I en fersk rapport fra OECD konkluderes det med at økonomien går overraskende godt, men at oljepengebruken er for høy.
ADVARES: Norge, her representert ved finansminister Jens Stoltenberg, bruker for mye oljepenger, ifølge OECD. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
I OECD-rapporten Economic Outlook, som ble lagt denne uka, konkluderes det med at den norske økonomien går veldig godt, men OECD mener likevel at det er noen negative trekk ved den norske økonomien som er verdt å merke seg.
I rapporten konkluderes det med at «finanspolitikken ligger an til å forbli svært ekspansiv i 2026, noe som ytterligere vil forverre det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet».
Kamp for budsjett
Kostnadspress
OECD viser til at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet ventes å øke med rundt 0,5 prosentpoeng av fastlands-BNP neste år. Selv om de påpeker at den finanspolitiske stimulansen av budsjettet forventes «å være begrenset», er de samlede effektene av tidligere finanspolitiske tiltak fortsatt sterke.
Dette mener OECD bidrar til et kostnadspress.
I budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet for neste år, som har vært gjennom intensive forhandlinger de siste ukene, og der den endelige fasiten fremdeles er uviss, la regjeringen opp til en oljepengebruk på 2,8 prosent – altså godt under handlingsregelen på 3 prosent.
Men siden Oljefondet har vokst voldsomt de siste åra, så har også oljepengebruken i kroner og øre vokst betraktelig.
– Ingenting er løst før alt er løst
– Underskuddet må reduseres
I 2019, året før coronapandemien, var oljepengebruken 289 milliarder kroner, mens anslaget for neste år er nesten 580 milliarder kroner.
«Sterk utvikling i internasjonale finansmarkeder har økt verdien på oljefondet og private pensjonsfond, og har styrket den finansielle situasjonen for både staten og husholdningene», heter det i OECD-rapporten.
Denne utviklingen kan fortsette, og gi enda mer finanspolitisk stimulans, påpeker OECD.
«Omvendt kan et kraftig fall i fondenes verdi brått redusere finanspolitisk handlingsrom og husholdningenes etterspørsel», lyder advarselen i rapporten.
OECD mener uansett at Norge må ta grep når det kommer til oljepengebruken.
«Ettersom petroleumsinntektene ventes å avta på mellomlang sikt, må det høye strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet gradvis reduseres gjennom lavere offentlig pengebruk og mer effektiv ressursbruk», skriver OECD.
– Fortsatt vanskelig
Vil påvirkes indirekte
OECD anslår at fastlands-BNP i Norge vil øke med 1,7 prosent i 2026 og 1,5 prosent i 2027.
Når det gjelder styringsrenta skriver OECD at den skal ned fra det nåværende nivået på 4 prosent, til 3,25 prosent innen slutten av 2027.
Tidligere i år ila også Donald Trumps administrasjon i USA en 15 prosent toll på norske varer. OECD påpeker at dette får begrenset effekt på den norske økonomien, da norsk eksport til USA utgjør rundt 3 prosent av den norske eksporten totalt sett.
Men – Norge vil påvirkes på andre måter.
«Norge påvirkes indirekte, ved at etterspørselen fra handelspartnere har blitt svekket. Oljeprisene i 2025 ser ut til å falle betraktelig sammenliknet med forrige år, noe som reduserer inntektene», skriver OECD.