Administrasjonen i Senja kommune ser ut til å ha løsningen på hvordan en skal spare 40 millioner på helse og sosial området de nærmeste årene. Alt skal bort i distriktene. Det er svaret. Distriktene skal ofres. Hensynsløst. Slik virker det for oss.

Administrasjonens forslag for å spare 40 millioner er å legge ned alle sykehjemsplasser i distriktene, bortimot 90 plasser. Her er det ikke snakk om å fordele nedtrekket. Ingen institusjoner i sentrumsnære områder berøres. Nei da, alt skal bort i distriktene. Halvere antall sykehjemsplasser til 90 i 2029, samtidig som SSBs tall viser behovet for flere enn 182, som kommunen hadde inntil nylig.

Alle kommunale virksomheter i sentrumsnære områder vernes. Ingen sparing for helse, og heller ingen effektivisering eller sparing innen TFU. Vi tar hele sparingen i distriktene. Da er det meste fjernet der. Så kan vi konsentrere oss om å bygge opp i sentrum. For en uansvarlig tankegang som preger administrasjonen, som jo burde arbeide for å skape trygghet og levelige forhold i hele kommunen. Befolkningen i distriktene ser ikke ut til å bli sett på som viktige for kommunen. Havbruksfondet og verdiene oppdrettsnæringa representerer, har kommunen fått kontroll på. Da virker ikke befolkningen så viktig. Avmakta i distriktene er dessverre følbar.

Det er ikke akkurat mangel på konspirasjonsteorier som florerer for tiden om hvem det er som egentlig styrer mye av det som skjer i kommunen. Men vi kjenner ikke til slike organiserte nettverk med stor innflytelse lokalt. Så dette er ikke noe vi forholder oss til. De vi må overbevise om at det vil være et forferdelig feilgrep å legge ned sykehjemmene i distriktene, er politikerne. Administrasjonen er det ingen vits å bry seg med. Her er gardinen fullstendig nedtrukket.

Helt fra tvangssammenslåinga har sykehjemmet i Sifjord vært utsatt for trusler om nedleggelser, og alltid med direkte usanne argumenter. PWC ble innleid for å utarbeide rapporten «Strukturell utredning om omsorgstjenestene». Det har vært lite snakk om denne i det politiske miljøet, til tross for at dette er en meget god rapport som viste situasjonen da den ble laget. Men den underbygget ikke det som kommunen forventet.

Rapporten viste små forskjeller både i kompetanse og kostnader ved de ulike sykehjemsavdelingene. Den viser at omsorgsboligen FBAS har like stor pleiefaktor som sykehjems avdelingene og at prisforskjellen er liten mellom FBAS og en sykehjems avdeling, ca. 240.000,- kr pr. bruker pr. år. Forskjellen mellom FBAS og en sykehjemsavdeling i 2024/2025 er bare 90.000,- kr. I dag er forskjellen mellom en sykehjemsplass og en omsorgsplass i kommunen 90.000,- kr.

Men rapporten viste også til svært mangelfull økonomisk styring innenfor TFU, enormt overforbruk. Denne rapporten er likevel det eneste dokumentet som viser alle tjenestene innenfor området omsorgstjenestene i kommunen. Siden den gang har en ikke fått opplysninger om situasjonen i sentrumsnære institusjoner. Det er nærmest å betrakte som hemmelige tjenester i kommunen. Til tross for at PWC-rapporten påpeker muligheter for betydelige besparelser på andre områder av sektoren uten at tilbudet til brukerne reduseres, er svaret: Vi må «dessverre» legge ned sykehjemmene i distriktene for å berge den fullstendig skakkjørte økonomien i kommunen. Det sentrumsnære må vernes.

Administrasjonens ønske om å legge ned sykehjemmet i Sifjord har vært en gjenganger i Senja kommune siden tvangssammenslåingen. Usanne argumenter om manglende kompetanse og elendig bygning har vært begrunnelsen. Det er ikke til å legge skjul på at dette har vært svært vanskelig å ha hengende over samfunnet nå i snart 6 år. Bare det faktum at til tross for nedleggingsspøkelse er sykehjemmet godt driftet med mange dyktige sykepleiere, flere med videreutdanning, og helsefagarbeidere. De fleste lokalt rekruttert.

