Saken kort oppsummert
- Pete Hegseth skal ha gitt ordre om å «drepe alle sammen» i et amerikansk dobbeltangrep mot en båt sør i Karibia i september.
- Angrepet har vakt kritikk fra både Det demokratiske og Det republikanske partiet, og saken skal til gransking i Kongressen. Flere mener dobbeltangrepet kan utgjøre en krigsforbrytelse.
- Hegseth legger skylden på admiral Frank Bradley og nekter for at han fikk med seg angrep nummer to, som tok livet av to personer som overlevde det første angrepet.
- Trump-administrasjonen hevder angrepene mot båter i Det karibiske hav og Stillehavet er en del av en væpnet konflikt mellom USA og narkotikakarteller, men det finnes ingen bevis og tvilsomt juridisk grunnlag for dette.
Det stormer rundt et amerikansk angrep mot en båt i det sørlige Karibia for rundt to måneder siden.
2. september kunngjorde USAs president Donald Trump at elleve personer hadde blitt drept i angrepet.
Ordren fra forsvarsminister Pete Hegseth skal ha vært å drepe alle om bord, «Kill them all», ifølge anonyme kilder til The Washington Post og CNN.
Men to personer overlevde det første angrepet.
De klamret seg til kanten av det brennende vraket. Så fulgte enda et angrep.
De to ble sprengt i stykker.
Dobbeltangrepet kan være en krigsforbrytelse, mener flere demokratiske og til og med noen republikanske politikere.
Nå er Hegseth opptatt av å understreke hvor hans ansvar slutter.
Pete Hegseth sammen med president Donald Trump under et kabinettmøte i Det hvite hus tirsdag 2. desember.
Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTB
– Jeg så det første angrepet i sanntid, men som du kan tenke deg, har vi i Forsvarsdepartementet mye å gjøre. Så jeg ble ikke hengende rundt i et par timer, sa han til pressen natt til onsdag.
Saken har fått stor oppmerksomhet i USA. Både demokrater og republikanere varsler nå gransking.
Første av mange
Angrepet den 2. september ble det første av 22 angrep på småbåter i Det karibiske hav og Stillehavet så langt.
83 personer er drept i angrepene, ifølge en nylig gjennomgang av CNN.
De er beordret av president Trump, som hevder at båtene og mannskapet er involvert i å smugle narkotika til USA.
Det har ikke blitt lagt fram bevis for dette.
Angrepene er kontroversielle av flere grunner.
FN, jusseksperten Ben Saul og Colombias president Gustavo Petro er blant dem som mener angrepene bryter med menneskerettighetene.
Hangarskipsgruppen Gerald R. Ford seiler mot Det karibiske hav under amerikanske militærfly. Bildet er fra 13. november.
Foto: US Navy / Reuters / NTB
Trump hevder at båtene er lovlige mål fordi han mener USA er i krig med narkokartellene.
I høst skal administrasjonen hans ha sendt ut et notat til Kongressen der de konkluderte med at USA er i væpnet konflikt med kartellene, som blir definert på lik linje med terrororganisasjoner.
De mener også at narkotikaen som angivelig blir smuglet, er en fare for amerikanske liv, altså en trussel mot nasjonens sikkerhet.
Er USA i krig med narkosmuglere?
Selv om Trump-administrasjonen omtaler angrepene mot narkotikakarteller som en «væpnet konflikt», er USA ikke formelt i krig. Dette er fordi Kongressen ikke har erklært krig eller gitt autorisasjon for omfattende militær maktbruk mot kartellene.
En formell krig krever Kongressens godkjenning, som gir presidenten fullmakt til å lede militære operasjoner mot en definert målgruppe.
Som øverstkommanderende har presidenten myndighet til å lede militære styrker, og Trump-administrasjonen har argumentert for at dette kan inkludere punktvise dødelige angrep mot ikke-statlige aktører, som narkotikakarteller.
Samtidig pågår det en betydelig juridisk og politisk debatt om hvorvidt presidenten faktisk har lov til å beordre slike angrep uten Kongressens samtykke, og mange eksperter og internasjonale aktører mener at denne tolkningen er juridisk usikker eller ulovlig.
«Utenomrettslige henrettelser»
– Dette er argumenter som høster mye kritikk, sier folkerettsforsker Magne Frostad ved Universitetet i Tromsø til NRK.
Magne Frostad
Folkerettsforsker ved UiT
Han forteller at det ikke er allment akseptert at USA faktisk er i en væpnet konflikt med en ikke-statlig aktør, som er en forutsetning for bruk av dødelig makt utover det menneskerettighetene tillater.
Og selv om man skulle akseptert argumentet om en væpnet konflikt, så er ikke båtene og mannskapet nødvendigvis noe man har lov til å angripe.
For at det skal være tilfelle, må de ha mistet sin sivile status, forteller Frostad.
– Utenomrettslige henrettelser er et stempel som brukes om disse angrepene.
Men dobbeltangrepet regnes som ekstra alvorlig. Selv i en væpnet konflikt ville de to overlevende blitt regnet som skipbrudne, uavhengig av statusen de hadde tidligere.
– De har da et særlig vern, sier Frostad.
– Er man ikke i stand til å yte motstand, selv om man hadde vært soldat – ved sykdom eller tilsvarende, så regnes man nå som kampudyktig. Da er det forbudt å angripe vedkommende.
Siste dråpe?
Flere demokratiske senatorer og medlemmer av Kongressen mener at Hegseth nå må trekke seg fra stillingen som forsvarsminister.
Den angivelige ordren om dobbeltangrepet er den siste kontroversen i en rekke hendelser som har fått det til å storme rundt forsvarsministeren.
Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP / NTB
Sist i mars, da han delte hemmelig militær informasjon om angrepsplaner i en Signal-chat, der også en journalist var lagt til med en feil.
Hegseth skal også ha delt disse planene i en annen Signal-chat der hans egne familiemedlemmer var med.
Før han ble satt inn som forsvarsminister, ble Hegseth grillet i Senatet for anklager om seksuelle overgrep og nedlatende kommentarer om kvinner i militære kamproller.
Kritikk fra sine egne
Nå forbereder Kongresskomiteer høringer i saken. Denne uka skal Senatets etterretningskomité møte admiral Frank Bradley, som Hegseth har lagt skylden over på.
– Han sank båten. Sank båten og eliminerte trusselen – som var riktig avgjørelse. Vi støtter ham, sa forsvarsministeren om Bradley.
Hegseth understreket også at han selv ikke hadde sett overlevende, og avviste kategorisk at han hadde beordret å «drepe alle sammen».
Admiral Frank Bradley 3. oktober.
Foto: U.S. Special Operations Command / Reuters / NTB
Også Trump, som deltok på pressekonferansen, understreket sin støtte til admiral Bradley.
– Jeg hører at mannen som var ansvarlig, var en fantastisk person, sa presidenten.
Men nå hagler kritikken. Også fra republikanerne.
– Det er vanvittig. Det kan ikke forsvares, og det er i strid med retningslinjene til vårt eget militære, sa den republikanske senatoren Rand Paul.
– Det er åpenbart ulovlig, sa Paul, sitert i Foreign Policy.
Rand Paul, republikansk senator.
Foto: ANDREW HARNIK / AFP / NTB
Til CNN omtaler han saken slik:
– Enten lyver han til oss, eller så er han inkompetent og fikk ikke med seg det andre angrepet. Tror vi virkelig at det er noen sjanse for at forsvarsministeren ikke var klar over det?
Interessert i utenriksnyheter? Hør den nyeste podkasten fra Urix:
Publisert
03.12.2025, kl. 18.06