Kretsen vil innføre et krav om at alle nypåmeldte lag i seks- og sjuårsklassen fra og med 2026-sesongen må ha trenere av begge kjønn registrert. Årsaken er at Norges Fotballforbund har et mål om at alle lag i barnefotballen skal ha trenere av begge kjønn innen 2030.

– Det finnes ikke nøyaktige tall som viser hvor mange lag som oppfyller dette i dag, men for Sunnmøres del anslås det at tallet ligger på under 20 prosent. Vi har med andre ord en betydelig jobb å gjøre om vi skal nå målet innen 2030, skriver Sunnmøre Fotballkrets i kretsdokumentene.

Se ny utgave av Sunnmørsball

– Løser ikke problemet

Foreløpig er dette ett av forslagene som har skapt mest debatt. En som har ytret seg mot forslaget er trener for Giskes J14-lag, Gaute Hjellbakk Pettersen. Han er kritisk til forslaget og har skrevet et innlegg i Facebook-gruppa «Lokalfotballen Sunnmøre», som Sunnmørsposten har fått lov til å gjengi.

– Det er sikkert en god intensjon, men dette løser ikke problemet. Tvert imot skaper det problemer og fører til symbolske løsninger framfor reelle resultater. Det virker som kjønn er viktigere enn kvalitet og motivasjon. Vi kommer til å se trenere på papiret, men som reelt sett ikke deltar, bare for å oppfylle kretsens krav, sier Pettersen og legger til:

– Jeg har vært trener for jentelag i ti år nå, fra de var fem år til J14/15. Jeg tror faktisk ikke at det har noe å si for jentene hvilket kjønn jeg er, så lenge jeg er engasjert for deres hverdag i fotballen.

Dette har Sunnmøre Fotballkrets svart på i samme Facebook-gruppe. De påpeker at norsk fotball i snart 20 år har hatt i sine handlingsplaner at det skal rekrutteres flere kvinnelige trenere, uten at det har gitt særlige resultater lokalt.

– Hvordan skal vi greie det om en ikke stiller strengere krav? Ja, vi skal ha dyktige trenere i barnefotballen, men det er ingen grunn til at ikke kvinner kan bli like dyktige som menn. Den viktigste forutsetningen er at de får prøve seg som trener. Da må klubbene ta grep, ikke bare velge den første «pappaen» som melder seg, men også utfordre «mødrene» til å gå inn i trenerrollen, skriver kretsen.

7. divisjon?

Et annet forslag som skal opp på tinget er organiseringen av 6. divisjon. De siste årene har lagene vært fordelt i tre avdelinger på vårparten av sesongen. Deretter har lagene blitt delt inn i A- og B-sluttspill, der vinnerne i avdelingene med A-sluttspill kan rykke opp og bli kretsmester.

Nå foreslår kretsen en ny løsning: Vårsesongen skal spilles på samme måte som tidligere, basert på sportslige resultater foregående sesong og geografi. De ti lagene med høyest poengsnitt etter vårsesongen spiller i høstsesongen i 6. divisjon og enkel serie. Vinneren blir kretsmester i 6. divisjon og de to øverste lagene rykker opp til 5. divisjon.

Lagene som ikke er blant de ti beste lagene i vårsesongen, rykker ned til 7. divisjon og deles inn i avdelinger basert på sportslige resultater etter vårsesongen og geografi. Avdelingsvinnerne spiller kvalifisering om kretsmesterskapet i 7. divisjon.

Kretsstyret påpeker at de har vurdert å innføre 7. divisjon gjennom hele året, men mener at forslaget nå er en bedre løsning på grunn av fleksibilitet.

Godøy og Vigra har derimot foreslått å gå tilbake til helårsavdelinger i 6. divisjon, men kretsen støtter ikke dette forslaget. De to klubbene mener at dagens løsning kun er bra for de seks lagene som på høsten spiller A-sluttspill.

– For resterende lag i B-sluttspillet, i årets sesong 23 lag, har ordningen en klar svakhet ved at man spiller en halv sesong uten noen reelt å spille for, står det i forslaget.

Nivåinndeling

Kretstinget har også fått inn et forslag fra Volda angående nivåinndeling i barnefotballen. De vil at retningslinjene for nivåpåmelding i klassene 10 til 12 år skal endres.

Volda vil at det skal presiseres at i årsklassene 10 og 11 år skal klubbene med flere lag dele lagene inn i jevne lag basert på ferdigheter. De vil også at det skal innføres krav om at klubber som har flere lag i samme årsklasse for 10 og 11 år må melde på lagene på samme nivå.

Samtidig mener de at det bør legges inn et tydelig krav i retningslinjene om at laglederne plikter til å ta aktive valg under kamp for å sikre jevnhet i tråd med NFFs verdier for barnefotballen.

– Det har over tid vært store utfordringer knyttet til nivåinndeling i 10- til 12-årsklassene. Vi opplever særlig at mange lag vegrer seg for å melde seg på det høyeste nivået. Hovedårsaken til denne vegringa er at enkelte klubber velger å dele lagene sine etter ferdigheter i stedet for å lage jevne lag. Dette resulterer i «toppa» lag som skaper svært store forskjeller i kamper mot klubber som følger prinsippet om å stille med hele bredden av ferdighetsnivå i hvert lag, argumenterer Volda.

Samtidig ønsker kretsen å justere retningslinjene for nivåpåmelding i klassen 10 til 12 år. De vil at alle årsklassene reduserer antall nivå fra tre til to og vil få benevnelser som «spilt mye» eller «spilt lite». I 10- og 11-årsklassen skal klubber som melder på flere lag i samme klasse, melde på lagene på samme nivå med mindre særlige forhold tilsier noe annet.