Debatt, Bodø Glimt | Glimt tapte seriegullet på grunn av fire kamper i vår

Øystein Sunde synger om året det var så bratt at det til og med var spiseplikt på Briskebytrikken. Det er et lite, surrealistisk mesterverk og det samme blir sangen om Bodø/Glimts 2025: «Året det var så nesten». Nesten finale i Europa League, nesten nytt seriemesterskap, nesten, nesten og nesten i Champions League.

Det vil si; når det gjelder selve gruppespillet i Champions League ble det alt annet enn nesten. Sturm Graz ble utspilt på Aspmyra og med 5–0 der tålte Glimt et knepent tap i Østerrike. Etter to tidligere nesten i play off ble det dermed full jubel i år. Og så var det tilbake til nesten.

Odin Bjørtuft feirer sin 2-0 scoring sammen med Kasper Høgh og Haitam Aleesami da Bodø/Glimt knuste Sturm Graz på Aspmyra og la grunnlaget for spill i Champions Leagues gruppespill.
Foto: Mats Torbergsen

Denne kvalifiseringen til et gruppespill er alene nok til å kunne kalle 2025 et jubelår for Bodø/Glimt. Ikke siden Rosenborg i 2007 har et norsk lag fått måle krefter med verdens beste. Og for de som er skuffet over poengfangsten så langt; husk at også RBK slet med nivået de første årene.

Bodø/Glimt har skjemt oss bort i 2025. De har ikke bare gitt oss én, men tre saftige karameller å sutte på i løpet av samme år. Kamper i Europa vinter og vår, deretter seriespill og så Europa igjen på høsten. De to foregående årene tapte vinterkaramellen smaken relativt tidlig. I år kunne vi smatte på den helt til mai.

Glimt-året startet allerede i slutten av januar, med hjemmekamp mot Maccabi Tel Aviv. På forhånd handlet lite om fotball. Israels krigføring i Gaza førte til et krav om boikott og Maccabi ble møtt med demonstrasjoner. Selve kampen ble atskillig roligere, Glimt tok en komfortabel seier.

Glimt-året ble innledet med kampen mot Maccabi Tel Aviv, like preget av protester mot Israel som fotball, og mange tok med seg palestinaskjerf på tribunen.
Foto: Per-Inge Johnsen

Seieren betød at Bodø/Glimt ville være direkte kvalifisert for mellomspillet i Europa League om de slo Nice borte i siste kamp. Nice lå da nest sist på tabellen med kun to poeng og hadde lite å spille for. 800 Glimt-fans hadde tatt turen til den franske Rivieraen, inkludert undertegnede, og optimismen var stor.

Så kom årets Nesten nr. 1. Bodø/Glimt leverte en tidvis god kamp, skjøt i stolpen og tok ledelsen. Så slapp de plutselig Nice inn i kampen og det hele endte 1–1. Mens Olympiakos slo Qarabağ 3–0 og forviste Glimt til den øverste plassen som ikke ga direkte kvalifisering. Et stolpeskudd unna full jubel altså; det må vel kunne kalles nesten?

Bodø/Glimt skulle få sin revansj. Først slo de Twente i mellomspillet, og her var det nesten igjen med scoringer både på overtid og i ekstraomgangene på Aspmyra. Men årets Nesten nr. 2 gikk i riktig retning og Glimt fikk møte Olympiakos i 8-delsfinalen. Nå var det Glimts tur til å vinne 3–0 hjemme. Det holdt i massevis, selv etter nederlag på ekstatiske og høylytte Karaiskakis Stadium i Pireus.

Kasper Høgh gir Bodø/Glimt ledelsen mot Olympiakos borte på elleville Georgios Karaiskakis stadion og sikrer Glimt plass i kvartfinalen.
Foto: Thanassis Stavrakis

Årets Nesten nr. 3. kom i kvartfinalen, på magiske Olympiastadion i Roma. Og igjen gikk det i Glimts favør. Til slutt. For først holdt det nesten med 90 minutter for Glimt; Lazio var slått ut fram til tre minutter på overtid. Så scoret Lazio tidlig i ekstraomgangene og håpet var nesten ute, før Andreas Helmersen ut av intet headet Glimt til straffesparkkonkurranse.