Prosessen i forkant av utredningen, en merkelig forestilling. Vi har møtt administrasjonen flere ganger i sykehjems saken og har erfart hvordan de arbeider. Alt har vært bestemt før prosessen startet. Her er det brutal overkjøring av andre innspill. De registrerer knapt lokale argumenter, og mener å forstår hva som er best for oss. Ingen skulle miste jobben, var første uriktige utsagn.

Det skulle være en åpen prosess. Alle skulle bli hørt, og skulle få sine argumenter belyst. Men hvor mange argumenter ble vurdert? Ingen. En fiktiv prosess. Utredninga viser at ikke et eneste argument fra høringene er blitt tatt til følge. 40 arbeidstakere i distriktene mister livsgrunnlaget og de eldre vil ikke lenger være på lokalt sykehjem. Ikke overraskende. Hele prosessen er en stor bløff, utarbeidet av en ledelse som mangler evner til å lytte til andre. Uten tanke på konsekvensene. Uten empati.

Sykehjemmene er en viktig del av livsgrunnlaget for samfunnene, som vi har kjempet for og kommer til å kjempe for. Dersom vi ikke lykkes er det bare å selge og komme oss bort fra denne brutale, hensynsløse kommunen som er i ferd med å skjemme ut merkevaren Senja. Vi er absolutt i stand til å forstå hva som er best for oss, og absolutt ingenting av det som står i utredningen er godt for bygdene våre.

Men la oss se på de faktiske tallene om situasjonen i eldreomsorgen i kommunen. Ikke bare tenk på et tall. Faktiske tall. I Helse og omsorgsplan Senja kommune 2024 – 2040, vedtatt 20. juni 2024, stå det. «Dersom man legger til grunn SSBs befolknings-framskriving alternativ M og en dekningsgrad på sykehjem 80+ på 16,3 vil man i 2029/2030 se et økende behov utover de 182 plassene kommunen har i dag.» (s. 22) Her står det i klartekst at i 2029/30 vil det være behov for flere sykehjemsplasser en de 182 plassene kommunen hadde inntil nylig.

I 2029/30 planlegges det for 90 sykehjemsplasser. Da trenger en verken med master eller all verdens erfaring for å forstå at dette er ren galskap. Administrativt planlagt kaos og fullstendig mangel på verdighet i tilbud til trengende eldre i distriktene. Bare siden 2022 er det blitt 76 flere over 80 år i kommunen. Med SSBs dekningsgrad er behovet steget med 12,5 sykehjemsplasser.

Flere tall: Vi prøvde å ta disse tallene i møte med administrasjonen, men ble avbrutt og kommentert hele tiden. Men dette er faktiske tall, ikke mye av den beviselige svadaen vi har fått servert.

1. I Norge var det 1/1 -22 39.054 sykehjemsplasser på ei befolkning på 5.391.369 innbyggere 7,24 plasser pr. 1000 innbyggere

2. Harstad, en sammenlignbar kommune, har 214 plasser, iberegnet 23 på Helsehuset og en reduksjon på 13, visstnok på Bjarkøy. Harstad har da 8,56 sykehjemsplasser pr. 1000 innbyggere. De har også vedtatt å bygge 40 nye plasser til mange hundre millioner, og kommer da over 10 sykehjemsplasser pr. 1000 innbyggere. Det er en kommune som sannsynligvis har en demografi bedre enn Senja, flere unge og færre eldre enn Senja. Tromsø planlegger 104 nye sykehjemsplasser i et nytt Bo- velferdssenter på Kvaløya til to milliarder. De ser behovet for sykehjem som følge av eldrebølgen, til tross for at begge kommunene har mye, mye større økonomiske utfordringer enn Senja.

