Det har vært interessant å observere de ulike strategiene til Rødt/Sp på ene siden og SV/MDG på andre siden i det heftige budsjettdramaet de siste dagene.
Det toppet seg lørdag, da SV og MDG brøt ut av forhandlingene, og Ap Sp og Rødt likevel signerte en budsjettavtale uten flertall. MDG snakket høyt om å felle Støre-regjeringen, mens SV var skuffet over at de ikke kunne forhandle videre.
Samtidig var det vill jubel hos Rødt og Senterpartiet. Kontrasten var enorm. Strategiene totalt annerledes.
TV 2s kommentator, Aslak Matre Eriksrud
Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
Ta for eksempel Rødts gjennomslag på uføretrygd og tannhelse, som i pengesum er mindre enn MDGs gjennomslag på billigere kollektivtransport. MDG valgte å bryte
og true med regjeringskrise. Rødts finanspolitiker Mímir Kristjánsson feiret som
om Viking hadde vunnet Champions League (Han er fra Stavanger og heier veldig
på Viking).
FEIRET: Rødt-politiker Mímir Kristjánsson kunne feire både Viking gull og gjennomslag for saker i budsjettet.
Foto: Sveinung Kyte / TV 2
Det kunne like gjerne vært motsatt, at Rødt var forbanna over å bli avspist med noen få hundre millioner til tannhelse og uføre, mens MDG jublet for en historisk innfasing av et nasjonalt månedskort på kollektivtransporten.
Det samme kan vi si om SV, som også la seg på MDGs linje om å snakke ned det de hadde blitt enige om og heller kreve mer.
BEKLAGET: SV-leder Kirsti Bergstø krevde mer.
Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
Rødt tok effektivt eierskap til seirene som også SV hadde
bidratt sterkt til å få inn i budsjettenigheten. SV lot dem gjøre det. Etter bruddet
klarte SV å få lagt inn noe mer tekst som dyttet politikken noe mer i retning
mer velferd og miljø. De prøver å feire seieren, men pisker også seg selv for at de ikke fikk gjort mer. Kirsti Bergstø beklaget til og med på onsdag morgen overfor velgerne at hun ikke klarte å få til mer på oljefondet og Israel.
Så prisen for gjennomslagene på overtid, etter bruddet og noen kaosdøgn, kan bli høy, hvis velgerne sitter igjen med en
følelse av at det er Rødt som har æren for at uføre kan jobbe mer før trygda avkortes
og at det blir billigere tannhelse neste år.
For Rødt kan det ligge en risiko for at partiet solgte seg
for billig, at SV og MDGs standhaftighet førte til at budsjettet ble både
rødere og grønnere.
Hvem som vinner budsjettforhandlingene er avhengig av hvem
som klarer å ta eierskap til de seirene som ligger der.
Jeg vil si Rødt gikk
tidlig opp i ledelsen i «budsjettvinner-mesterskapet» etter at SV og MDG brøt ut
på lørdag, tett fulgt av Senterpartiet, som lugnt kunne feire at de fikk stoppet
Aps forslag om økt pumpepris og miljøavgift på gjødsel, samt noen flere
milliarder til kommunene.
MDG spilte høyest og stod i fare for å sende landet ut i en
meningsløs regjeringskrise, men landet til slutt på på beina med en
omstillingskommisjon, som selv oljenæringen jubler for(!).
FEIRET: MDG feiret budsjettavtalen som en historisk seier.
Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
I morgentimene onsdag feiret MDG dette som en historisk seier, et paradigmeskifte og første skritt i utfasingen av oljenæringen, godt hjulpet av de borgerlige, som ønsker å stemple Ap og Sp som oljefiendtlige.
Ap og Sp er av en helt annen oppfatning. De mener kommisjonen skal jobbe med hvordan vi kan utvikle norsk offshore-næring i fremtiden.
UENIG: SP-leder Trygve Slagsvold Vedum har ikke samme oppfatning som MDG om utfasing av oljen.
Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
Men begge har på en måte litt rett, for oljeutvinningen på norsk sokkel går sakte men sikkert nedover, uansett.
SV har en jobb å gjøre med å gjenerobre eierskap til de gjennomslagene
på velferd som Rødt i dagevis har skrytt høylydt av. MDG er avhengige av at velgerne tror de har gjort det som er mulig for klima og natur med sine åtte stortingsrepresentanter. Mens Ap trenger at velgerne opplever dette prosjektet som trygt og forutsigbart, så skal Senterpartiet gjøre sitt grunnfjell ute i distriktene tilfredse.
Hvem som vinner til slutt er ikke opp til sånne som meg å
avgjøre. Det er partienes egne medlemmer og til syvende og sist velgerne som kårer
vinnere og tapere i norsk politikk.
Men jeg kan tippe. Vinner de som feirer sine seire eller de
som markerer sine nederlag?
Jeg holder en knapp på førstnevnte.