Dermed fikk jeg være til stede da en frelser ble født. Selv om det ikke var julaften, men skjærtorsdag. Bodø/Glimt ledet 3–2 da de to siste straffene skulle tas. Så brente Patrick Berg sitt! Igjen syntes det å bli med nesten, men så dukket frelseren opp. Nikita Haikin reddet Lazios siste straffe og mirakelet var fullbyrdet: Bodø/Glimt var i semifinalen.

En frelser er oss født, Nikita Haikin jubler etter å ha reddet straffe på mektige Olympiastadion i Roma og sendt Glimt til Europa Leagues semifinale. Intet norsk lag har noen sinne gått så langt i Europa.
Foto: Alessandra Tarantino

Der ble det alt annet enn nesten. Tottenham var knusende suverene i begge kampene og dermed ble årets Nesten nr. 4 en solid nedtur. Men hvilket «nesten finaleplass»; Bodø/Glimt ble det første norske lag noensinne som fikk spille en europeisk semifinale! En prestasjon i seg selv og nok en grunn til at 2025 ble alt annet enn mislykket for Glimt.

Siste semifinale gikk så sent som 8. mai og da var årets seriespill for lengst i gang. Og igjen skulle det bli mye nesten. Så mye at sesongen begynte å ligne skummelt på 2022, sist Bodø/Glimt ikke tok seriegull. Den gang gikk Glimt til en kvartfinale på våren og det påvirket det hjemlige seriespillet; Glimt vant bare to av sine sju første seriekamper etter tapet mot Roma.

Fullt så ille ble det ikke i år, men nesten like ille. Det ble nesten tre poeng mot Molde (ledet 2–0 ti minutter før slutt), nesten ett mot Tromsø (tap på overtid), nesten ett mot Sarpsborg (tap på overtid), nesten tre mot Kristiansund (utligning på overtid). Årets Nesten nr. 5, 6, 7 og 8. Seks poeng tapt i forhold til konkurrentene, og da var vi bare kommet til begynnelsen av juni.

Franklin Tebo jubler etter å ha sikret Sarpsborg seieren mot Bodø/Glimt fire minutter på overtid. I denne perioden tapte Glimt seks poeng etter svært sene scoringer mot.
Foto: Christoffer Andersen

Nå er ikke Bodø/Glimt alene om å miste poeng på overtid; Viking tapte to poeng mot Sarpsborg etter å ha sluppet inn mål etter 98 og 99 minutter. Men det er åpenbart at de mange nesten-kampene etter Tottenham ble helt avgjørende når vi vet at Bodø/Glimt tapte seriemesterskapet med kun ett poeng. Årets Nesten nr. 9.

Da er det også lett å tenke seg at det henger sammen med den lange forsesongen, som det gjorde i 2022. Legg til nytt Europa-spill på høsten, der Viking kun hadde serien å tenke på, og det er kanskje ikke så rart at der ble med nesten denne gang. Neste år skal Viking gjennom det samme – de er allerede klar for gruppespillet i Europa League – og da får vi se om de takler serien like godt.

Årets siste TIFO fra Glimt-fansen, hjemme mot Fredrikstad. Snart kommer en ny sesong, og da får de garantert mye mer å juble for.
Foto: Mats Torbergsen

Bodø/Glimt skal også ut i Europa neste år og mye skal skje om det ikke gir nytt gruppespill. Da vil de ha lært av årets kamper i Champions League, der de tross kun to poeng aldri har vært utspilt. Der har du Nesten nr. 10, 11, 12, 13 og 14. Selv borte mot Galatasaray var det nesten, Glimt tapte på grunn av grove personlige feil.

Selv om det bare ble nesten i år, lover det likevel godt for Glimt i 2026. For nesten er noe å lære av og Glimt er lettlærte. I stedet for å deppe bør derfor fansen glede seg over et år der Bodø/Glimt har tatt gigantiske steg i Europa og tross 50 tellende kamper igjen er klar for Champions League-kvalifisering. Da blir «året det var så nesten» nesten til å leve med.