Oslo-klubben får ny akademimodell, etablerer G12-lag og vil gi prosenter av fremtidige spillersalg til moderklubbene.moderklubbene.klubben der spilleren startet sin karriere
Oppdatert tirsdag 2. desember kl. 19:22
– Med vår modell vil en breddeklubb få millioninntekter den dagen en spiller, som kom til Vålerenga som 15-åring, blir solgt videre, forteller Svein Graff til VG.
Vålerenga-lederen erkjenner at breddeklubbene som regel får svært dårlig betalt for arbeidet de har lagt ned med fotballtalentene.
Det er ulogisk, mener han, fordi de skal ha mye av æren for spillerutviklingen.
Nå gjør Vålerenga endringer, og vil anerkjenne bredden i mye større grad – med utbetalinger på et historisk høyt nivå.
– Vi ønsker at spillernes moderklubber mottar prosenter av en eventuell fremtidig overgang i de tilfellene der Vålerenga har hentet spillere til vårt akademi og de blir solgt videre. Dette prinsippet følger altså NFFs modell for utdanningskompensasjonutdanningskompensasjonUtdanningskompensasjon er en økonomisk godtgjørelse som en klubb betaler til en spillers tidligere klubb(er) for å ha bidratt til spillerens utvikling i ungdomsårene. i dag, men da med vesentlig høyere oppside, sier Svein Graff til VG.
Han gir et eksempel: Hvis Vålerenga selger en spiller til utlandet for 30 millioner – og spilleren var fire år i en breddeklubb før han kom til VIF som 15-åring – betyr det fire prosent, som gir 1,2 millioner til breddeklubben.
Spørsmål & svar med Svein GraffGjelder prosentene av spillersalg for alle, eller må det være en form for samarbeidsavtale?
– Det vil være ulike samarbeidsmodeller med breddeklubber fordi de har ulike behov, men prinsipielt ønsker vi å kompensere for jobben klubbene har gjort med spillerne. Vi følger NFFs praksis for utdanningskompensasjon og beregner kompensasjon fra hvor lenge spilleren har vært i breddeklubben fra fylte 12 år. Går spillere til en toppklubb i ung alder i dag, går som regel breddeklubbene glipp av mye penger. Det er ulogisk fordi de skal ha mye av æren for utviklingen av spillerne og toppklubbene er helt avhengige av bredden. Potensialet for store penger for breddeklubbene i dag ligger utelukkende i solidaritetsmidlene.
Betyr det nye G12-laget at dere vil hente spillere tidligere?
– Nei, tvert imot. I veldig mange tilfeller utvikler spillerne seg best i moderklubben når de er 12-13 år, mens en overgang kan være fornuftig seinere. Vi mener vår modell vil skape større ro og forutsigbarhet for både spiller og breddeklubb.
Vil dere kompensere moderklubbene for årene før 12 år?
– Nei. Vi følger prinsippene i NFFs modell for utdanningskompensasjon og kompenserer derfor breddeklubben økonomisk fra spilleren har fylt 12 år. Den store forskjellen er at breddeklubben potensielt vil få helt andre inntekter fra spillersalg og for jobben de har gjort med spillerutvikling enn hva tilfellet er i dag. I nåværende regelverk for utdanningskompensasjon har årlig sats for sesongene spiller fyller 12 t.o.m. 15 år vært 10.000 kroner. I det nye regelverket er det innført differensierte satser – det betyr at det årlige beløpet varierer avhengig av hvilket nivå klubb som signerer spilleren er på, men fortsatt får breddeklubbene svært dårlig betalt for arbeidet de har lagt ned. Med vår modell vil en breddeklubb få millioninntekter den dagen en spiller som kom til Vålerenga som 15-åring blir solgt videre.
Har du flere detaljer om hvordan et spillersalg vil fordeles med en moderklubb?
– Vi har hatt innledende møter med klubber og responsen er god. Jeg opplever at de ser på dette som en reell anerkjennelse av den jobben de gjør med spillerutvikling.
Det står helt sentralt i klubbens strategi å dyrke frem unge nye spillere til Vålerengas A-lag.
Utviklingssjef Thomas Hafstad omtaler Vålerenga som den mest produktive av alle norske toppklubber de siste fem årene – altså den klubben som utvikler flest toppspillere.
Utviklingssjef i Vålerenga Fotball Elite
Klubben rekrutterer sine spillere både fra egen barneavdeling og fra andre breddeklubber i Oslo.
Konkurransen er stor. Vålerenga-ledelsen ser at breddeklubbene i Oslo ofte er kritiske til toppklubber som henter deres talenter uten å få betalt utover NFFs regler for utdanningskompensasjon (10. 000 kroner per år de har vært i klubben i alderen 12-15 år). Det snakkes ofte om stjeling, påpeker Oslo-klubben.
I serien «Det delte Fotball-Norge» har VG tidligere omtalt at Antonio Nusas barndomsklubb Langhus føler de har fått «smuler» for jobben de har gjort for den norske kantspilleren.
I dag er talentene i Vålerenga organisert i to akademier: Vålerenga Fotball (VF) 12-16 år og Vålerenga Fotball Elite (VFE) 17 – 21 år.
Vålerenga Fotball Elite etablerer nå en ny akademimodell der målet er å sikre en bedre faglig utdanning for spillere i alderen 12–16 år og en bedre sammenheng i utviklingsløpet. I tillegg vil en ny modell bety at de etablerer et G12-lag. Årsmøtet i Vålerenga Fotball må formelt godkjenne planene.
– Utvikling av egne talenter fra barnefotballen og videreutvikling av ungdomsspillere som kommer fra andre klubber i Stor-Oslo er sportslig og økonomisk avgjørende i jakten på å bli en stabil toppklubb. Dette er en satsing i tråd med vår nye klubbstrategi, sier Svein Graff.