På mandag er det ett år siden det brutale regimet til Bashar al-Assad ble styrtet, og eksdiktatoren måtte flykte til Russland.
Flere titusener av syrere har søkt asyl i Norge som følge av den blodige borgerkrigen som har herjet i Syria siden 2011, men svært få har returnert til hjemlandet.
Et titalls syrere har fått bistand av norske myndigheter til å reise hjem til Syria etter regimefallet i fjor, viser tall Nettavisen har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
– Av de som returnerer har UDI bare oversikt over de som får . Gjennom denne ordningen har 48 personer returnert til Syria etter at Assad-regimet falt 8. desember, sier fagleder i UDI Beskyttelse, Runar Pedersen, til Nettavisen.
Les også: Rubio skulker Nato-møte: – Norge og Europa plassert ved barnebordet
Mange syrere ble sendt på flukt da Syria ble kastet ut i en langvarig og blodig borgerkrig i 2011.
Framtiden for Syria så plutselig noe lysere ut etter at opprørere tok over hovedstaden Damaskus og Bashar al-Assad flyktet til Moskva.
Asylbehandling stanset
Behandlingen av asylsaker fra Syria ble stanset dagen etter regimefallet 8. desember i fjor. UDI sier de følger situasjonen i Syria tett gjennom dialog med blant annet andre europeiske land og Landinfo.
– Asylsaker fra Syria er stilt i bero, og vi har ikke behandlet noen saker etter regimets fall. Derfor kan vi heller ikke si hva vår asylpraksis for Syria er nå. UDIs praksis er noe som utvikler seg over tid, og vi kommer uansett til å vurdere den enkeltes beskyttelsesbehov i alle saker, sier Pedersen.
Les også: Kina advarer i ny «hvitbok»: Jungelens lov som gjelder
Fakta om situasjonen i Syria
* Assad-familiens lengesittende regime i Syria, ved president Bashar Al-Assad, ble avsatt 8. desember 2024 av syriske opposisjonsstyrker, ledet av Ahmed al-Sharaa.
* Regimeskiftet skjedde etter nærmere 14 år med krig og konflikt og Syria sliter med store samfunnsmessige utfordringer:
* Nesten en tredel av alle boliger er enten helt ødelagt eller påført store skader.
* 7 millioner er internt fordrevet, noen av dem som følge av vold og konflikt de siste månedene.
* Tre av fire innbyggere er avhengig av nødhjelp.
* Sikkerhetssituasjonen er ustabil både langs kysten, i sør og i nordøst, med angrep både mot sivile og hjelpearbeid.
* Befolkningen består av: Arabere 50 prosent, alawitter 15 prosent, kurdere 10 prosent, levantinere 10 prosent, andre (assyrere, armenere og flere) 15 prosent.
* Religion: Sunnimuslimer 74 prosent, alawitter, sjiamuslimer og andre muslimske minoriteter 13 prosent, ulike kristne retninger 10 prosent, drusere 3 prosent, og noen få jøder.
* Innbyggertall: 25.620.427 (2025)
Kilder: FN, NTB
50.000 til Norge
UDI opplyser til Nettavisen at det er om lag 50.000 syrere som har enten statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse.
Opp mot 29.000 syrere har fått norsk statsborgerskap siden 2011.
– I tillegg til disse er det rundt 20.900 syrere som i dag enten har permanent oppholdstillatelse eller midlertidig oppholdstillatelse. Av de 20.900 har om lag 17.200 midlertidig tillatelse, og om lag 3700 har permanent tillatelse, sier Pedersen.
Les også: Bygger Europas sterkeste hær
FEIRER: Syrias president Ahmed al-Sharaa hilser til folkemengden i Aleppo under feiringen av ettårsdagen for å ha tatt kontroll over den nordlige byen i slutten av november i fjor.
Foto: BAKR ALKASEM
– Hørt at flere har reist frivillig
Noas (Norsk organisasjon for asylsøkere) sier til Nettavisen at de er kjent med tilfeller hvor syrere har reist hjem uten assistert retur.
– Vi har hørt at det også er mennesker som uavhengig av vedtak har reist tilbake til Syria helt spontant og frivillig etter 8. desember i fjor. Men vi har dessverre ikke noen tall. Vi har ingen formening om det er fire eller førti personer, sier generalsekretær Mads Almaas i Noas til Nettavisen.
Justis- og beredskapsdepartementet skal foreta en ny vurdering innen 24. desember om det er forsvarlig å gjenoppta saksbehandlingen av syriske asylsøknader, eller om de skal forlenge berostillelsen.
– De har sagt at de skal ta en beslutning innen julaften. Da forventer vi at behandlingen av syriske asylsøknader blir gjenopptatt og at de får en realitetsbehandling av saken sin, sier Almaas.
NOAS: Mads H. Almaas er generalsekretær i NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere.
Foto: Francesco Saggio (NO)
– Enda mer sårbare nå enn før
Almaas sier situasjonen for minoritetsgrupper kan ha endret seg på grunn av regimeskiftet i Syria.
– I lys av den nye politiske situasjonen i Syria kan det godt være mennesker som med fordel kan reise tilbake, men som ikke kunne det for ett år siden. Men enkelte minoritetsgrupper kan være enda mer sårbare nå enn før, sier Almaas.
– Dette handler mye om hvilken etnisk minoritetsgruppe man tilhører. Avhengig av om du er sunnimuslim, alawitter eller druser kan situasjonen din være veldig annerledes i dagens Syria enn det var for ett år siden, sier Almaas.
Les også: Avslørt av lekkasje: Instruerte hvordan Putin bør smigre Trump
RØMTE TIL PUTIN: Syrias president Bashar al-Assad sammen med Russlands president Vladimir Putin i Moskva i juli 2024, bare noen måneder før Assad-regimet falt 8. desember samme år. Assad fikk eksil av Putin.
Foto: Valery Sharifulin
– Hvordan står det til med syrere i Norge som fortsatt venter på å få sine asylsaker behandlet, Almaas?
– Vi har merket pågang i den forstand at berostillelsen skapte stor usikkerhet for dem. Da kan ikke vi si så mye mer enn at de må vente til behandlingen gjenopptas. Det er en vanskelig situasjon for mange av dem, og spesielt for dem som har ventet en stund. Noen har ventet i tre år, og for dem har dette vært krevende, sier han.