Tidligere har sykdom hjemsøkt Vetle Sjåstad Christiansen på verst mulig tidspunkt.
Bihulene har til tider vært like plagsomme som enkelte verdenscuputtak.
Nå har det skjedd noe.
– Jeg har jo klokka null sykedager for første gang på mange år. Du skulle tro at kroppen ble eldre og mer sårbar for sykdom, sier han.
Hva har skjedd?
Ett tema gikk igjen i pressesonen etter at geilingen loset Norge inn til sesongens første stafettseier.
«Hva har han i nesa?»
Journalister fra flere land lot seg fascinere.
En konkurrent var klar i talen:
– Jeg synes den er stygg, sier svenske Martin Ponsiluoma.
Oppsøkte spesialist
33-åringen fra Geilo oppsøkte en øre-nese-hals-spesialist i vår etter vedvarende problemer med bihulene.
Håvar Løseth.
Foto: Håvar Løseth.
Doktor Håvar Løseth fikk oppdraget:
Få skikk på kroppen til 33-åringen.
Samtidig var spesialisten i gang med et prosjekt. Å utvikle en nesebøyle som skal hjelpe folk med å puste bedre.
– Jeg har jobbet med nesekirurgi i mange år. Jeg må si at jeg ikke har vært ordentlig klar over hvor viktig den drenasjen av snørr og slim fra nesen og bihulene er for pustefunksjonen vår, sier Løseth til TV 2.
Sjåstad Christiansen fikk teste en prototyp – og ble frelst.
UTLANDET: Også her, på høydesamling i Italia, brukte Sjåstad Christiansen «neseringen» på trening. I bakgrunnen to mastodonter i ulik størrelse: Endre Strømsheim og fjellkjeden Latemar.
Foto: Rudi Jakobsen / TV 2
– Du har sett mange idrettsutøvere med teip (over nesa) opp gjennom åra. Denne setter du fysisk inn i nesa, som åpner opp hele neseboret. At den fysisk ser ut til å fungere, er det ikke noe tvil om, forklarer Sjåstad Christiansen.
Hensikten med bøyla er altså å få mer oksygen inn i maskineriet.
– Er det grunnen til at du har holdt deg frisk?
– Ja, jeg tror det er én av grunnene. Og så har jeg gjort noen andre grep som også har bidratt til det. Men mange små prosenter, det blir mye til slutt når du ser på totalregnestykket, svarer han.
Løseth forteller at flere deler samme opplevelse som skiskytterprofilen – og kommer med den faglige forklaringen:
– Når det går vind gjennom nesa, dannes det et vakuum, et undertrykk, som er med på å trekke snørret ut fra bihulene. Når du får drenert og tømt bihulene for snørr, så er det mye mindre sannsynlig at det hopes opp med virus og bakterier som trives og yngler best i området der det ligger masse snørr og væske, forklarer han.
ROSA: Fargen er kanskje ikke tilfeldig når Vetle Sjåstad Christiansen går skirenn i Sverige.
Foto: Rasmus Lie / TV 2
Har begynt med fasting
Enn så lenge finnes det ingen dokumentert effekt.
Doktoren håper at forskningsmiljøer vil forske på nesebøyla, slik at lovordene får substans.
Mer fra Løseth:
– Målet er at du skal stimulere nesa til å få nok nesepust, sånn at den får tømme seg og at hjernen skjønner at det går an å puste med nesa. Og det gjør at nesa blir brukt mye mer, fordi hjernen forstår at du puster med nesa. Det er vår hypotese.
– Du frykter ikke at dette kan bli forbudt?
– Da må særforbundene i tilfelle legge ned forbud, men det er jo ikke doping. Det gjør ikke noe med Vo2-maksopptaket ditt. Men veien frem til Vo2-maks blir mye bedre, og gir mye mer komfort. Du har mye mer pustekomfort når du holder på, og det er tilgjengelig for alle. Det er ikke noe kunstig fremstilt eller en prestasjonsfremmende ting.
– Vi har snakket med Antidoping Norge, og de har ikke hatt noen innvendinger.
– Vi er jo inne i en tid der det er masse nytt å teste. Merker dere også det, at folk er nysgjerrige?
– Det har vært veldig stor interesse. Det er veldig mange som tar kontakt med oss, egentlig fra over hele verden. Det er ulike måter å samarbeide med oss på. Vi merker absolutt at det er stor interesse.
Han forteller at det ikke bare er Sjåstad Christiansen som er begeistret.
– Vi har flere store idrettsutøvere i stallen som har testet. Jeg kan ikke gi noen navn akkurat nå, men vi har flere store navn som har vært veldig fornøyde, og som tester og sannsynligvis vil begynne å bruke neseklypa snart.
– Jeg vet jeg driver med mye dumt, men et eller annet smart har jeg i hvert fall gjort i år, sier Sjåstad Christiansen.
– Hvilke andre grep har du gjort?
Veteranen forteller at treningen er det han har gjort minst endringer på.
– Jeg er som alle andre i befolkningen. Jeg slenger meg med på trender. Det har vært litt periodisk faste, hvor jeg har prøvd å få 14 timer fra middag til frokost.
– For å la kroppen jobbe med noe annet enn å fordøye tung fiber som vi pleier å putte i oss om kvelden med korn og grovbrød.
– Det kjennes ut som det har funket. Jeg har gått fra å være et C til A-menneske. Så det er en utrolig forvandling på ett år.