3. Hva gjør Senja? De halverer antall sykehjemsplasser. I 2029 vil Senja ha 6 sykehjemsplasser pr. 1000 innbyggere. Langt under sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Senja har i tillegg færre barn og unge og langt flere eldre enn landet generelt. Tallene beviser galskapen i det som skjer. Det burde være åpenbart for alle at dette ikke vil gi en verdig eldreomsorg i kommunen, uansett hva etatslederen måtte påstå.

4. TV 2 avslørte at 3000 personer sto på venteliste for sykehjemsplass i Norge i 2023. «Eksperter på eldreomsorg beskriver antallet som bekymringsfullt høyt, og understreker at de som står på listen har et umiddelbart behov for plass, basert på en helhetsvurdering». Forslaget til administrasjonen i Senja kommune anbefaler å halvere antall sykehjemsplasser i kommunen. Nå må snart noen «voksne» gripe inn og stoppe galskapen før det er for seint. Hva slags omsorgsbolig er det kommunen byr de eldre i ytterdistriktene.

For å sitere «Fremtidig tjenestestruktur. Nåsituasjon og muligheter i sykehjemstjenesten 2026 – 2030» På S. 52 kan vi lese om Sifjord:

«Det anbefales å beholde rominndelingen uendret, hvor hver beboer har sitt rom med bad, og fellesområdene brukes til måltider mv. Omstillingen til omsorgsboliger i et bofellesskap med heldøgns bemanning ses gjennomførbart uten omfattende endringer i bygningsmassen, men det bør være eget bad til alle omsorgshybler».

Dette er administrasjonens beskrivelse av omsorgsbolig i Sifjord. Vi har dessverre hørt skrekkelig my tull tidligere, men dette utkonkurrerer alt. 15 m² som kanskje bør ha eget toalett. Det er administrasjonens beskrivelse av en omsorgsbolig i Sifjord. En kommunalsjef som ser ut til å mangle mange aspekter med å være leder. Kunnskap. Empati. Respekt. Er det dette hun beskriver som omsorgsbolig etter husbankens kriterier. I henhold til husbankens kriterier skal ikke en omsorgsbolig være under 28 m², helst 40 m², ha soverom, stue og mulighet til et lite kjøkken. En liten hybel. Det er dette Senja kommune vil tilby de eldre i kommunen de siste årene av livet. Det skal heller ikke koste kommunen noe. Alt ser ut til å være godt nok til de eldre i distriktene.

I planen fra 2022 var det beregnet 55 millioner for ombygging til omsorgsboliger bare i Sifjord. Etter kostnadsutviklinga på Finnsnes barneskole må en regne 2,5 ganger dyrere, minst. Det betyr kostnader på bortimot 140 millioner i dag for å bygge om til Husbankens krav til omsorgsboliger i Sifjord, minst. Det er bare i Sifjord. Overraskelsen er forslaget om en «omsorgsbolig hybel». Man blir målløs fullstendig.

Som en kuriositet må vi nesten nevne at kravene til fasiliteter til ei fengselscelle er: Toalett, en vask og et sted å sove. I Sifjord er det behov for sykehjem, ikke omsorgsboliger. Administrasjonen er godt kjent med situasjonen i Sifjord. I under etasjen på bygget er det 2 omsorgsboliger i dag. Bare en av dem er utleid. Det er ikke behov for omsorgsboliger i området. Folk bor hjemme så lenge de kan. Men det kan jo tenkes at administrasjonen planlegger for at de friskeste på Finnsnes skal utplasseres i distriktene når sykehjemsbeboerne fra distriktene må ha sykehjem på Finnsnes. Kanskje de aksepterer en omsorgshybel med eget toalett, men ikke soverom og et lite kjøkken. Uverdighet.

Administrasjoner kommer og går. Til syvende og sist er det politikerne som sitter igjen med følgene av vedtakene som fattes. Med ansvaret for kaoset som følger Med ansvaret for motløsheten både unge og eldre vil komme til å føle på, og med ansvaret for avviklingen av distrikts Senja.