av våre fjell, vårt kultur- og naturgrunnlag, og ikke minst verditapet på våre eiendommer. Det handler om mye mer enn bare strømproduksjon – det handler om identitet, tradisjon og framtid. Å binde kapital til gårdsbruk og driftsenheter i reindrifta uten å ha ei aning om hvordan vinkraftindustrien berører oss fremover er utelukket.
Vi krever at kommunen og de folkevalgte tar vårt engasjement på alvor, følger lovverket, og inkluderer alle berørte parter tidligst mulig i prosessen. Her burde i tillegg til beitenæringene selvsagt alle berørte som jegere, fiskere, bærplukkere, fjellvandrere, steinpukkere, hundekjørere, scooterkjørere og andre brukergrupper fått slippe til å si hvilken måte de blir berørt av dette. Og igjen dette oppfordres det til tidligst mulig, ikke etter at det meste er vedtatt!
Nå er det helt stille på kommunen, eller skjer det noe?
For oss berørte oppleves dette som terror i kommunal regi. Det å ikke bli tatt på alvor når eget eksistensgrunnlag og livsverk trues av vindkraftutbygging er ikke et demokrati verdig. Små lokalsamfunn som Hattfjelldal er sårbare, ser vi til andre småkommuner har prosessene om vindkraft ødelagt mye. Det er sterke krefter som settes i sving når folks livsgrunnlag står på spill. Det er ulmebrann i bygda vår, og den sprer seg.