Tunge aktører fra næringsliv og akademia har gått sammen i Kernekraftsalliancen. De kjemper for kjernekraft i Danmark.

I Sverige planlegger Vattenfall å ha tre til fem små modulære reaktorer (SMR) i drift ved Ringhals på Väröhalvøya i midten av 2030-årene. Interessen har forplantet seg til Danmark.
GE-Hitachi

Startskuddet gikk i april, da Erhvervslivets Tænketank presenterte nye analyser av kjernekraft, støttet av Novo Nordisk Fonden. Der ble kjernekraft lansert som et mulig svar på både klimautfordringer og høye kraftpriser, og som et supplement til vind og sol.

Senere i 2025 har arbeidet tatt form som Kernekraftsalliancen – et samarbeid mellom tunge aktører i dansk næringsliv, fagbevegelse og forskningsmiljøer. Alliansen får nå bred omtale i danske medier og trekkes aktivt inn i den energipolitiske debatten.

Blant deltakerne i Kernekraftsalliancen er arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Industri, fagforeningen Dansk Metal, Novo Nordisk Fonden, DTU Nuclear Energy, Aarhus Universitet, bransjeorganisasjonene Landbrug & Fødevarer og Erhvervslivets Tænketank og industriselskaper som Topsoe, Schneider Electric DK og Kalundborg Refinery.

I tillegg deltar teknologiselskaper som Copenhagen Atomics, rådgiverfirmaet Cowi og ingeniørforeningen IDA som observatører.

Stabil kraftproduksjon

Alliansen argumenterer for at vind- og solkraft trenger en stabil kraftproduksjon i ryggen når det verken blåser eller er sol – og at kjernekraft bør spille den rollen. Samtidig mener aktørene at Europa må investere både i fornybar energi og kjernekraft for å få ned strømprisene og redusere avhengigheten av tredjeland.

– Det fine med kjernekraft er at når kapitalkostnadene først er tatt, blir energien veldig billig. Det er akkurat det industrien etterspør: Konkurransedyktig, stabil og sikker energi, sier Troels Ranis, viseadministrerende direktør i Dansk Industri, til avisen Børsen.

Næringslivet er delt

Selv om Kernekraftsalliancen samler tunge aktører, er dansk næringsliv langt fra samlet.

Arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Erhverv har uttalt at de gjerne vil fjerne særforbudet mot kjernekraft og la ulike teknologier vurderes på like vilkår. Likevel er budskapet tydelig skeptisk til atomkraft som løsning i Danmark nå.

– Kjernekraft er verken konkurransedyktig eller meningsfull i dansk sammenheng innen en overskuelig framtid, sier Ulrich Bang, viseadministrerende direktør i Dansk Erhverv, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Dermed står to tunge deler av dansk næringsliv mot hverandre:På den ene siden en allianse som aktivt vil investere i kjernekraft, på den andre siden en arbeidsgiverorganisasjon som mener teknologien fortsatt ikke lønner seg i Danmark.

Atomavfall: Hvor farlig er det egentlig?

Endret opinion

Danmark har siden 1985 hatt en politisk beslutning om at atomkraft ikke skal inngå i landets energiplanlegging. Vedtaket kom etter sterk folkelig motstand og uro rundt kjernekraftulykker på 1970- og 80-tallet.

Forbudet er senere fulgt opp i lovverket, blant annet i den danske elloven, som i praksis stenger for nye kjernekraftverk uten omfattende lovendringer.

Samtidig er bildet i ferd med å endre seg:

  • En meningsmåling gjennomført av Voxmeter for nyhetsbyrået Ritzau våren 2025 viser at 40,7 prosent av danskene er enige eller helt enige i at Danmark bør innføre kjernekraft. Rundt en fjerdedel er klart imot.

  • Flere partier, blant dem Det Konservative Folkeparti, Dansk Folkeparti og Liberal Alliance, vil ta kjernekraftdebatten opp på nytt.

  • Statsminister Mette Frederiksen (S) har uttalt at hun er åpen for å se på om forbudet bør mildnes.

Kernekraftsalliancen legger ytterligere press på denne debatten, ved å vise at sterke økonomiske aktører ønsker at kjernekraft faktisk skal vurderes som del av energimiksen – ikke bare diskuteres prinsipielt.

Strid om hva kjernekraft vil koste

Parallelt med den politiske og næringspolitiske diskusjonen pågår en faglig strid om hvor dyr kjernekraft vil bli i Danmark.

En mye omtalt studie fra Aalborg universitet – først publisert i notatet «Fakta om atomkraft i Danmark» og senere i tidsskriftet Applied Energy – konkluderer med at kjernekraft vil bli dyrere enn et energisystem basert på sol og vind.

I modellen legger Aalborg-gruppen inn variable driftskostnader på 15 euro per MWh for kjernekraft, et nivå som ligger betydelig over anslagene i mange internasjonale studier. Nettopp dette kostnadstallet er avgjørende for at kjernekraft kommer dårligere ut enn sol og vind i de danske beregningene.

Tre forskere ved NTNU i Trondheim har svart med en egen analyse. De bruker den samme modellen, men justerer flere forutsetninger – blant annet nivået på driftskostnadene. I deres beregninger blir et dansk kraftsystem med kjernekraft i gjennomsnitt rundt 0,8 prosent billigere enn et rent sol- og vindbasert system.

NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland har kritisert Aalborg-studien for det han beskriver som selektiv bruk av høye kostnadstall og manglende åpenhet om nøkkelparametere i modellen. Aalborg-forskerne avviser på sin side at det er gjort faglige feil, og fastholder konklusjonen om at kjernekraft vil være dyrere enn et system basert på fornybare alternativer.

Les også: Google gjenåpner 50 år gammelt kjernekraftverk