EU peker ut tre prosjekter i Norge for å styrke energi­unionen

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

235 energiprosjekter på tvers av Europa vil utnevnes som «prosjekter av felles interesse», har EU-kommisjonen kunngjort.

Statusen innebærer tilgang til å søke på finansiering og raskere konsesjonsbehandling. Tre av prosjektene befinner seg i Norge. 

Om de får støtte, blir avgjort først etter at listen har blitt godkjent av Europaparlamentet og Rådet, noe som tar to måneder. Deretter kan søknaden om finansiering ta opp mot et år, for større prosjekter.  

– I dag tar vi et stort steg for å øke sammenkoblingen av det europeiske energinettverket, sier EU-kommisjonens talsperson for energi, Anna-Kaisa Itkonen.  

Hun sier at de utpekte prosjektene vil bidra til å fullbyrde energiunionen, øke europeisk konkurransekraft og energisikkerhet og gjøre industrien utslippsfri. 

Beslutningen kommer mens det er store forventninger knyttet til kommisjonens kommende nettpakke (Grids Package) og forordning for raskere avkarbonisering av industrien.  

Går til Equinor og Aker BP 

Det er tre karbonfangst- og lagringsprosjekter som er de utvalgte i Norge:  

• Northern Lights er et felles prosjekt for transport og lagring av CO2, eid av Equinor, nederlandske Shell og franske TotalEnergies. Prosjektet er det første til å tilby kommersiell lagring av CO2, og de startet med første fase av lagring i august 2025. Northern Lights har allerede fått tildelt 131 millioner euro fra Connecting Europe Facility for fase 2 av prosjektet, som går ut på å øke lagringskapasitet fra 1,5 millioner tonn i året til 5 millioner tonn i året.  

• EU2NSEA er et planlagt nettverk med rørledninger som skal koble nordeuropeiske land som Belgia og Tyskland med karbonlagere i norskehavet. Rørledningene skal ha en kapasitet på mellom 20 og 40 millioner tonn CO2 i året og vil strekke seg 900 kilometer fra Tyskland til Norskehavet. Det er Equinor som står bak prosjektet, i samarbeid med belgiske Fluxys og tyske Wintershall Dea. Equinor planlegger for at anlegget kan starte konstruksjon i starten av 2026 og bli operativt i løpet av 2029. Endelig investeringsbeslutning skal fattes innen slutten av 2025.  

• Atlas er et karbonlager som utvikles av Aker BP i samarbeid med PGNiG Upstream Norway. Lagringslisensen ble gitt i juni 2024, og lageret skal ligge i nærheten av Yggdrasil-feltet vest for Haugesund og Bergen.  

Slik skal EU2NSEA-prosjektet se ut, ifølge en skisse fra Equinor. Rørledningen fra Tyskland til lagringsstedene Luna og Smeaheia er på omtrent 900 kilometer. Illustrasjon:  Equinor

De tre norske prosjektene må konkurrere blant tilsammen 235 grensekryssende prosjekter i Europa, som har blitt erklært «prosjekter av felles interesse» (PCI eller PMI). Disse prosjektene kan søke om finansiell støtte fra EUs Connecting Europe Facility – et fond på 20,7 milliarder euro.  

Statusen som PCI eller PMI gis til prosjekter innen sammenkobling av infrastruktur for strøm, hydrogen, CO2 eller gass. Under forrige runde med utnevnelser i 2023 var det 166 prosjekter som fikk den ettertraktede statusen. Da var det fire norske prosjekter som ble valgt ut, hvorav Northern Lights og EU2NSEA, samt en rørledning for hydrogen mellom Tyskland og Norge.  

Ingen nye kabler til eller fra Norge

Norge skiller seg ut blant våre nordiske naboer. Det er ingen norske prosjekter for nye strømkabler, hydrogen eller gass som får denne statusen som prosjekter av «felles europeisk interesse».  

Sverige er eksempelvis involvert i å bygge tre nye strømkabler til Estland, Finland og Danmark, samt en rørkobling for hydrogen til Finland. I tillegg deltar Sverige i CCS-prosjektene EU2NSEA, BaltiCO2Net og Norne, der det skal etableres fangstprosjekter.  

Statnett uttalte i oktober til Altinget at de fremdeles undersøker hvorvidt to strømkabler til Danmark skal fornyes. Det til tross for at det ikke er flertall på Stortinget for fornyelsen. En fornyelse vil sannsynligvis innebære at overføringskapasiteten øker.  

Statnett har fremholdt at det er rasjonelt å fornye kablene fordi det bidrar til bedre utnyttelse av det nordiske og europeiske kraftsystemet.