Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Sylo Taraku leverer en viktig og innsiktsfull påminnelse i Aftenposten 30. november, om kildekritikk og gangsyn i en forvirret tid med informasjonskrig, alternative sannheter, sosiale medier og KI. Han er opptatt av signaturen bak nyhetene. Det er jeg også.
Vi som før har levd i uskyldig tillit til etablerte kunnskapsleverandører har bråvåknet i en jungel av rivaliserende informasjon og motstridende rammefortellinger. Vi aner ikke lenger hva vi skal tro eller vite. Både bilder, tekster og analyser kan være sanne og falske samtidig. Konteksten avgjør, og er blitt den usynlige slagmarken om premisser der virkeligheten defineres – og manipuleres.
Som en som har bråvåknet etter 7. oktober 2023, kan jeg ikke la være å spørre: Hva skjer om vi anlegger det samme kritiske perspektivet på de store, ansvarlige mediehusenes dekning av Gaza?
BBC er tatt med buksene nede for sin ‘doktorering’ av Trump. Men det snakkes lite om at den samme rapporten som avslører klippingen av Trumps tale også avdekker drøye slagsider i BBCs dekning av krigen mellom Israel og Hamas. Det viser seg at noen av deres fremste midtøstenjournalister og reportere har alternative identiteter som politiske aktivister og utilslørte antisemitter (primært på arabiske plattformer).
Det snakkes lite om at flere av fotoene som skulle dokumentere hungersnøden på Gaza også er doktorert, der deler av bildekonteksten har vært klippet bort, eller med bilder som er direkte iscenesatt. Dette er bilder brukt av mange ansvarlige redaksjoner, også i Norge.
I tillegg kommer problemet med at påviste journalistiske feil ikke rettes opp. Sensasjonelle overskrifter flyr verden rundt, som midlertidige fakta, mens dementiene i beste fall kommer som små notiser noen uker etterpå. Poenget er ikke å avdramatisere nøden og katastrofene, det kan ikke bortforklares, men å påpeke at det vi ser og leser ofte er halve sannheter.
Overtonvinduet er blitt et nøkkelbegrep til å forstå dynamikken: et kollektivt ‘toleransevindu’ for meninger og ideer som passerer inn i den offentlige diskurs. Det er ikke fiksert, men bevegelig og styres av vagt politiserte konjunkturer gjerne forkledt som overordnet moral og presseetikk. Her legges føringene for vinklinger, tolkninger og innramming, levert av ansvarlige redaksjoner som BBC, NRK, VG, Aftenposten med flere. Men i dette smale vinduet er det stadig mye som faller utenfor synsfeltet.
Vi trenger en nyhetsdekning som skiller mellom journalistikk og kuratering. Som formidler kompleks og forstyrrende virkelighet. Ikke klikkbare oppslag som bekrefter en anonym rådende oppfatning ingen har bedt om og som ikke gjør oss klokere.