Både på inntektstoppen og formuestoppen er det et flertall av arvinger. Rødts Mimir Kristjansson vil ha «skyhøy arveskatt».

NORGES RIKESTE: Gustav Witzøe var bare 12 år gammel da han arvet lakseselskapet faren har bygget opp. Eierskapet har gjort at han har toppet lista over Norges rikeste de siste åra. Foto: Gitte Paulsbo / NTB

Kort fortalt

Skattelistene for 2024 viser at arvinger dominerer både inntekts- og formuestoppen i Norge.

Åtte av de ti rikeste i landet har arvet sin formue, mens sju av de ti med høyest inntekt har fått et godt utgangspunkt fra sine forfedre.

Rødts Mimir Kristjansson mener dette viser en skjevhet i samfunnet og foreslår en høy arveskatt for å motvirke ulikhet.

SVs Marthe Hammer understreker viktigheten av åpne skattelister for å belyse den store økonomiske ulikheten i Norge.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Har du som mål å toppe skattelistene, enten for inntekt eller formue, bør du ha arvet penger.

Det viser skattelistetallene for 2024, som kom onsdag morgen.

Blant de 10 personene med høyest skatteformue i Norge finner vi hele åtte arvinger. 

Ser vi på inntektstoppen har sju av de ti personene øverst på lista fått et svært godt utgangspunkt fra sine forfedre.

– Helt skakkjørt

– Dette viser at forskjellssamfunnet har blitt helt skakkjørt. Man har fått tilbake det man nesten ikke har hatt i Norge – adel – der folk gjennom blodets rett får maktposisjoner, selv om de ikke har gjort noe annet riktig eller galt enn å ha rette foreldre, sier finanspolitisk talsperson for Rødt, Mimir Kristjansson, til Børsen.

På formuestoppen er det som vanlig Gustav Magnar Witzøe som topper, med en formue på 29,9 milliarder kroner. Han arvet i 2011 store deler av aksjene i familieselskapet Kverva, som eier oppdrettsselskapet SalMar.

Dette selskapet er det faren Gustav Witzøe som har bygget opp.

Videre på lista blant landets rikeste finner vi følgende arvinger:

  • Alexandra Andresen-Thompson, Ferd-arving.
  • Katharina Kvasnes Andresen, Ferd-arving.
  • Else Helene Sundt, rederarving.
  • Ole Robert Reitan, Rema-arving.
  • Knut Sigurd Johannson, Norgesgruppen-arving.
  • Peder Oskar Johansson, Norgesgruppen-arving.

ARVING: Katharina Kvasnes Andresen er en av åtte arvinger som befinner seg på lista over Norges rikeste. Foto: Vidar Ruud / NTB

– Bør få arveskatt

Kristjansson mener denne oversikten viser at ulikheten er så stor at «ideen om kapitalisme – at man kan jobbe seg opp – stemmer dårligere og dårligere».

– Norge er et av veldig få siviliserte land i verden som ikke har arveskatt. Veldig mange overfører nå pengene til ungene veldig tidlig. De kan sikkert være redde for at det kommer en arveskatt, sier Kristjansson, som er tilhenger av nettopp det – en arveskatt.

– Vi burde få en skyhøy skatt på arv. De har ikke gjort noe for å arve. Det er ikke hardt arbeid og gode evner som er avgjørende for at du er rik. Det tror jeg mange opplever som urettferdig.

VIL HA ARVESKATT: Mimir Kristjansson mener skattelistetallene er et godt bevis på at man bør få arveskatt i Norge. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Det er to personer på topp 10-lista som ikke faller i kategorien arvinger. Den ene er Oljefond-sjef Nicolai Tangen, som har en formue på 8,1 milliarder kroner.

Formuen tjente Tangen som hedgefondforvalter i London.

Heller ikke Rema-gründer Odd Reitan kan anklages for å ha arvet formuen han sitter på. 

– Frontkollisjon med demokratiet

Finanspolitisk talsperson i SV, Marthe Hammer, sier at «mange i Norge er ikke klar over hvor stor ulikheten er», og at det derfor er viktig med åpen skattelister for å sikre at folk får tilstrekkelig innsyn i utviklingen.

– Skattelistene viser at det som lønner seg aller mest er å stå opp og arve – ikke å stå opp og arbeide. Det er feil utvikling, da trenger vi å omfordele mer, ikke mindre, sier Hammer.

Kristjansson i Rødt påpeker at det ikke er pengene i seg selv som er problemet, men den makta det gir.

– Hadde man hatt pengene i en pengebinge som onkel Skrue, da hadde det kanskje dreid seg om misunnelse. Men pengene gir makt og innflytelse, man kan påvirke valg, starte tenketanker og kjøpe annonsekampanjer. Man kan flytte fabrikker, legge ned oppdrettsanlegg og true med å flytte til Sveits. Den makten har man fått ene og alene fordi man har arvet, sier Kristjansson, og legger:

– Det er egentlig en frontkollisjon med demokratiet.

Inntektstoppen

Også på inntektstoppen er det arvingene som dominerer. Også på den lista finner vi Ferd-arving Katharina Kvasnes Andresen og rederarving Else Helene Sundt, men det er også flere andre arvinger som ikke dukker opp på formuestoppen – rett og slett fordi de har flyttet utenlands.

Mannen som står oppført med høyest inntekt i fjor – med hele 1,8 milliarder kroner – er den Milano-bosatte rederarvingen Carl Ove Utkilen.

Sammen med broren Anders tok han over eierskapet i rederiet Utkilen AS i 2023 etter faren Ove Utkilen.

På 2. plass på inntektstoppen finner vi byggvarearving Kjetil Strand, med en inntekt på 910 millioner kroner. Hans far startet byggvareselskapet Per Strand, som fram til 2017 drev 13 Byggmakker-butikker i Nord-Norge.

I tillegg til disse finner vi Peder Ludvig Monrad-Hansen Lorentzen, hvis families formue stammer fra shipping, og rederarvingen Oscar Alexander Garmann Wilhelmsen.

Det er også noen som har skapt sine egne inntekter uten å ha arvet penger på lista. Kjell Inge Røkke har fremdeles store inntekter fra sine forretninger i Norge – 518 millioner kroner i fjor.

Gründeren bak Domeneshop, Ståle Schumacher, hadde også et innbringende 2024. Dette var året han og medgründer Dag Øien solgte Domeneshop til svenske Miss Group.

Daglig leder for programvareselskapet Oliasoft André Backen, bosatt i USA, hadde også en svært pen inntekt i fjor på 307 millioner kroner. 

På en 10. plass over de som tjente mest penger i fjor finner vi den Latvia-bosatte svineprodusenten Ove Henrik Mørk Eek.

Sju av de ti personene på inntektstoppen bor i utlandet – fire av dem i Sveits.