Støre i Storbritannia:

Norge og Storbritannia går inn i en ny tid med tettere forsvars- og sikkerhetssamarbeid. – Vi må være veldig tydelige når det kommer til sikkerhetsstrukturen vår, sier Støre.

HISTORISK: Fregattflåten er en viktig del av en ny forsvarsavtale som både Norge og Storbritannia beskriver som historisk. Her når Jonas Gahr Støre (Ap) startet dagen i den norske ambassadørboligen i London. Foto: Javad Parsa / NTB

LONDON/LOSSIEMOUTH
(Dagbladet): Torsdag
formiddag går statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) opp trappa til 10 Downing Street for å møte
Storbritannias statsminister, Keir Starmer. 

I forkant av møtet har forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og den britiske forsvarsministeren John Healy
signert en ny og historisk forsvarsavtale mellom de to landene.

 Avtalen
markerer et skifte i samarbeidet mellom Norge og Storbritannia, med tettere
militær planlegging og samordning. 

Ett av tiltakene er etableringen av en
kombinert fregattflåte som, ifølge britisk forsvar, skal «jakte russiske
ubåter» i Nord-Atlanteren.

 – Det vil gi økt sikkerhet for Norge, Storbritannia og våre allierte i en urolig
tid, sier Støre til Dagbladet utenfor statsministerboligen.

MØTTES: Jonas Gahr Støre og Keir Starmer i statsministerboligen i 10 Downing Street i London. Foto: Tharald Halvorsen / Dagbladet

Jagerfly-kortesje til Skottland

Etter møtet i Downing Street går turen videre med det
britiske regjeringsflyet til Royal Air Force-basen i Lossiemouth i
Nord-Skottland. Kontrasten fra London er merkbar: 

Her erstattes den tette
bytrafikken av åpne jorder, sekkepiper og jevnlige jagerfly som tar av fra
rullebanen.

Britiske myndigheter har lagt klare rammer for pressens
tilgang, og det er ikke anledning til å stille spørsmål til statsminister
Starmer. Det blir blant annet demonstrert en Quick Reaction Alert (QRA), der
piloter og teknikere stormer ut for å sette i gang et skarpt jagerfly. 

Samtlige til stede blir av etterretningshensyn bedt om å skru av alt elektronisk
utstyr når alarmen går.

SKOTSK STIL: Jonas Gahr Støre og Keir Starmer tas imot med sekkepipemusikk og av norsk og britisk militærpersonellog på RAF-basen. Foto: Javad Parsa / NTB

Det er klart at Ukraina, sikkerhet og forholdet til Russland
preger besøket. 

Og det er mye som har skjedd på arenaen de siste dagene:

OVERDØVES: Brølet fra jagerfly i avgang fyller luften gjennom hele omvisningen. Foto: Javad Parsa / NTB

Klar om Ukraina-grenser

Midt i dette bildet befinner Støre seg i Lossiemouth, med jager- og patruljefly i høysving.

– Hva tenker du om utviklingen i den amerikanske
fredsinnsatsen?

– Det er ikke helt klart hva som har kommet ut av det. Det var
et langt møte som det ikke er rapportert detaljert fra ennå. Inntrykket er
imidlertid at de samtalene fortsatt vil pågå. Vi er opptatt av at amerikanerne
skal holde Ukraina og oss inne i forberedelsen til slike samtaler. Alle
spørsmål som angår Ukraina sin situasjon, som grenser og sikkerhet, det må
Ukraina delta i, sier Støre til Dagbladet.

MOSKVA: Ukraina skal ha gjennomført et av sine største angrep mot et kraftverk dypt inne i Russland. Video: Reuters / AP / X

– Tidligere versjoner av USAs fredsforslag viser at amerikanerne
kan være villige til å anerkjenne Krim-halvøya, Luhansk og Donetsk som russiske
områder. Hva er din holdning til det?

– Her er internasjonal lov og Ukrainas grunnlov helt klar: Dette er ukrainske territorier. Alle spørsmål knyttet til territorier i forbindelse
med en fredsløsning, det må ukrainske myndigheter ha siste ord i. 

PATRULJEFLY: Støre på innsiden av det maritime patruljeflyet P8-Poseidon. Foto: Tharald Halvorsen / Dagbladet

Reagerer på Putin-påstand

På spørsmål om han føler at amerikanerne bryr seg om det
europeiske standpunktet og ivaretar våre interesser i dagens fredsarbeid,
svarer Støre:

– Vi er opptatt av at Europa må være fremoverlent og tydelige
i våre budskap, og veldig tydelige på at ingen avgjørelser knyttet til europeisk
sikkerhetsstruktur kan tas uten at Europa er til stede 

– Putin hevder at Europa forsøker å blokkere for det
amerikanske arbeidet?

– Det er jeg helt uenig i. Europa har påpekt viktige sider
ved hva som er grunnleggende internasjonal rett – at man ikke kan endre grenser
med makt. Ukraina må ha full frihet til å velge sin tilhørighet i Europa.

Når det gjelder om Norge og Europa bør gjøre mer enn bare å reagere
verbalt til russisk sabotasje og krenkelser, svarer statsministeren at «Norge
følger med og har god etterretning for å forsvare norske interesser mot de
truslene vi måtte møte».