Ny studie avslører skjevheter i spesialpedagogisk støtte til barn med vansker.
Oppdatert fredag 5. desember kl. 08:35
- Ny studie avslører at mange barn med tydelige vansker ikke får nødvendig spesialpedagogisk støtte.
- Barn med språkvansker utgjør den største gruppen som får støtte, men får færre timer.
- Barn med atferds- og oppmerksomhetsvansker har lavest sannsynlighet for å få ekstra støtte.
- Forskerne etterlyser mer spesialpedagogisk kompetanse i barnehagene.
Vis mer
– Det mest oppsiktsvekkende er hvor mange barn som har tydelige vansker, men som likevel ikke får hjelp.
Det sier forsker Louie Lei Wang ved Institutt for spesialpedagogikk, ved Universitet i Oslo, i en pressemelding.
Den fersken studien tar for seg hvilke utfordringer som har økt sannsynligheten for å få spesialpedagogisk assistanse. I tillegg undersøker den hvor mange timer med støtte barna får.
Studien bygger på data fra over 41 000 femåringer fra Mor, far og barn-undersøkelsen, MoBa.
Det er SpedAims, Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som står bak forskningen.
Prioriteres – men får minst tid
I studien kommer det frem at barn med språkvansker er den største gruppen som får spesialpedagogisk støtte. Denne gruppen utgjorde hele 35 prosent av barna som mottok hjelp.
Forskeren begrunner det med at norske barnehager vektlegger språk og inkludering. Han forklarer at det finnes mange kartleggingsverktøy for språk, men få for atferd og andre utviklingsområder.
Likevel viser studien at barn med språkvansker får færre timer enn barn med andre vansker.
– Antallet barn med språkvansker er stort, og antallet spesialpedagoger er begrenset, forteller Wang.
Kombinerte vansker får mest støtte
Omtrent ni av ti barn med språk- og utviklingsvansker får støtte. De har også størst sjans for å få hjelp, ifølge studien.
– Disse barna har ofte mer alvorlige vansker, og funnene viser at PP-tjenestenePP-tjenestenePedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en kommunal tjeneste som gir råd og veiledning til skoler og barnehager om barn med spesielle behov. tar hensyn til alvorlighetsgrad når de prioriterer det, forklarer Wang.
Kan bli oversett
På den andre siden er det barn med atferds- eller oppmerksomhetsvansker som har lavest sannsynlighet for å få ekstra støtte.
Ifølge Wang kan selve barnehagekulturen bidra til at slike vansker forblir skjult.
– Den lekbaserte, barneorienterte praksisen i norske barnehager kan faktisk maskere atferdsproblemer. Små barn er ikke ferdig utviklet når det gjelder oppmerksomhet og selvregulering, forklarer han.
– Det kan være vanskelig å skille mellom barn som bare er umodne og barn som har mer alvorlige vansker, legger forskeren til.
Han forklarer at det finnes få gode og brukervennlige kartleggingsverktøy for barns atferd i barnehagealderen.
– Alt dette gjør at barn med atferdsvansker lettere blir oversett, avslutter Wang.
Behov for styrking av tidlig innsats
Forskerne bak studien mener Norge må satse mer på spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen, flere spesialpedagoger og klarere retningslinjer for kartlegging og oppfølging.
– Mange barnehagelærere får lite undervisning i spesialpedagogikk i utdanningen. Å inkludere mer kunnskap om vurdering og tidlig innsats i barnehagelærerutdanningen er en god start, forklarer Wang.
Han understreker at det er behov for å gjennomgå det spesialpedagogiske systemet.
– Systemet er svært kostbart, men spesielt i skolen ser det ikke ut til at vi greier å implementere dette på en måte som gir gode effekter, forklarer forskeren.
– I barnehagen har spesialpedagogisk hjelp til dels gode effekter, men det er få barn som får dette tilbudet, avslutter Wang.