Det går ut på at de instruerer regjeringa til å sørge for at innføringa blir utsatt med et år.

– Vi må stå opp for norsk matvareproduksjon. Nye EU-krav er i ferd med å rasere norsk løkproduksjon. Om de nye kravene innføres, så kan så mye som 45 prosent av norsk løkproduksjon bli forbudt. Saken har tydeligvis gått under radaren for hele Stortinget, inkludert meg, så først nå har de fleste virkelig forstått alvoret, sier Tor André Johnsen (Frp).

Mer tid

Forslaget fikk flertall, med 66 stemmer for og 36 mot. Ap og Venstre stemte mot forslaget, de andre partiene for.

– Hvorfor er dette nødvendig å gjøre? Jo det er helt nødvendig fordi det er gjort en for dårlig jobb fra regjeringa og landbruksministerens side i denne saken. Norge har en stor løkproduksjon, nå får en nye regler som gjør at det blir vanskeligere å produsere løk, og det blir veldig usikkert om en våger å plante til våren. Forslaget går på å utsette dette et år, og bruke tida godt. Vi trenger det for å sikre at bøndene og norsk matproduksjon blir ivaretatt, sier Geir Pollestad (Sp).

Flere på Stortinget viste til at næringa jobber med tiltak for å redusere opptaket av kadmium i løk.

– Saken er nok et eksempel på at hensynet til EU er viktigere for regjeringa enn folk i Norge og norske bønder. Jeg er sjokkert over at landbruksministeren har gått med på dette, når en vet det ikke foreligger noen kompensasjonsordninger og man ikke har noen plan for hvordan det skal gjennomføres, sier Pollestad.

– Dårlig jobb

Erlend Larsen (H) viste til at saken har ligget fire år i Helse- og omsorgsdepartementet, og mener regjeringa burde sørget for bedre løsninger.

– Forutsigbarhet er viktig, derfor støtte vi det felles forslaget hvor vi ber regjeringa utsette implementeringen med et år. Jeg håper dette er tilstrekkelig med tid til at landbruket får områ seg til nye regler. Jeg vil understreke at dette ikke handler om å nekte å implementere forordningen, det er den dårlige jobben regjeringa har gjort som gjør det nødvendig med et års utsettelse, sier Larsen.

Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) var i Stortinget for å svare om saken.

– Dette er et regelverk om forurensende stoffer i næringsmidler som ligger under helse og omsorgsdepartementet, men det er slik at vi følger opp med næringa. Næringa har vært klar over at de nye grenseverdiene vil bli innført i Norge. Dette er ingen ny sak, de nye grenseverdiene for kadmium i løk ble innført i EU i 2021, sier Sandtrøen.

Norge og EU

Sandtrøen sier han mener det ikke bør være lavere grense for tungmetaller som kadmium i norsk mat enn i mat fra EU.

– I Norge er vi veldig stolte over at vi har lavt antibiotikabruk i produksjon av kjøtt og melk. Vi sier at vi har lite sprøytemiddelbruk. Det er kvaliteter ved norsk matproduksjon forbrukeren setter pris på. Derfor ønsker jeg ikke at det skal være tillatt med mer kadmium i norsk løk enn det som importeres, sier Sandtrøen.

Også stortingrepresentantene Solveig Vitanza og Rune Støstad, begge fra Arbeiderpartiet, sa de ikke ville stemmer for forslag som hadde lavere krav til mattrygghet enn EU.

– Det kan skape større kostnader for næringen, for kanskje forbruker ikke har tillit til norsk løk framover. Kanskje det sprer seg til annen type grøntproduksjon, sa Vitanza

Annet kosthold

Både SV, Frp og Sp reagerte på at Arbeiderpartiets snakk om mattrygghet.

– Det synes jeg var et grovt overtramp når det gjelder å snakke ned maten som blir produsert i Norge i dag. Det er ikke slik at tidspunkt for implementering av dette direktivet avgjør om det er trygt å spise løk i Norge eller ikke. Det er trygt, sier Pollestad.

Ingrid Fiskaa (SV) viste til at det ikke finnes noen forskning som tyder på at det er farlig å spise norsk løk.

– Forskninga så langt tilsier tvert imot at disse grenseverdeien er dårlig tilpassa norske forhold og norsk matinntak. Blant annet, men ikke bare, fordi vi inntar mindre løk enn i Sør-Europeiske land. Jeg spiser norsk løk med glede, og kommer til å fortsette med det, sier Fiskaa.

– I EU har de et helt annet kosthold enn i Norge. Fransk løksuppe er det mange som kjenner. I Italia er det løkforbruk som er 4-5 ganger høyere enn i Norge. I noen europeiske land har vanna med urensa avløpsvann ut på åkeren. Da er det klart du får mye dritt inn i grønnsakene. Det gjør vi ikke i Norge, vi bruker ferskt rent vann fra Mjøsa. Det er drikkevannskilde for befolkninga, sier Johnsen

– Jeg e overraska og skuffa over landbruksministeren, han må ha misforstått hva slags minister han er. Han er landbruksminister, ikke EU-minister, sier Johnsen.

Les flere saker om den omdiskuterte tematikken her: